- Jeg som bare var 15 år den gangen, trodde ikke at jeg klarte meg uten ham
Vanja Strøm (22) husker til punkt og prikke hva som hendte den dagen broren valgte å dø.
(SIDE2:)Joachim Stein Aassved var navnet på min storebror. Han ble født 12.11.87 og vokste opp i hjembygda vår Osen. Vi hadde ikke samme far, men samme mor. Samtidig så var vi ikke så veldig ulik hverandre heller. For all interesse fikk jeg gjennom han. Biler ble det i stedet for Barbie og musikken ble Slipknot i stedet for Aqua, skriver Vanja Strøm på sin blogg i innlegget "Historien om min bror".
Vanja var 15 år den gangen broren døde. Nå er hun 22 år gammel.
Bra at folk spør
- Jeg har tidligere skrevet ett innlegg om meg selv der det i korte trekk sto at jeg og min lillebror også hadde en storebror, bare at han ikke levde lenger. Da jeg plutselig havnet på topplista på blogg.no fikk jeg en god del spørsmål og folk begynte å dele lignende historier med meg, og det synes jeg er kjempebra, sier Vanja Strøm til Side2.
Den 23. juni 2007 valgte Joachim Stein Aassved å gå ut i garasjen hjemme. Der avsluttet han livet sitt.
Vanja beskriver sterkt i bloggen hvordan familien reagerte der og da. Selv sier hun at hun husker dagen til punkt og prikke, men at de to timene rett etter at de fant ham død, er uklare i tid.
Vanja sier til Side2 at hun skrev bloggen fordi hun ville fortelle andre at det er mulig å komme seg videre, men at enhver sorg tar sin tid.
Ingen skam
- Jeg har aldri hatt noen problemer om å fortelle venner om Joachim. Jeg delte ett innlegg for snart to år siden første gang, men jeg angra litt for jeg følte ikke at jeg var klar, så jeg sletta det. Men det er jo ingen skam å fortelle. Forhåpentligvis kan det jo hende at noen skjønner at å ta slike valg er vondt for etterlatte, sier hun.
Nettavisen-bloggeren Leif Knutsen skrev også tirsdag en mye lest blogg om sin egen opplevelse. I bloggen «Å tilgi en som tok sitt eget liv» forteller Knutsen om broren Eyolf som valgte å forlate verden i 1987.
Ingen indikasjoner
Knutsen visste at broren var syk. Men all statistikk viser at svært mange opplever at selvmordet kommer helt uventet.
Vanja Strøm forteller at familien ikke hadde noen indikasjoner på at Joachim ville ta livet sitt. Istedenfor skriver hun om en bror som var stormforelsket og som virket som han hadde det veldig bra.
- Nei, vi merket ingenting. Han var av den typen som stilte opp for alle og var i kjempehumør hele tiden. Man hadde det jo aldri kjedelig rundt han. Så det kom som ett kraftig sjokk, sier hun.
Snakker om det
Joachims død kastet Vanja ut i en stor sorg. Men i familien har de hele tiden snakket om det.
- Vi har vært åpne om det, og snakket sammen om det. Vi er nå bare fire stykk igjen, og for meg er de såpass verdifulle at jeg snakker heller en gang for mye med de enn to gang for lite, sier hun.
I bloggen forteller hun at det ikke finnes noen mirakelkur, og at hun oppfordrer alle som opplever det samme om å sørge på sin egen måte. Det finnes ingen oppskrift eller løsning.
- Like etter han døde, valgte jeg å starte hos en psykolog for på en måte å la foreldrene mine slippe å tenke på at jeg hadde det vondt. Men for en psykolog så handlet alt om den dagen det skjedde, i nesten to år. Det gjorde at jeg stengte meg mer inn for omverden og følte at jeg aldri kom meg videre. Når jeg bestemte meg for å slutte, så tok jeg én dag av gangen. Snakket med mamma på de dagene det var vondt og fikk støtte fra venner. I tillegg fikk jeg jo min datter og jeg fikk drømmejobben etterpå, så det ble jo gradvis bedre, sier hun.
- Aldri vært noe galt med broren min
I dag har Vanja Strøm det bra. Dødsdatoen 23. juni har i alle år vært en dag hun har valgt å være alene på. I år gikk det fint.
-Det har jo aldri vært noe galt med broren min. Han var en helt vanlig gutt som levde for biler, cross og kjæresten sin. Når han døde, så var alle ungdommene i bygda og venner av han andre plasser i sorg og stilte opp for hverandre. Han var av typen som satte fra seg dype spor og som man ble veldig fort glad i, sier hun.