Økologisk mat
Du blir ikke sunnere av økologisk mat
For helsa er forskjellene svært små, viser forskning.
Økologisk mat
Økologisk matproduksjon er bærekraftig fordi det gir liten skade på jordsmonnet og opprettholder den naturlige variasjonen av planter og dyr. Dyrevelferd står også sentralt i økologisk matproduksjon, ved at dyr får bevege seg fritt både utendørs og innendørs på større arealer. Motsatt, så er ikke-økologisk matproduksjon høyt industrialisert. Dette fører blant annet til masseproduksjon av varer, som går på bekostning av fremtidens mangfold av planter og dyr.
- Økologiske produsenter velger for eksempel plantesorter som er mer motstandsdyktige til stress, som angrep av insekter og mikroorganismer, mens konvensjonelle produsenter tar mer hensyn til størrelsen på avlingene og holdbarhet ved lagring, sier Gerd Holmboe-Ottesen, professor ved avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.
Økologisk mat er ikke bare en bestanddel av et litt dyrere og mer trendy kosthold. Det er også en del av et miljøvennlig og bærekraftig kosthold.
Forvirring
Helseeffekten av økologisk mat er imidlertid diskutert bredt, og forskningen sår forvirring.
- Studier utført på dyr, er ikke nødvendigvis gyldige for mennesker, sier Gerd Holmboe-Ottesen, professor ved avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.
Sprøytemidler og konserveringsmidler
Reidar Andestad i Oikos, en interesseorganisasjon for økologisk mat og produksjon, er fast bestemt på at økologisk mat virkelig er bedre for helsen din.
- Det brukes ikke sprøytemidler i økologisk mat, og nesten ikke kunstige konserveringsmidler, som ulike E-stoffer. Bruken av dette slår negativt inn på helsen, og med tanke på at grenseverdiene for sprøytemidler og E-stoffer hele tiden forandrer seg, så må en ta det som et tegn på at store mengder av dette ikke er bra for oss, sier Andestad som legger til at flere sprøytemidler sammen forsterker effekten.
Vokser sakte og godt
Andestad legger den økologiske landbruksmetoden til grunn for å forklare hvorfor økologiske produkter også ernæringsmessig er sunnere.
- Økologiske planter vokser sakte, og på den måten tar de til seg mer næring i form av vitaminer og mineraler, sier Andestad.
Dette vises også i en studie fra Worthington (2001), hvor nivået av mineralene jern, magnesium og fosfor var høyere i økologiske- sammenliknet med konvensjonelle frukt og grønnsaker.
Bedre, eller like bra
Når det gjelder forskning, finnes det ingen entydige svar på helseeffektene av økologisk mat.
Studier av økologisk mat viser at de enten kommer ut i favør av økologisk mat eller viser ingen forskjell.
Denne konklusjonen har de også trukket i en dansk rapport fra Forskingsinsitutt for Human ernæring og i en nyere oversiktsstudie som ble publisert av Alan D. Dangour i det anerkjente tidsskriftet The American Journal of Clinical Nutrition i 2010.
Sistnevnte konkluderte med at det ikke finnes vesentlige forskjeller mellom næringsinnholdet i økologisk eller konvensjonelt produsert mat.
Økologisk jordbruk
- Regjeringen har som mål at 15 % av samlet jordbruksareal skal være økologisk innen 2020
- I dag utgjør samlet jordbruksareal omtrent 5 %
- Omsetningen av økologisk mat er på under 1 %
- I Norge blir under 5 prosent av det totale jordbruksarealet brukt til å dyrke økologisk mat
- Barnemat og gulrøtter troner innkjøpsstoppen av økologiske matvarer
- Meieriprodukter øker mest
Kilde: Statens landbruksforvaltning og oikos.no
Det franske Mattilsynet gjennomførte i 2009 en undersøkelse på økologiske matvarer. Konklusjonen var at økologisk mat inneholder flere vitaminer og antioksidanter, samt har et lavere innhold av tungmetaller og sprøytemidler enn ikke-økologisk mat.
Produksjonsmetodene og jordsmonnet varierer fra land til land, ifølge Holmboe-Ottesen.
Mer antioksidanter og vitaminer, mindre og bedre protein
I en studie publisert i Tidsskrift for den norske legeforening, som tok utgangspunkt i økologisk mat og produksjon i Norge, fant professoren også et høyere innhold av antioksidanter i økologisk mat.
Antioksidanter beskytter cellene i kroppen mot skader fra frie radikaler.
Holmboe-Ottesen har også påvist et høyere innhold av fettløselige vitaminer og omega-3-fettsyrer i animalske produkter.
Samt at innholdet av protein i økologiske matvarer er gjennomgående lavere, men proteinkvaliteten bedre.
I tillegg er fettsyrene i melk, kjøtt og andre produkter fra økologiske dyr mer gunstig.
Vanskelig å bevise helsefordeler
Holmboe-Ottosen legger derimot vekt på at ernæringseffekten en får av å observere mennesker som spiser økologisk mat, like godt kan komme av at de som spiser økologisk ofte er de som har en sunn livsstil ellers også.
