NYRETRANSPLANTASJON:
Nina ga en nyre til ektemannen – på én betingelse
Det var en ting hun måtte sjekke først.
Morten Jutkvams (51) nyresykdom utviklet seg sakte og han ville helst ikke innrømme at han var syk.
Det satt også langt inne å skulle utsette kona Nina (52) for den omfattende operasjonen det ville være for henne å donere sin ene nyre.
– Jeg orket ikke tanken på å påføre Nina, som i utgangspunktet var frisk, en slik påkjenning, sier Morten.
- Det var jo jeg som var syk, sier han.
Han hadde også i bakhodet at det ikke kunne bli en match, fordi de to har ulike blodtyper.
Nyrefunksjonen hans var nede i ni prosent. Da det viste seg at Nina kunne være donor, var hun fast bestemt på at hun ville, selv om Morten først var motvillig.
– Jeg hadde bestemt meg tidlig i prosessen for å donere en av mine nyrer, men det var fortsatt noen undersøkelser som gjensto, sier Nina.
Det var imidlertid én ting hun ville sjekke først.
Kravet hun stilte var at barna skulle sjekkes. Og da det ble bekreftet at de var friske, ble endelig avgjørelse tatt.
Morten skulle ikke i dialyse og organkø, han skulle få en av Ninas nyrer
Fant spor i urinen
Ekteparet Nina og Morten Jutkvam bor på Ekeberg i Oslo. Hun er rektor på Oslos største barneskole, han jobber i NRK. De har tre barn sammen, 14, 20 og 24 år gamle.
Da Morten dimmet militæret i 1988, fant de spor i urinen under siste legesjekk.
– Jeg strøk på urinprøven, sier Morten med et smil.
Da moren hans ble nyresyk, ble det for sikkerhets skyld tatt en biopsi av Morten i 2002.
Prøven viste betennelse i cellene i nyrene, og Morten startet på medisiner. Disse skulle holde blodtrykket så lavt som mulig og forsinke utviklingen. Selv følte han seg aldri syk, men gikk til jevnlige kontroller.
I 2015 begynte prøvene å bli dårligere og Morten trengte andre medisiner for å holde sykdommen i sjakk. Da begynte de så smått å snakke om donasjon i fremtiden og eventuelt dialyse.
Aksepterte ikke at han var syk
Sykdommen forverret seg gradvis, men Morten ville ikke innrømme, hverken for seg selv eller andre, at han var syk. Han aksepterte at han ikke likte å gå tur og at han ble sliten av den minste ting.
Nina skjønte på sin side veldig godt at mannen ble sykere og sykere.
Slik blir du organdonor:
- Alle kan si ja til organdonasjon, det finnes ingen nedre eller øvre aldersgrense.
- Ved hvert enkelt tilfelle vil det utføres en omfattende medisinsk vurdering om hvorvidt organene egner seg for transplantasjon.
- Sykdommer som kreft, diabetes og ME utelukker ikke organdonasjon.
- Medisinbruk utelukker ikke organdonasjon.
- Nasjonalitet, etnisitet eller utenlandsopphold har ikke noe å si.
- Informer dine nærmeste om at du sier ja til organdonasjon. Det er de som skal bekrefte din vilje til legene, hvis organdonasjon skulle bli aktuelt.
- Du kan også fylle ut et donorkort (fysisk kort, app eller i kjernejournal).
(Kilde: Stiftelsen Organdonasjon
ved Cathrine Kildal)
Da han fikk bivirkninger med hovne ben, kløe og utslett, trodde ikke Nina et øyeblikk på Mortens forklaring om «allergi». Hun forsto at det var nyrene.
Til slutt var det ingen vei utenom. Morten måtte ha en ny nyre.
Les også: - Jeg tror han hadde bestemt seg for at det var den siste klemmen
Legens beroligende ord
Fra 50 prosent nyrefunksjon gikk det fort nedover for Morten.
– Jeg begynte med behandling for ikke å danne antistoffer, sier Morten, og innrømmer at det var en tung periode. Han ikke ville at noen skulle se hvordan han hadde det.
