- Jeg trodde følelser var et tegn på svakhet

Kathrine var topptrent til å hevde seg i konkurransesamfunnet: Høyt utdannet, en skarp penn, gode analyser. Hun ble lest, sett og hørt.

– Der og da var jeg kjempefornøyd. Jeg var en lykkelig kommentator. Skråsikker. Ufeilbarlig. Sint. Klandrende. Man kan lett få et skrudd selvbilde av å ha en slik talerstol som jeg hadde, sier forfatter og journalist Kathrine Aspaas (52).

Posisjonen hun hadde gjorde noe med selvbildet hennes.

- Det var ikke mye takknemlighet å spore. Jeg var nok ingen utpreget god lytter på den tiden, innrømmer hun.

Følelsene av sårbarhet, ensomhet og lengsel som hun av og til kjente på, skjøv hun fra seg.

– Jeg trodde følelser var et tegn på svakhet, og tok på meg rustningen. Men så skulle det vise seg at det er stikk motsatt. Jeg er modigere nå enn jeg var før, og livet oppleves som rikere.

Vendepunktet kom på scenen

– Jeg kommer aldri til å glemme den opplevelsen: I salen satt det 400 publikummere. Jeg stod på scenen og skulle intervjue tre suksessrike forfattere om livets kraft, om modighet og sårbarhet.

Hun har aldri merket sin egen sårbarhet så tydelig som da.

- Jeg var singel, barnløs og hadde akkurat sagt opp jobben som finansjournalist og kommentator i Aftenposten. Jeg sa at det var så vidt jeg klarte å stå der på scenen.

Hun fortalte publikum om den begredelige tilstanden hun følte at hun var i: Om misunnelsen overfor de tre forfatterne, overfor søsteren sin som hadde alt her i livet, overfor publikum, som sikkert levde mye bedre liv enn det hun gjorde.

Responsen kom i form av et brak av en applaus. Folk reiste seg og ropte bravo.

– Da følte jeg hvilken kraft det ligger i å kle seg naken, snakke sant, stå der som den man er, og bli tatt imot av mennesker som også er sårbare.

Les også: Hun har fått en ny hverdag med el-sykkel:
- Stresser ned og får trent samtidig

Sa opp jobben og fant lykken

Etter denne opplevelsen for litt over ti år siden, var hun ikke lenger i tvil: Hun ville bruke tiden til å finne ut hvordan vi mennesker er skrudd sammen. Hva som skaper kontakt, hva som driver oss, hvordan glede seg mer og hvordan takle nedturer.

Nå hadde hun også tid: Hun hadde tatt sluttpakke i avisen.

Boka «Raushetens tid» kom i 2012 og argumenterer for at vi beveger oss mot en tidsalder preget av mer åpenhet og raushet. «Den emosjonelle revolusjon» kom i 2018 og handler om hvordan følelsene påvirker oss.

Jeg takker for livet

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Nå holder Kathrine kurs i emosjonell innsikt og styrke.

- I jakten på hva som skrur opp gleden hos oss mennesker - og hva som dreper den, kom jeg over takknemlighetsforskningen.

Denne forskningen har vært med på å forandre livet hennes.

– Det handler om å pense hjernen inn på et spor der den praktiserer aktiv takknemlighet. All forskning viser at vi blir roligere og mer harmoniske av det.

Med en gang hun kjenner at bekymringståka senker seg, praktiserer hun teknikken.

- Jeg takker for livet, for den vakre solnedgangen, for trærne, for gresshoppen som setter seg på hånden til en liten gutt og gjør dagens hans enda rikere, sier hun og innrømmer at det kan føles kleint.

- I hvert fall i starten, men snart vil man merke effektene. Når livet fylles med takknemlighet, er det som å ta korken av din indre champagneflaske! smiler hun.

Denne oppdagelsen ble en vekker for Kathrine:

– Å praktisere takknemlighet er å ta ansvar, og det gjør oss til snillere og gladere mennesker. Å være snill er en av de beste egenskapene et menneske kan ha.

- Og vi blir glade av å være rause, legger hun til.

Denne saken ble første gang publisert 25/09 2019, og sist oppdatert 25/09 2019.