Hver uke fotograferte kjæresten til Kari hvordan kreften merket henne
Det er blitt til fotoutstilling i Rådhuset i Oslo.
(SIDE2): - Vi tok bilder hver fredag, med unntak av de ukene jeg var innlagt eller for dårlig til å orke det. Til sammen fotograferte vi i over 70 uker. I tillegg ble jeg filmet av venninnen min gjennom hele behandlingen, sier Kari Wåle (35).
Resultatet er en foto-og filmutstilling som vises på Rådhusgalleriet i Oslo i forbindelse med Rosa sløyfe-aksjonen.
Kjente en klump i brystet
I 2013 fikk Kari en god klem av en tidligere studiekamerat. Hun fikk vondt, og kjente senere en hard klump i brystet.
- Det er klisjeen – at en klem kan redde liv, sier Kari og smiler.
Vi møter henne på Sentralen i Oslo. Hun drikker kaffe og spiser brødskive med brunost.
Etter klemmen går hun til legen. Hun blir raskt sendt videre, og kun èn måned etterpå får hun diagnosen. Kari dro på sykehuset sammen med kjæresten. På venterommet så de syke mennesker, mennesker som gikk gjennom cellegift. Mennesker som sa de var lei av behandling.
- Jeg sa til kjæresten min, tenk om jeg er som dem om ett år. Han svarte at det er jeg selvfølgelig ikke. Men fem minutter senere visste vi noe annet, sier hun og fortsetter:
- Allerede da de hentet meg på venterommet, skjønte jeg at det var dårlige nyheter. Vi kom inn til lege og sykepleier, og merket en alvorlig stemning. Men de er kjempeflinke og profesjonelle, de er vant til å gi denne beskjeden.
Les også Rosa Sløyfe-sakene:
- En overlevelsesmekanisme
Kari hadde tenkt gjennom sitasjonen på forhånd. Hun trodde ikke at hun hadde brystkreft, men skulle hun ta feil så ville hun gå rett i kjelleren. Men hun overrasket seg selv. Hun gikk ikke i kjelleren.
- Da beskjeden kom fjernet jeg meg helt, og jeg så plutselig hele situasjonen utenfra. Jeg kjente kjæresten min klemme meg hardt i hånda, men jeg fikk ikke med meg noe av det legen snakket om. Det er akkurat sånn man ser for seg at det er å få en slik beskjed. Helt jævlig, sier hun og fortsetter:
- Men det var merkelig, det kicket inn en ekstrem rasjonalitet fra starten av. Det er et sjokk som tar over, en slags overlevelsesmekanisme.
Samme dag som Kari fikk vite at hun hadde brystkreft, gikk hun tilbake på jobb. Hun driver produksjonsselskapet «Zacapa film» sammen med Linn Therese Amundsen. De står blant annet bak suksesserien «Tangerudbakken» som er blitt sendt på TVNorge.
- Hva skal man gjøre etter en slik beskjed? Jo, jeg dro på jobb. Linn og jeg kjøpte en flaske cava og hadde krisemøte. Vi skulle egentlig reise til Vietnam for å lage film med UNICEF uken etter, så vi måtte ta tak i ting. Vi var veldig rasjonelle.
Foruten å ordne det praktiske med jobb, ringte Kari til vennene sine. Noen gråt, andre var sterke. Selv gråt hun ikke den dagen. Sjokket tok over.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Screen9v2
En uke av gangen ...
Kari gjennomgikk cellegift-behandling. Behandlingen var i gang allerede fem dager etter at hun fikk diagnosen. Hun forteller at livet hennes ble snudd på hodet over natta, men at det føltes trygt at ting gikk så fort. Hun rakk ikke tenke over hva hun skulle gjennom.
- Jeg er nesten glad jeg ikke rakk henge med. Det eneste vi visste var at jeg kom til å endre meg mye. Siden kjæresten min er fotograf, og jeg jobber med dokumentarfilm, hadde vi en unik mulighet til å dokumentere det som skjedde. Kanskje vi kunne lage informasjonsfilm eller gjøre noe nyttig ut av det?
Kjæresten Dagfinn Hobæk tok fram kameraet. Hver fredag tok han bilder av samboeren. I 72 uker tok de bilder sammen, foruten de dagene Kari var for syk eller for sliten. Til tross for at det til tider var tungt og håpløst, gjaldt det å ikke tenke langt fram i tid.
- Jeg tror ikke jeg hadde plass til noe annet enn at det skulle gå bra. Også tror jeg at det er en mekanisme i hodet som gjør at du ikke har plass til å tenke fram i tid. Utstillingen heter «uker», det er fordi vi tok bilder ukentlig, men også fordi jeg bare klarte å forholde meg til en uke av gangen.
- Tanken på om jeg ville overleve var altfor langt fram i tid til at jeg klarte å forholde meg til det. Jeg tror det er slik kroppen fungerer, og det er bra, ellers tror jeg at man blir redd og motløs – hvis man forstår at man skal gjennom en behandling som varer i ni måneder. Da tenker man, nei det går ikke, men en uke av gangen går.
Følelser ved alvorlig sykdom
Kari håper utstillingen på Rådhusgalleriet kan være til hjelp for mennesker som er, eller har vært, rammet av kreft. Hun håper også det kan være nyttig for pårørende å få et innblikk i sykdsomsprosessen, for å kunne få en bedre forståelse av hva deres nære går gjennom.
- Når jeg i dag ser portrettene av meg selv, ser jeg et utall sinnsstemninger: Sårbarhet, kamplyst, håp, styrke, redsel, glede, frustrasjon og angst. Disse følelsene tror jeg mange erfarer i kontakt med alvorlig sykdom.
Nyter hvaredagen
I dag er Kari til kontroll hvert halvår. Om kort tid skal hun på treårskontroll. Hun føler at det er trygt, men håper at jo lenger tid det går, dets mindre vil hun tenke på sykdommen.
- Jeg tror det alltid kommer til å prege meg. På den måten at jeg vil alltid ha en frykt som er mye sterkere enn før for å få det tilbake, for å dø av det. Men og for å ikke leve, sier hun:
-Det å leve et normalt A4-liv er noe jeg strener etter. Det å ha en normal hverdag er det jeg nyter mest akkurat nå. Det er det beste som finnes, og det er så rart.
«Uker» stilles ut på Rådhusgalleriet fram til 18.oktober.
Les intervjuet med Andera, som har arvelig brystkreft, og se video:
«Nå er jeg klar. Dere kan fjerne de friske brystene mine»
Screen9v2
Denne saken ble første gang publisert 08/10 2016.