Løk
- Nesten et universalmiddel for god helse
Derfor bør du spise mer løk.
Vil du holde deg frisk? Kast deg over løkbuntene.
De fleste kjenner til helsefordelene ved å spise hvitløk, som blant annet dreper bakterier og motvirker infeksjoner.
Visste du at også rødløk og gulløk, som kanskje er de vanligste løksortene vi har i kjøleskapet, også er fulle av vitaminer og næringsstoffer?
Forebygger hjertesykdommer
Kosttilskudd er en ekstraløsning som aldri kan erstatte næringsinnholdet i maten. Da er det mye bedre å proppe i seg matvarer som faktisk er rike på de gode næringsstoffene.
- Løk er nesten et universalmiddel for god helse. Den forebygger hjerte- og karsykdommer, reduserer blodtrykk og kolesterolnivået i blodet og beskytter mot flere krefttyper. I tillegg fungerer løk som et naturlig antibiotikum - den er bakteriedrepende og hevdes til og med å motvirke benskjørhet, sier Ingunn Vågen.
Hun er grønnsaksforsker ved Bioforsk på Landvik i Grimstad og har vært leder for forskningsprosjektet «Karbohydrater og polyfenoler i løk».
Prosjektet har tatt for seg bl.a. sammenhengen mellom sortsvalg, dyrkingsteknikk og høsteforhold og innhold av stoffer som er positive for helsen, alternative løktyper for å utvide bruksområdene for løk, og forsøk med virkningen av løk på biomarkører for hjerte- og karsykdommer i blod.
Løk har mange egenskaper
Løk
- Løk kommer opprinnelig fra Sentral-Asia, hvor den fortsatt vokser vilt.
- Kineserne dyrket løk allerede for 3000 år siden, og i de egyptiske pyramidene har man funnet bilder av løk.
- Løkfamilien er en plantefamilie som omfatter 30 planteslekter.
- Det finnes omtrent 600 arter.
(Kilde: Wikipedia)
Under forskningsdagene på Universitetet i Agder fortalte Vågen om løkens mange gode egenskaper.
- Jeg opplever at mange blir overrasket når de får vite hvor sunt det er å spise løk. I gjennomsnitt spiser en nordmann nå nærmere seks kilo løkvekster årlig. Til sammenligning får personer ved Middelhavet i seg fire-fem ganger så mye. Tradisjonell norsk mat inneholder lite løk, men vi begynner å bli mer internasjonale i matveien og forbruket er på vei oppover, opplyser forskeren.
Norske helsemyndigheter oppdaterer jevnlig sine kostholdsråd. Ved forrige gjennomgang ble det fortsatt anbefalt «fem om dagen».
Og de eneste matvarene som er nevnt spesielt innen kategorien frukt og grønt, er tomat og løkvekster.
- Det er hevet over enhver tvil at løk gjør deg godt. Med så mange helsemessige fordeler burde vi spise enda mer, mener Vågen, som likevel understreker at den aller viktigste grunnen til å spise mer av løkvekstene er den fantastiske smaken.
Så kan vi heller glede oss over at den gode helseeffekten er en ekstra bonus.
Unik grønnsak
Ernæringsfysiolog Lise von Krogh er også begeistret for løkens gode egenskaper. Hun påpeker at løkfamilien er unik av flere årsaker.
- Studier viser at løk kan forebygge kreft. Løken er en «stjerne» i så måte, og vi kan med fordel spise mye av de forskjellige variantene. Løktypene har en utrolig variasjon i smak, fra digre, supersaftige, milde løk til sterkere sorter som kan passe utmerket i en gryterett for eksempel.
- De organiske svovelforbindelsene gjør godt for hjertet og virker bakteriehemmende. Fruktanene, som er løkens lagringskarbohydrat, bidrar til god tarmhelse, utdyper von Krogh.
Hun anbefaler å øke løkmengden når vi lager mat, og gjerne prøve ut «nye» sammensetninger.
- Til frokost synes jeg smaker godt å ha en mild løk på toppen av en skive med leverpostei. Hvis jeg har dårlig tid, tilsetter jeg vårløk på ferdigmaten jeg serverer til middag. Ellers synes jeg det er nylig med sjalottløk i sauser. Det blir en helt spesiell aroma, tipser ernæringsfysiologen.
I Norge har det tradisjonelt sett vært mest vanlig å spise gul og rød kepaløk, hvitløk, noe sjalottløk og vårløk.
Det finnes imidlertid mange varianter av løk med ulike farger, størrelser og krav til vokseplass:
Borretaneløk
Borretane har samme farge som vanlig kepaløk, men er mye mindre og flatere i formen. Rå egner den seg godt både i salater og på hamburgeren. Selv om smaken er søt i rå form, blir løken enda søtere og mildere med varmebehandling. Varmen bryter ned de skarpe svovelstoffene.
Gul løk
Søt løk er en variant av den hvite kepaløken - spesielt søt og mild. Fargen er lys hvit med et svak gult skjær. Bruksområdene er de samme som vanlig kepaløk, men den er spesielt egnet hvis du skal spise rå løk. Den er nemlig mindre skarp og noe søtere enn de fleste andre løker.