I en artikkel i Norsk Tidsskrift for ernæring i 2006, konkluderer hun med at det finnes ingen gode kontrollerte forsøk på mennesker som kan vise til helseeffekter av å spise økologisk mat.
- En ser at planter har et økt antioksidantinnhold og proteinkvaliteten er god i økologiske matvarer. Dette er gunstig, men det behøver ikke å ha noen betydning helsemessig, dersom det konvensjonelle kostholdet inneholder tilstrekkelig av næringsstoffene som trengs for å sikre god helse, sier Holmboe-Ottosen.
Hun mener likevel det er noen såkalte sekundærstoffer i økologisk frukt og grønnsaker som kan hjelpe til å forebygge kroniske sykdommer.
- Enhver økning i inntaket av disse stoffene, blant annet ved at frukt og grønnsaker dyrket på konvensjonell måte erstattes med økologiske, kan derfor være utslagsgivende, forteller Holmboe-Ottosen som legger vekt på at det trengs mer forskning omkring dette temaet.
Hvordan finner jeg økologiske produkter?
Begrepet "økologisk" er rettighetsbeskyttet. Dette medfører at alle økologiske produkter må godkjennes etter offentlig regelverk, i form av økologiforskriftene. Mattilsynet har gitt organisasjonen Debio rettighet til å godkjenne og gjennomføre kontinuerlige kontroller av økologisk mat i Norge. Debio Ø-merke er forbrukernes garanti på at produktet er økologisk produsert (www.debio.no).
Matvarekjedenes økologiske merker, i tillegg til varer som kun er merket Debio.
- Coop - Änglamark
- ICA - I love eco
- Rema 1000 - Gaea
- Kiwi - Go eco
Kutter prisene
Mange forbrukere mener at økologisk mat er for dyrt. Holmboe-Ottosen hevder at økologiske matvarer må bli dyrere, særlig hvis de også skal produseres lokalt for å tilfredsstille prinsipper om bærekraftig matproduksjon.
Mens Reidar Andestad i Oikos kan fortelle at mange økologiske matvarer nå er blitt billigere enn konvensjonelle produkter.
- Vi har utført en landsomfattende prisundersøkelse på økologisk mat i mai, og der var faktisk mange økologiske matvarer billigere enn ikke-økologiske matvarer. Dette kommer blant annet av at en rekke av dagligvarebutikkene har kuttet prisene, spesielt på økologisk barnemat og økologisk frukt og grønnsaker, forteller Andestad.
Han legger også vekt på at prisreduksjonen er med på å gjøre økologisk mat mer forbrukervennlig.
Druer har mest sprøytemidler
Hvilke matvarer er det viktigst å kjøpe økologisk?
- Få vet at druer er en av de matvarene som inneholder mest sprøytemidler. Pr. dags dato er det vanskelig å få tak i økologiske druer, men tørkede druer i form av rosiner er enklere å få tak i. Foreldre bør gi barna sine økologiske rosiner, oppfordrer Andestad.
Bærekraftig mat
Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Begrepet ble allment kjent etter Brundtlandkommisjonen i 1987.
For at et kosthold skal være bærekraftig, er det ikke nok at maten er dyrket økologisk.
Dette kjennetegner bærekraftig mat, ifølge World Wildlife Fund:
- Kylling, svin og viltkjøtt fra for eksempel elg, gir mindre klimagassutslipp enn storfekjøtt, og er derfor mer bærekraftig.
- Det er stor forskjell på fiskearter og sjømat. Noen fiskebestander er utsatt for overfiske, eller fiskes på en ødeleggende måte slik at korallrev knuses, og dyr og fisk drukner eller tas som bifangst.
- En kan enkelt vurdere bærekraften til frukt og grønnsaker i butikken ved å sjekke hvilket land disse kommer fra. Frukt som mango og banan er lite bærekraftig. Dette fordi mango og banan er transportert over lange avstander med fly til Norge. Flytransport slipper ut mye klimagass. Det mest bærekraftige vil derfor være i stor grad å spise norsk frukt og grønnsaker etter sesong, for eksempel bær om sommeren og epler og gulrøtter om høsten.
Styr unna
Breiflabb, hai og rokker, kysttorsk, norsk hummer, scampi, steinbit, sverdfisk, uer, ål.
Vær kritisk
Ansjos, flatøsters, laks (oppdrett), lange, kveite, rødspette, sjøkreps, torsk (oppdrett), ørret (oppdrett), tunfisk, utenlandske frukt og grønnsaker (banan, mango), storfekjøtt, melk og meieriprodukter.
Spis med god samvittighet
Blåskjell, kolje, kongekrabbe, makrell, reker, sei, sild, torsk, korn og kornprodukter, norsk frukt og norske grønnsaker, linser, bønner, kikerter, erter, viltkjøtt, svinekjøtt, økologiske kjøttprodukter, økologiske meieriprodukter, norskproduserte matvarer.
Kilde: World Wildlife fund
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Slik får du i deg nok vitaminer
Bær er like bra som slankepiller