Nina forteller at de ble innskrevet på sykehuset en torsdag, men at de fikk permisjon i helgen og gikk på teater. Operasjonene skulle skje på mandag.
– Da vi sa ha det til barna søndag kveld, hadde alle det tøft. Det de hadde skjøvet foran seg var plutselig en realitet.
Nina ble operert først: Morten var veldig urolig før det var hans tur, men kirurgen beroliget ham:
– Kona di ble operert i denne salen, og det gikk veldig bra med henne. Nå er det din tur, sa legen.
– Da slappet jeg av og tenkte at de fikk bare sette i gang med meg også.
Nina kom hjem etter en uke, Morten etter ni dager.
I tiden etter operasjonen var det unntakstilstand i hjemmet, to foreldre som vanligvis er ganske aktive lå nå på hver sin sofa og så på TV.
– Der kommer han med supernyren
I romjulen samme år dro familien til fjells for å feire nyttår på Hafjell. Da ringte legen fra Rikshospitalet og sa at Morten måtte komme øyeblikkelig. Den siste prøven hadde vist antydning til avstøtning. Morten måtte få de første to medisindosene på Lillehammer sykehus.
Heldigvis gikk alt bra, men både Nina og Morten vet at avstøtning kan komme flere år etter transplantasjon.
– Jeg prøver å ikke tenke på det, sier Nina.
Hun forteller at Morten kom seg utrolig raskt, mens hun trengte et år på å bygge opp energien igjen.
– Nå er vi heldigvis tilbake der vi skal være begge to og det var fantastisk å få tilbake mannen min, smiler hun.
Morten må ta medisiner regelmessig resten av livet. Han må være forsiktig med sol, og har begynt å bruke caps. I tillegg må han være forsiktig med salt og ikke spise rått kjøtt eller rå fisk.
Morten er også med på et forsøksprosjekt med trantabletter til transplanterte.
– Når jeg kommer på kontroll, sier de bare «der kommer han med supernyren», ler Morten.
– For de omtaler Ninas fine, store, friske nyre som Rolls Roys-modellen, sier han stolt.
Nina forteller at de i den siste tiden før operasjonen levde i et vakuum.
- Ingenting kunne planlegges. Nå har vi fått tilbake et normalt familieliv, og det er utrolig godt. Vi har tre fantastiske barn, som også har tenkt og bekymret seg mye, derfor er det så deilig nå, når formen til alle er tilbake, og vi kan se på den tunge perioden med galgenhumor.
Les også: - Jeg trodde følelser var et tegn på svakhet
Legen om donasjon
1. Det mest grunnleggende som må undersøkes er at giver ikke har overførbar sykdom, det vil si infeksjonssykdommer som bakterie-, virus og soppinfeksjoner, eller kreftsykdommer.
2. Organenes egnethet og funksjonsevne undersøkes og vurderes ved blodprøver og røntgenbilder.
3. Visse stoffskiftesykdommer kan også overføres. Ved slike tilfeller brukes vanligvis ikke leveren.
4. Vevstype og blodtype kartlegges slik at man kan matche mot potensielle mottagere.
5. For levende givere må det i tillegg gjøres en grundig vurdering av helsetilstand slik at vi kan sikre at risikoen ved donasjon, både på kort og lang sikt, er minimal.
Når er det fare for avstøtning?
Rundt 20–30 prosent av pasientene kan oppleve en avstøtnings-episode. Hyppigheten er høyest de første månedene etter transplantasjonen, og avtar så gradvis.
Mottager må vanligvis bruke tre medikamenter resten av livet for at det nye organet skal fungere optimalt.
De fleste som gjennomgår en nyretransplantasjon i relativt ung alder, må regne med en ny transplantasjon etter 10–20 år. Nyre fra levende giver varer lengre enn fra avdød giver. De fleste som transplanteres med lever kan regne med å ha organet livet ut.
Kilde: Professor ved Institutt forklinisk medisin, UiO, Pål-Dag Line
Denne saken ble første gang publisert 06/11 2019, og sist oppdatert 11/11 2019.
