Aluminium skader kroppen
Tenk deg om før du gjør dette
Summen av aluminium i kroppen kan bli for høy.
Kilder til aluminium
- Aluminium er et vanlig metall i jordskorpen. Det finnes derfor naturlig i frukt, grønnsaker, korn, frø og drikkevann. Aluminium brukes også i tilsetningsstoffer og i matkontaktmaterialer som gryter og aluminiumsfolie.
- I tillegg til det som finnes i maten, brukes aluminium også som virke- og fargestoff i kosmetikk. Ifølge en undersøkelse som NILU gjorde i 2010, inneholder de fleste antiperspiranter på det norske markedet aluminiumklorohydrat. Også kosmetiske produkter som leppestifter, lipgloss og tannpasta mot misfarging av tenner inneholder ofte aluminium.
- Kroppen har ikke behov for å få tilført aluminium.
Kilde: Risikovurdering av aluminium i næringsmidler og kosmetiske produkter i den norske befolkningen/VKM
Aluminium er et metall som finnes i mange matvarer, i enkelte legemidler, tilsetningsstoffer, kosmetikk, kosttilskudd, tatoveringer, emballasje og kjøkkenredskaper.
I små doser går det bra, men får du i deg for mye aluminium kan det være skadelig for kroppen.
Kan skade nervesystemet
Forsøk på rotter og mus har vist at metallet kan gi skader på nervesystemet og reproduksjonsevnen hos dyr, skade testiklene og forårsake lav sædkvalitet.
Tidligere risikovurderinger har også vist at et høyt opptak av aluminium kan være skadelig for mennesker.
- Hos rotter og mus kan langvarig inntak av aluminium gi skader på nervesystemet både i avkom og voksne dyr. De negative effektene funnet i dyreforsøk kan ikke overføres direkte til mennesker. Men funnene er en indikasjon på at for store doser av aluminium kan være skadelig, sier Heidi Amlund, medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghets faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester.
- Selv om sammenhengen mellom aluminiumeksponering og utvikling av Alzheimers ikke er vist, diskuteres dette stadig.
Risikovurdering
Allikevel råder Mattilsynet forbrukerne til å være varsomme med inntaket av aluminium.
Summen vi får i oss gjennom kosmetikk, enkelte legemidler, mat og kjøkkenredskaper kan nemlig gi økt forekomst av aluminium i kroppen.
- Vi advarer mot å få mer aluminium i seg enn det som er ansett som trygt. I høye doser kan langvarig inntak av aluminium gi skader på nervesystemet både i avkom og voksne mus og rotter. Negative effekter på forsøksdyr kan ikke overføres direkte til mennesker, men det er en indikasjon på at for store doser av aluminium kan være skadelig, understreker Julie Tesdal Håland, rådgiver i Mattilsynets seksjon omsetning til forbruker.
I fjor gjorde Vitenskapskomiteen for mattrygghet en risikovurdering for Mattilsynet angående aluminium i mat, drikke og kosmetiske produkter.
Konklusjonen var at med at de som daglig bruker antiperspirant som inneholder aluminium risikerer å få i seg mer av metallet enn det som anses som trygt.
- Du risikerer å få i deg for mye når du bruker antiperspiranter som inneholder aluminium. Antiperspiranter er den største kilden til den aluminiumen vi får i oss gjennom kosmetikk, forklarer Julie Tesdal Håland.
- Beregningene viser at de som daglig bruker antiperspirant risikerer å få i seg mer aluminium enn det som er tolerabelt. Det er dog usikkert hvor mye aluminium kroppen tar opp, da det finnes få gode, vitenskapelige studier av hvordan kroppen tar opp aluminium gjennom huden, presiserer Heidi Amlund.
Hun legger til at befolkningen i gjennomsnitt ikke får i seg for mye aluminium gjennom mat og drikke.
- Beregningene viser at den norske befolkningen får i gjennomsnitt ikke i seg for mye aluminium gjennom mat og drikke. Men dersom man legger til kosmetikk, risikerer de som daglig bruker antiperspirant som inneholder aluminium å få i seg mer aluminium enn det som anses som trygt. Eksponeringen fra kosmetikk kommer i tillegg til eksponeringen fra mat og drikke.
Bakteriedrepende effekt
ACO Hud Norge selger deodoranter både med og uten aluminium.
Fagsjef Ingrid Fallet forteller at aluminium benyttes i antiperspiranter for å redusere svetteutsondringen og at firmaet forholder seg til myndighetenes anbefalinger.
- Vi har tillit til at de til en hver tid gjør vurderinger ut i fra helse og sikkerhet, sier hun til Klikk.no.
Vanlige virkestoffer er aluminiumssaltene aluminiumklorid og aluminiumklorhydrat.
Den svettehemmende effekten skjer ved at løsningen penetrerer i de ytre delene av svettekanalen der det dannes en geléplugg som hindrer svetten i å komme ut.
Aluminiumssalter har også en viss bakteriedrepende effekt som ytterligere demper forekomsten av vond lukt.
Fagsjefen understreker at svetten i seg selv er luktfri. Det er først når den kommer i kontakt med bakteriene på huden at det oppstår ubehagelig lukt.
