Hammertå

Dette gjør du med hammertå

Den kan heldigvis behandles.

HAMMERTÅ: Ifølge overlege Peter Aaser er hammertå vanlig, ikke farlig, og lett å behandle.
HAMMERTÅ: Ifølge overlege Peter Aaser er hammertå vanlig, ikke farlig, og lett å behandle. Foto: FOTO: Grethe Borchrevink
Først publisert Sist oppdatert

Har du en tå som er mer krokete enn syvende far i huset, og som atpåtil gjør at du får gnagsår på tåa?

Da har du trolig en hammertå som skyldes en feilstilling i tåledd, sier ortoped og forsker Grethe Borchgrevink.

– Tærne er ikke så ulike fingrene. Småtærne har tre ledd og det er sener over og under foten. Leddbånd og andre støttestrukturer rundt leddene kan svikte og gi feilstillinger, sier Borchgrevink til klikk.no.

Feil på leddet

Hun forklarer det som at det blir en bøy innerst i tåleddet.

- Her blir det trykk mot tuppen av tåa og mot leddet som presser opp. Det kan være smertefullt fordi det kan gi gnagsår på tuppen og oversiden av tåa, sier lege og spesialist i ortopedisk kirurgi, Peter Aaser.

- Feilstillingen kan være myk- og fastlåst. Om den er fastlåst har den stått så lenge at det har blitt slitasje og sammenvoksing i feilstilling, forteller Borchgrevink.

Er hammertå og klotå det samme?

- I ortopedien skiller man mellom hammertå og klotå, sier Borchgrevink.

Ifølge Borchgrevink er klotå bøy i begge de små leddene ytterst i tærne. Det er ved klotå i alle småtærne at en skal være oppmerksom på nervesykdommen perifer nevropati.

Ved perifer nevropati trekker senene mellom korte og lange muskler i tærne ujevnt, og det kan skyldes nedsatt funksjon i noen av nervene. Perifer nevropati, er en hyppig tilstand hos pasienter med diabetes.

Hammertær kan også komme med den vanlige fotlidelsen hallux valgus.

BEHANDLING AV HAMMERTÅ: Innleggssåle med pelotepute kan noen ganger rette ut tær, andre ganger er en forfots-«ortose» god behandling, sier Borchgrevink. Forfots-ortose er en slags «Tå-regulering», av modellerbart materiale som tilpasses for hvert enkelt tåproblem med hensikt å rette ut tærne og beskytte tå fra trykk.
BEHANDLING AV HAMMERTÅ: Innleggssåle med pelotepute kan noen ganger rette ut tær, andre ganger er en forfots-«ortose» god behandling, sier Borchgrevink. Forfots-ortose er en slags «Tå-regulering», av modellerbart materiale som tilpasses for hvert enkelt tåproblem med hensikt å rette ut tærne og beskytte tå fra trykk. Foto: Grethe Borchrevink

Behandling

Ifølge Aaser er hammertå vanlig, det er ikke farlig, og det er lett å behandle.

- I første omgang kan man forsøke med innleggssåler med god fremre pelott – en innleggssåle som bygger opp forfoten, for å forbedre tverrbuen i foten. Hvis ikke det hjelper, er operasjon neste. Da opereres det innerste leddet av tåen bort, slik at resten av tåen blir strukket ut, forteller Aaser.

Han legger også til at selv om det er en relativt lett operasjon, er rehabiliteringsperioden lang. Og det vil ta tid før pasienten ikke lenger merker plagene. Hammertå kan komme tilbake etter operasjon, men det er svært sjeldent.

Hos eldre mennesker er sårtilhelings-evnen dårlig, slik at komplikasjoner kan forekomme. Derfor bør operasjon unngås, forteller Borchgrevink.

Hun forklarer videre at de ikke opererer en hammertå før den er så smertefull og plagsom at det går ut over dagliglivet.

Hun mener at innleggssåle trolig ikke er beste behandling.

- Det finnes såkalte forfotsortoser som retter ut en myk feilstilling, sier Borchgrevink.

Forfotsortose er en behandlingsmåte der man lager en «lapp» av modellerbart materiale som tilpasses for hvert enkelt tåproblem.

- Den legges primært under tærne, retter dem ut og løser trykkproblemet. En fotterapeut hos oss kaller det tågebiss, forteller Borchgrevink.

Både menn og kvinner rammes

- Både kvinner og menn kan få hammertå, spesielt ved økt alder.

Noen fotformer er mer utsatte enn andre. For eksempel de med utbredt hulfot og bred forfot. Ellers er det vanskelig å si hvem som er utsatt for hammertær, sier Aaser.