Hjertet dundrer, adrenalinet pumper, magen kniper seg, det prikker i huden og brystet strammer seg til...

- Noen bruker timer på å sjekke om komfyren slått av

Tvangstanker: Hva er normalt og hva er sykelig?

Sykdommen kalles hypokondrisk lidelse. Den får deg til å føle du har sykdommer som du i realiteten ikke har. Redselen varer i minst et halvt år, og medisinske undersøkelser virker ikke beroligende.

Omtrent én prosent av befolkningen har hypokondrisk lidelse. De fleste behandles av psykologer eller psykiatere i og utenfor det offentlige helsevesen.

Hjelp med kognitiv terapi

Psykiater Ingvard Wilhelmsen har i 20 år behandlet personer med helseangst, såkalt hypokondri. Syv av 10 pasienter har god effekt av kognitiv terapi.

Kognitiv terapi er en behandlingsform med fokus på hvilke holdninger, tanker og adferd vi har.

- Følelser viktig, fordi de er koblet til tanker og holdninger. Hver gang vi tolker noe som farlig, reagerer binyrene med adrenalinproduksjon, slik at kroppen gjør seg klar for kamp. Binyrene sjekker ikke om vi har tolket verden riktig, det må vi gjøre selv. Dette fokuserer vi på i terapien, slik at pasientene blir klar over hvilke holdninger de har og kan sjekke om de hjelper dem i å nå målene sine, forklarer Wilhelmsen.

De rundt 100 pasientene han behandler i året har først fått behandling der de bor, uten å ha blitt friske. Ved Hypokonderklinikken får bergensere tilbud om fem timers behandling i løpet av seks måneder, mens utenbys pasienter får tilbud om to timer i løpet av to dager.

- Korttidsterapi har like god effekt som langtidsterapi, opplyser Wilhelmsen.

Alle skal dø - også du

Liv og død er det som særlig opptar pasientene. En viktig del av terapien er å ta stilling til om de er villige til å være dødelige, slik alt liv er.

- Dersom vi skal komme noen vei med behandlingen, må de akseptere at de er 100 prosent dødelige. Da trenger de ikke bruke kreftene på å sjekke om de er syke eller gjøre alt for å unngå sykdom, for å unnslippe døden. I stedet kan de bruke energien sin på å leve et godt liv før de dør.

- Hypokondri er kanskje noe som går over med alderen, når døden rykker nærmere?

- Det er ingen automatikk i dette. «Det passer ikke at jeg dør nå,» er en like stor problemstilling for eldre som for unge. I tillegg begynner jo eldre å få masse plager som er lette å feiltolke.

Angst er en venn i nøden

- Finnes det noen fordeler med helseangst?

- Litt angst bør vi ha. Angst er en venn i nøden, når vi er i fare. Du skal ikke spy blod, kjenne store kuler i kroppen eller ha knallsvart avføring og se det an uten å kontakte lege. Jeg er for angst. Men vi skal ikke spre rundt oss med angsten på en sånn måte at vi feiltolker og tror at ufarlige ting er farlige. Noen mennesker er litt for fininnstilt og tolker alt feil.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

- Kan medienes helsestoff gjør at flere blir hypokondere?

- Jeg tror ikke nøktern informasjon om helse og sykdom er farlig. Hvis du er hypokonder og leser om kreft, blir du redd uansett. Det er smart å være kritisk til informasjon, men det avgjørende er hva slags holdning du har til det du hører og ser. Sjekker du deg for alt, fordi du blir redd? Eller lar du være å lese noe som helst, fordi du ikke tør? Begge deler tyder på at du er «litt ute å kjøre».

- Noen har ikke innbilte sykdommer, men ekte og farlige sykdommer? Da er det vel naturlig å få angst?

- Det kan du si, men spørsmålet er likevel det samme, enten du har ekte kreft eller er redd for kreft: Hva skal du bruke tiden du har igjen til? Hvor mye tid og krefter skal du bruke på å bekymre deg for ting du ikke kan gjøre noe med? Skal du være redd absolutt hele tiden, eller skal du gi rom for glede? sier Wilhelmsen som i 2011 ga ut boken "Det er ikke mer synd på deg enn andre".

Ta testen

Denne testen kalles Whitely Index og har 14 spørsmål som kan være med på å avsløre om du lider av hypokondri eller ei.

Er du manisk, eller bare litt hyper?

- Å ha for høyt tempo er i ferd med å bli et samfunnsproblem.

De fleste nordmenn skårer under 30 poeng og hypokonderne vanligvis godt over 40 poeng, ifølge psykiater Wilhelmsen.

Nedenfor er en liste over spørsmål om helsen din. For hver av dem, sett et kryss for tallet som best beskriver hvordan du har det.

• 1= Ikke i det hele tatt
• 2= Litt
• 3= Moderat
• 4= Ganske mye
• 5= Svært mye

	1	2	Annonsørinnhold Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥 3	4	5
1. Bekymrer du deg mye om helsen din?
2. Tror du at der er noe alvorlig galt med kroppen din?
3. Er det vanskelig å glemme deg selv og heller tenke på andre ting?
4. Hvis du føler deg syk, og noen forteller deg at du ser bedre ut, blir du da irritert?
5. Blir du ofte oppmerksom på forskjellig ting som skjer i kroppen din?
6. Er du plaget med mye verk og smerte?
7. Er du redd for sykdom?
8. Bekymrer du deg mer over din helse enn folk flest?
9. Får du følelsen av at folk ikke tar sykdommene dine alvorlig nok?
10. Er det vanskelig for deg å tro legen når han/hun forteller deg at det er ingenting å bekymre seg over?
11. Bekymrer du deg ofte over muligheten for at du har en alvorlig sykdom?
12. Hvis du blir oppmerksom på en sykdom (via radio, TV, aviser eller noen du kjenner), blir du da redd for at du selv skal få den?
13. Synes du at du er plaget med mange forskjellige symptomer?
14. Har du ofte symptomer på en svært alvorlig sykdom?

Riktig fokus

Doktor Onlines egen psykiater, Nils Håvard Dahl, forteller at pasienten stadig ønsker å forsikre seg om at den ikke er syk eller på vei til å bli syk.

- Det eneste en hypokonder vil, er å få bekreftelse på bekreftelse på at den er frisk. Dette bør man som behandler styre unna, for det gjør ikke pasienten frisk, sier han.

Får du over 40 poeng på denne testen, er sjansen stor for at du er hypokonder

- Alle og enhver kan bli hypokondere, men spesielt noen kan drive det veldig langt.

Så lenge fokuset er rettet mot seg selv og innover mot kroppen, blir pasienten bare bli bedre til å finne opp nye type sykdommer. Her må det skiftes fokus.

- En hypokonder bør heller stille seg spørsmålene: Hva vil jeg få ut av livet? Vil jeg bruke hele livet mitt på å engste meg over en sykdom jeg ikke har?

Dahl understreker også for pasientene sine at tankenes kraft ikke kan avgjøre noe mellom liv og død. Det er det gener, flaks/uflaks og hva du bedriver tiden din med som gjør.

Denne saken ble første gang publisert 03/01 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.