Humant papillomavirus (HPV)
Verdens vanligste kjønnssykdom
70 prosent smittes i løpet av livet.
Del på FacebookHPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i verden, og circa 70 prosent blir smittet med en genital HPV-infeksjon i løpet av livet (av de som er seksuelt aktive).
Men hva slags infeksjon er det egentlig, og hvor «farlig» er den?
Humant papillomavirus (HPV)
Humant papillomavirus (HPV) tilhører en gruppe DNA-virus som inngår i familien papovaviridae. HPV-infeksjon er globalt den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen vi har.
Noen av de typene HPV som smitter seksuelt er ufarlige og merkes ikke, mens andre typer HPV kan gi kjønnsvorter, celleforandringer og kreft. HPV smitter hovedsakelig ved vaginalt eller analt samleie, eller ved intim hudkontakt.
- For de fleste er en HPV-infeksjon ufarlig og går over av seg selv. De fleste som smittes av HPV vet ikke at de har hatt en infeksjon fordi den vanligvis ikke gir symptomer, sier Jeanette Stålcrantz, seniorrådgiver ved avdeling for vaksine, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
- Høyrisiko HPV-typer kan gi ulike former for kreft hos både kvinner og menn. En vet ikke hvorfor noen av dem som smittes av HPV får kreft, mens de fleste ikke får det, sier hun.
HPV-virus av høyrisikotype kan hos noen smittede forårsake en vedvarende infeksjon som på lang sikt kan føre til livmorhalskreft.
Vanligvis utvikler livmorhalskreft seg i løpet av circa 10-30 år. Uregelmessige blødninger kan skyldes kreft i livmorslimhinnen eller i livmorhalsen. Det er alltid viktig å utelukke at dette er grunnen til at man blør.
Også kreft i ytre kjønnsorganer hos kvinner og i endetarmskanalen hos begge kjønn er i hovedsak forårsaket av HPV. Kreft i penis og i munnhule og svelg kan ha sammenheng med HPV-infeksjon.
Forskjellige typer HPV
Det er likevel viktig å være klar over at det finnes flere forskjellige typer av HPV (bestemt på grunnlag av forskjell i arvestoffet DNA).
- Den ene gruppen HPV, hvor de fleste typer inngår, forårsaker i første rekke hudinfeksjoner, som vorter, fotvorter og så videre. Disse typene har ingen sammenheng med utvikling av kreft, men vortene kan være plagsomme og er vanskelige å behandle. Disse overføres stort sett via direkte kontakt, eventuelt via håndklær og lignende, sier Miklos Degré, dr.med. spesialist i mikrobiologi, som er ekspert på Doktor Online der han blant annet svarer på spørsmål om kjønnssykdommer.
- Den andre gruppen HPV, som blant annet innehoder typene 16, 18, 31, 33 og 45 og noen andre har klar sammenheng med utviking av visse kreftformer, i første rekke livmorhalskreft, kreft i svelget (larynx) og munn. Disse typene overføres i første rekke via seksuell kontakt, forklarer han.
DETTE FOREBYGGER HPV
Kondom: Kondom gir en viss beskyttelse, men vil mange ganger ikke dekke alle infiserte områder, og gir ikke full beskyttelse mot HPV-infeksjon.
Cytologiske undersøkelser: Denne undersøkelsen skal forhindre utvikling av kreft i livmorhalsen ved at forstadier til kreft, såkalte celleforandringer på livmorhalsen, oppdages og behandles. Kvinner i aldergruppen 25-69 år anbefales å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Kvinner som er yngre enn 25 år anbefales ikke rutinemessig celleprøve fordi HPV-infeksjoner og lettgradige celleforandringer er vanlige hos unge kvinner, men de går som regel over av seg selv.
Per i dag er det ingen metode til å forutsi hvilke celleforandringer som kan utvikle seg videre til kreft. Derfor behandles alle norske kvinner med påviste alvorlige celleforandringer, selv om mange av disse aldri vil utvikle kreft.