Gul løk, også kalt gul kepaløk, er den vanligste løksorten og er en av våre mest brukte grønnsaker. Den gir aroma og krydrer maten og er uunnværlig i matlagingen.
Rå, gul løk har ofte en skarp smak og lukt, men hvis du lar den hakkede løken ligge i kaldt vann i ca 15 minutter, blir den mildere. Ved oppvarming brytes den skarpe smaken og lukten ned og løken får en søt og behagelig smak.
Hvit kepaløk
Hvit kepaløk finnes i mange fasonger, størrelser og styrkegrader. Den gir aroma og krydrer maten og er uunnværlig. Hvis du lar den hakkede løken ligge i kaldt vann i ca 15 minutter, blir den enda mildere. Ved oppvarming brytes den skarpe smaken og lukten ned og løken får en søt og svært behagelig smak.
Hvit kepaløk er godt egnet rå i salater, på smørbrød, hamburgere og i salsa.
Hvitløk
Vanlig hvitløk består av mange hvitløksfedd (båter) dekket av et tynt, hvitt papirliknende skall. Det finnes flere ulike sorter hvitløk med ulik størrelse og noe ulike smaksegenskaper. Dette er den hvitløken de fleste kjenner og bruker mest av. I oppskrifter er ofte mengde hvitløk som skal benyttes, angitt i fedd.
Kinesisk hvitløk
Kinesisk hvitløk består, i motsetning til vanlig hvitløk, av ett eneste stort fedd. Skallet kan være hvitt, rødfiolett, eller hvitt med lilla striper. Hvitløken skrelles og renses før bruk. Feddet kan kokes helt eller det kan skives, kuttes, finhakkes eller moses. Bruksområdene er identiske med vanlig hvitløk. I oppskrifter som krever mye hvitløk, er det lurt å bruke kinesisk hvitløk. Den er både enklere å skrelle og kutte.
Frykter du «hvitløksånde», kan du spise litt fersk persille eller timian. Imidlertid er den kinesiske hvitløken noe mildere i rå form.
Purre
Purre er lange og tynne løkstengler som sprer seg i grønne toppblader. Hele planten kan spises, men den grønne og den hvite delen har litt ulike egenskaper. Den hvite delen er den møreste og ofte betraktet som den beste. Den kan gjerne brukes i rå form. Den grønne delen bør derimot kokes og egner seg godt i supper og gryter. Den danner basis for suppekvasten sammen med blant annet timian og persille.
Rødløk
Rødløk, også kalt rød kepaløk, er søsteren til gul løk og en god erstatning i de fleste sammenhenger. Ikke minst når du ønsker litt mer farge i retten, som for eksempel i wok-en og i salater. Rød løk har en litt mildere og søtere smak enn den gule.
Hvis du lar den hakkede løken ligge i kaldt vann i ca 15 minutter, blir den enda mildere. Den blir også mildere og søtere ved oppvarming.
Salatløk
Dette er den største av alle løksorter du får kjøpt i Norge. Den selges kun fersk og har tykke lag av skall som er milde og søte. I forhold til de fleste andre løktyper er salatløken mild i rå form og har lite av den skarpe og rå løksmaken.
Salatløk er god i salater, på hamburgere og ellers til alt du ønsker å spise rå løk til. Den egner seg dårlig til steking i panne og grilling fordi den inneholder mer vann enn andre løktyper. Til wokking, der temperaturen er høy og steketiden kort, er den derimot godt egnet.
Sjalottløk
Sjalottløken er kanskje liten, men den er potent og sterk i smaken. Derfor er den ikke vanlig å spise rå. Etter varmebehandling derimot, er den virkelig en aromatisk løk med nærmest ubegrensede muligheter.
Sjalottløken har mindre syre og bitterhet enn gul løk. Den er derfor fin å bruke i retter hvor du vil ha en mildere løkaroma.
Blansjer (forvell) løken i maks ett minutt og legg dem over i isvann. Deretter kan du kutte litt av enden og enkelt klemme løken ut av det ytterste skallet. Hurtig, enkelt og helt tårefritt - i hvert fall inntil du skal finhakke dem.
Mild løk
Mild løk er en variant av den hvite kepaløken - spesielt søt og mild. Fargen er lys hvit med et svak gult skjær.
Bruksområdene er de samme som vanlig kepaløk, men den er spesielt egnet hvis du skal spise rå løk. Den er nemlig mindre skarp og noe søtere enn de fleste andre løker.
Vårløk
Vårløk er små løk som blir plukket før den er fullt utvokst. Det gjør vårløken mildere og mykere i konsistensen enn for eksempel purreløk. Selve løken er hvit, og den lange stilken er grønn.
Både løk og stilk kan spises. Den er mild i smaken og kan godt spises naturell i salater, vendes inn i lune potetsalater og finhakkes i dressinger.
Kilder: www.bama.no og www.bioforsk.no
Les også:
Slik får du i deg nok vitaminer