Mindre tallerken = mindre mat
Er du en tallerkenrengjører?
En stor porsjon gir et overflødig energiinntak og øker risikoen for overvekt. Kjent kunnskap? Men ikke alltid like lett i praksis.
Slik kan du lure deg selv
Større porsjoner fører til et økt matinntak og energiinntak samt vektoppgang. Porsjonsstørrelsen er imidlertid en foranderlig faktor. Å lure seg selv kan være nyttig ved store middager, buffeer og ved andre fetende anledninger, men også når du ser på TV fordi da glemmer du at du spiser.
- Ta mindre på tallerkenen for å redusere porsjonsstørrelsen
- Forsyn deg flere ganger.
- Bruke mindre tallerken for å minske porsjonen.
- La maten synke mellom forsyningene
- La andre forsyne deg
- Skru av TV-en og konsentrer deg om måltidet
Gafler du i deg maten og stopper ikke før tallerken er tom risikerer du å spise for mye og gå opp i vekt.
Rensker tallerkenen
Om du forsyner deg med en mindre porsjon på en mindre tallerken, blir det lettere å kontrollere energiinntaket, spesielt om du en "tallerkenrengjører".
Øker porsjonsstørrelsen, forsetter du nemlig å spise tilsvarende mer. Det fører til et høyere energiinntak, særlig blant tallerkenrengjørerne. Disse rensker tallerken for mat selv om porsjonen øker og øker.
Det er særlig menn som er såkalte tallerkenrengjørere.
Klarer ikke å bedømme
Mange har vanskelig for å bedømme hva som er en passende porsjon og legger ikke merke til variasjoner i porsjonsstørrelse. Dette gjelder spesielt amorf mat, dvs. mat uten bestemt form eller strukturløs mat f.eks. makaroni med ost, gryteretter, grøt, potetstappe og mat du rett og slett kan gafle i deg.
Det samme gjelder mat i porsjonspakninger, f.eks. ferdigmat fra butikken, hurtigmat fra snackbarer, restaurantmat og takeawaymat. Denne type måltider vi har en tendens til å spise hele porsjonen uavhengig matlyst og metthet.
Les også:
Hva er egentlig en normal porsjon?
Størrelsen på en normal porsjon har økt de siste tiårene. Før brukte vi mindre tallerkener og glass. Nå har vi større tallerkener og dypere glass. Dette fører til at porsjonene øker.
Går du ut og spiser så kan du også forvente å få større porsjoner særlig om du kjøper hurtigmat.
Heftet Mål og vekt for matvarer fra 1989 oppgir en rekke standard porsjoner på både råvarer, drikke og måltider. Her er porsjonsstørrelsene for typiske middagsmåltider:
- Bearnés saus 25 g
- Biff 130 g
- Brun/hvit saus 75 g
- Dressing 3 ss
- Fet fisk (blåkveite, makrell (juli-september), brisling, sild, tunfisk, ål) 120 g
- Fårikål 300 g
- Gryterett 300-500 g
- Grønnsakblanding 125 g
- Kjøttkaker 150 g
- Kokt ris 150 g
- Kokte poteter 170 g
- Koteletter 120 g
- Kylling 200 g
- Lapskaus 500 g
- Lasagne 300 g
- Mager fisk (brosme, gjedde, hvitting, hyse/kolje, lange, lyr, rødspette, sei, steinbit, torsk, abbor 160 g
- Mellomfet fisk (kveite, laks, makrell (mai-juni), sik, uer, ørret 150 g
- Omelett 140 g
- Pannekaker 280 g
- Pizza 350 g
- Pølser 150 g
- Rent kjøtt 100-160 g
- Risgrøt 350 g
- Råkost 100 g
- Sjysaus 50 g
- Stappe og stuing 150 g
- Suppe 500 g (som egen rett)
Les mer på:
Denne saken ble første gang publisert 01/12 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.