HPV-vaksine: Det er utviklet to vaksiner mot HPV-infeksjon. Vaksinen består av kunstig fremstilte partikler som likner deler av overflaten på ekte HPV-virus. Vaksinen er ikke levende, inneholder ikke virusarvestoff og kan ikke gi HPV-infeksjon. HPV-vaksinen beskytter mot HPV type 16 og 18. Dette er de to typene som oftest gir livmorhalskreft (ansvarlig for 70 % av tilfellene). Én av vaksinene (Gardasil) beskytter også mot HPV type 6 og 11, som forårsaker 90 % av alle kjønnsvorter (kondylomer).
(Kilder: Smittevernboka, Folkehelseinsituttet/fhi.no)
Gentester finnes i flere varianter, og kan fortelle om arveanlegget gjør at man har stor fare for å utvikle alvorlige, arvelige sykdommer.
Ingen behandling for HPV
90 prosent kvitter seg imidlertid med HPV-infeksjonen selv, ifølge Smittevernboka. Men betyr det at man kan satse på at den går over, dersom man skulle være smittet?
- Det er ingen behandling for HPV-infeksjon. I de fleste tilfellene forsvinner infeksjonen av seg selv uten å gi symptomer, sier Stålcrantz.
- Bruk kondom, det gir en ganske høygradig beskyttelse. Det er viktig at kvinner med HPV-infeksjon blir fulgt opp med celleprøve og HPV-test. Søk lege om du merker noe unormalt, for eksempel blødninger, smerter, eller andre symptomer, sier Degré.
Kan du de 12 kondomreglene? Korrekt kondombruk er mer komplisert enn du tror.
- Ved symptomer fra underlivet anbefales gynekologisk undersøkelse hos lege. Det er imidlertid viktig at alle kvinner i alderen 25-69 år tar imot tilbudet om celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år, sier Stålcrantz.
HPV-vaksine
Det finnes også en vaksine (Gardasil) som beskytter mot HPV type 16 og 18 som er årsak til 70 prosent av livmorhalskreft. Vaksinen beskytter også mot to typer HPV som forårsaker kjønnsvorter.
Vaksinen beskytter også mot kjønnsvorter forårsaket av HPV.
- Vaksinen er nå godt utprøvd og den synes å gi en god beskyttelse mot infeksjon med disse typer, sier Degré.
- HPV-vaksine anbefales til jenter og unge kvinner for å forebygge livmorhalskreft forårsaket av HPV-infeksjon. Vaksinasjon kan også være aktuell til menn ved spesiell risiko for HPV-assosiert kreft (for eksempel menn som har sex med menn), sier Stålcrantz.
Når det gjelder HPV-vaksine, viser Stålcrantz til masseundersøkelsen mot livmorhalskreft som har vært landsdekkende i Norge fra 1995. Vaksinen ble en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 for jenter på 7. klassetrinn.
- Men vaksinen gir ikke 100 prosent beskyttelse. Blant annet fordi vaksinen ikke inneholder alle typer som kan av og til medvirke til kreftutvikling, kun de hyppigste. Det er også beskrevet endel lokale bivirkninger, men ingen alvorlige bivirkninger, sier Degré.
Teste seg for HPV?
Mange vil naturligvis lure på om det er mulig å sjekke om man har HPV i kroppen.
Er det mulig, og kan en teste seg for HPV-infeksjon på lik linje som f.eks. klamydia?
- I Norge anbefales HPV-test til kvinner som har fått påvist celleforandringer i celleprøven, sier Degré.
HPV-vaksine kan også tas etter seksuell debut. Om du eventuelt skulle være positiv fra før av, så gjør det ingen forskjell hva gjelder vaksinering. Dersom du er seksuelt aktiv, har du fortsatt mulighet til å pådra deg smitte.
- Vaksinering påvirker ikke tidligere positivitet. Dessuten er du i tilfelle positiv bare for en type, ikke for de andre, som vaksinen inneholder, sier Degré.
LES OGSÅ:
Derfor bør damer droppe trusen
Ti tegn på at du er høysensitiv