- Er aluminium nødvendig for å hindre svettelukt?
- Nei, strengt tatt er jo ikke dette nødvendig for helsens skyld. Det handler nok mer om velvære og ønske om å ikke lukte svette. Her i Norden er antiperspiranter som hemmer svetteutsondringen mest benyttet, men det finnes også andre måter.
Kamuflere med parfyme
En annen metode for å unngå svettelukt er å benytte deodoranter som dreper bakteriene som forårsaker lukten.
- Vond lukt oppstår først når bakteriene starter nedbrytningen av fettsyrer og rester fra svetten som utsondres fra svettekjertlene. Ved denne metoden vil man svette som vanlig men det blir altså mindre eller ingen ubehagelig duft, forteller Ingrid Fallet.
En tredje variant er å dempe svettelukten ved å kamuflere med for eksempel parfyme.
Det er vanlig at denne metoden kombineres med de to andre metodene.
Også Lilleborg selger deodoranter med aluminium.
- Vi har registrert bekymringen som er kommet rundt aluminium i deodoranter. Aluminium motvirker svette og brukes i alle antipersipranter på markedet. Per i dag finnes ikke noe fullgodt alternativ til aluminiumssalter som aktivt stoff i antiperspiranter. I Lilleborg har vi satt i gang et prosjekt for å se om vi klarer å utvikle aluminiumsfrie alternativer, sier Malin Skar, leder for forbrukerservice hos Lilleborg.
Advarer mot overdreven bruk
En undersøkelse gjort av Synovate i 2012 viser at 67 prosent av norske menn og 85 prosent av norske kvinner bruker antiperspiranter hver dag.
Etter VKMs beregninger er eksponeringen av aluminium fra antiperspiranter 30-50 ganger høyere enn det man vurderer som helsemessig forsvarlig.
Opptaket kan være enda høyere for de som bruker antiperspiranter på barbert hud.
- Grenseverdien som er satt for aluminium er felles både for barn og voksne. I vår VKM-rapport hadde vi måletall for antiperspiranter og leppestift/lipgloss. Av disse var det antiperspirantene som inneholdt mest aluminium. I dyreforsøk har man funnet ut at aluminium tatt opp via mage/tarm kan føre til skader på nervesystemet, sier Berit Granum, seniorforsker ved avdeling for mat, vann og kosmetikk ved Nasjonalt folkehelseinstitutt til Klikk.no.
I risikovurderingen Mattilsynet publiserte i 2013 advarer de mot overdreven bruk av antiperspiranter med aluminium og de har derfor lagt press på EU for å få en europeisk regulering av aluminium i kosmetikk.
Aluminiumskjeler
Korn, kornprodukter, noen typer grønnsaker, drikkevarer som te og kakao og noen morsmelkserstatninger er av de viktigste kildene til inntaket av aluminium i den europeiske befolkningen.
Aluminium kan forekomme naturlig i maten, som en bestanddel i tilsetningsstoffer eller tilføres fra stekepanner, gryter og aluminiumsfolie som er i kontakt med mat.
- Aluminiumsgryter egner seg ikke for direkte kontakt med sure og salte næringsmidler. Det vil kunne reagere med kjelen og gjøre at du får økte mengder aluminium i maten, forteller rådgiver Julie Tesdal Håland i Mattilsynet.
Sure næringsmidler "trekker til seg" metaller, som aluminium, i større grad enn nøytrale næringsmidler.
Lager du basisk mat, vil derfor aluminiumsgryter egne seg fint.
Mattilsynets oppfordrer derfor forbrukerne til å begrense bruken av aluminiumskjeler når du lager sur og salt mat.
Rådgiveren legger til at produsenten av kjelen har plikt til å vurdere mulig helserisiko ved overføring av stoffer fra materialene som er benyttet til maten. De skal merke produktet dersom det er knyttet spesielle begrensninger til bruken av kjelen.
Heidi Amlund forteller at VKM har vurdert inntaket av aluminium fra kost og kosmetikk.
For kosmetikk så de på antiperspiranter, lipgloss, leppestift og tannkrem (for fjerning av misfarging på tennene). De har ikke vurdert det eventuelle bidraget av aluminium fra aluminiumsgryter til maten.
Vær obs på gamle kjeler
Julie Tesdal Håland i Mattilsynet forteller at alt av kjøkkenutstyr som selges i dag skal være trygge produkter. Dette er det et krav til i regelverket.
- Men sjekk gjerne om produktet har noen bruksbegrensninger, tipser hun.
Står det ingen bruksbegrensninger knyttet til sur og salt mat, så skal produktet i utgangspunktet kunne brukes til også denne maten.
Men har du arvet eller kjøpt aluminiumskjelen på loppemarked, bør du være spesielt oppmerksom.
- Har du en gammel aluminiumskjele du er usikker på, så er Mattilsynets råd å ikke bruke kjelen til sur og salt mat. Det samme gjelder aluminiumsfolie, som heller ikke er egnet til å være i kontakt med sur og salt mat, fastslår Mattilsynets rådgiver.
