Helse
Hva skjer i kroppen når du stresser?
Stress i små doser er sunt og kan hjelpe deg til å prestere når det gjelder. Men hva skjer når du stresser konstant over lenger tid? Vi gir deg svarene!
Hva skjer egentlig i...
…hjernen
Hvordan hjernen vår påvirkes av stress, avhenger av hvor mye vi faktisk stresser. Kortvarig og akutt stress er normalt og kan ha positive effekter på hjernen.
Når hjernen oppfatter noe som farlig eller truende, skrur kroppen seg over i alarmmodus og det som kalles for det sympatiske nervesystemet aktiveres. Da produseres stresshormoner som adrenalin og kortisol som setter i gang stressresponsen i kroppen vår.
I små mengder bidrar dette til å gjøre oss mer skjerpet og dermed kunne prestere bedre, mens langvarig stress heller kan påvirke nervecellenes evne til å danne nye synapser, eller koblinger, og det har negativ effekt på blant annet læring og hukommelse. Så fort faren er over, går kroppen tilbake i hvilemodus.
Våre eksperter
Ragnhild Skari Iuell er utdannet lege og mindfullnessinstruktør. Hun har jobbet flere år på indremedisinsk avdeling Ullevål sykehus og har de siste 11 årene jobbet på Balderklinikken. I tillegg holder hun stressmestringskurs på Lovisenberg DPS (distrikts psykiatriske klinikk) og Modum Bad.
Wasim Zahid er lege og PhD.-spesialist i indremedisin og kardiologi. Han har tidligere jobbet på Rikshospitalet, og jobber til daglig på Drammen sykehus. Wasim er kjent fra NRK-programmet "Hva feiler det deg" og er i tillegg forfatter og aktuell med boken "Hjerte for hjertet".
…energinivå og humør
Lengre perioder med stress kan påvirke både energinivå og humør på flere måter. De fleste blir nok trette, gretne og slitne av lange, stressende dager.
Når vi stresser, er hjernen årvåken og bruker mye energi som blant annet kan føre til at vi blir slitne, bekymret og får problemer med å sove.
Hvis disse dagene fortsetter over tid, kan belastningen og uroen det fører med seg gjøre at vi glir over i en depressiv tilstand.
Les også: Hva skjer i kroppen når man spiser for lite?
…søvnen
Når vi stresser og kroppen er i alarmmodus kan det være vanskelig å falle i søvn og å oppnå god søvnkvalitet.
Kroppen er klar for å kjempe og vil skru ned på prosessene i kroppen som lar oss slappe av og bli søvnig. For å falle ordentlig til ro på natten er det viktig at hjernen tømmes for tanker og «kobler ut».
Har vi mange bekymringer og tanker i hodet, vil ikke kroppen klare å roe seg ned og vi får problemer med å sovne.
…konsentrasjon
Stress kan både øke og svekke konsentrasjonen. Over kort tid kan stresshormoner gjøre deg mer skjerpet og øke evnen din til å fokusere på oppgaven.
Dette er til god hjelp i det daglige når du for eksempel skal konkurrere eller prestere på en eksamen. Dessverre er disse effektene kortvarige.
Flakkende tanker og liten oppmerksomhet er vanlig ved kronisk stress, og dette kan igjen føre til både konsentrasjons- og hukommelsesvansker.
…hormonene
Når vi stresser, aktiverer hjernen flere hormonsystemer som bidrar til at kroppen skal kunne takle utfordringen vi har foran oss. Blant annet skiller kroppen ut adrenalin og kortisol som bidrar til at hjertet slår fortere, vi puster raskere, musklene fungerer bedre og vi blir oppmerksomme.
Kroppen gjør seg klar til å yte maksimalt og skrur ned mindre viktige funksjoner som fordøyelse, immunforsvar og evnen til å falle i søvn for å benytte energien til å kjempe.
Les også: Hva skjer i kroppen når man trener for mye?
…immunforsvaret
Som nevnt i forrige punkt skrur kroppen ned på funksjoner som immunforsvaret for å spare energi. Derfor er det kanskje ikke rart at kronisk stress er forbundet med hyppigere infeksjoner og sykdom. For eksempel er høye nivåer av stresshormonet kortisol forbundet med sykdom fordi hormonet forteller kroppen at immunforsvaret skal jobbe på et lavere nivå.
Da slutter cellene i immunforsvaret å respondere på betennelsene og virusene i kroppen og vi er mer utsatte for å bli syke. Men det er også tenkelig av stress påvirker livsstilen på en sånn måte at vi blir mer utsatt for sykdom.
…blodtrykk/puls/sirkulasjon
For mye stress over lang tid kan ha negative effekter på hjertet og blodtrykk. Når hjernen opplever stressende stimuli og sender signal til binyrene, produseres det adrenalin og noradrenalin som frigjøres til blodbanen. Disse stoffene påvirker hjertet og blodårene. Hjertet pumper raskere og hardere, og blodårene strammes.
Dette fører til høyere blodtrykk og puls. Ved kronisk stress kan dette by på problemer for hjertet og blodårene fordi hjertet slår for fort. På sikt kan det øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Denne saken ble første gang publisert 05/06 2019, og sist oppdatert 03/02 2020.
