Søvn og søvnregistrering
Advarer mot søvnklokke-fokus. Norsk ekspert har en klar oppfordring
Søvnregistrering kan gi dårligere søvn, hevder forskere. Søvneksperter mener vi bør ta søvnregistrering med en klype salt: – Kan være uheldig.
– Den biologiske kroppen er ikke tilpasset det moderne levesettet med høyt tempo og mye stimuli fra skjerm. Derfor har mange av oss underskudd av søvn og/eller dårligere søvnkvalitet, sier Aleksander Andersen ved Søvnklinikken til Klikk.no.
Bruken av smartklokker og aktivitetsbånd med søvnregistering øker raskt og gir en mulighet til å gi enkeltpersoner muligheter til overvåking av søvnmønsteret deres.
Det er imidlertid et økende antall pasienter som søker behandling for selvdiagnostiserte søvnforstyrrelser som utilstrekkelig søvnvarighet og søvnløshet på grunn av perioder med lett eller rastløs søvn observert på søvnsporingsdataene deres, avdekker en undersøkelse.
Andersen forteller at han har flere pasienter som har registrert søvnen sin på smartklokke, og deretter kontaktet ham.
– Smartklokker kan gi en fin indikasjon på hvordan søvnen har vært, men man bør ta slik søvnregistrering med en klype salt. I utgangspunktet gir ikke disse en 100 prosent eksakt måling av søvn, sier han.
– Jeg har hatt flere pasienter som har sagt at den har registrert lett søvn når de egentlig har vært våkne, eller motsatt, legger han til.
Men som regel har de som har kommet til ham, hatt et søvnproblem.
Mange pulsklokker og smartklokker kan kartlegge søvnen din.
Hvis man sover med klokken på, kan man om morgenen se på data klokken har samlet inn om hvor godt man har sovet.
Den viser en tidslinje med oversikt over søvnstadier og søvnkvalitet. F.eks hvor mye REM-søvn, oppvåkninger og lett søvn man har hatt. Flere av klokkene viser også en «søvnscore», basert på hva den har plukket opp gjennom natten.
Dårligere søvn
Etter å ha snakket med en rekke søvnforskere skrev New York Times en artikkel som påstår at søvnregistrering ofte kan gi dårligere søvn.
Forskerne sier søvnmålere kan forverre insomnia (søvnløshet) delvis på grunn av unøyaktig data, men også fordi dataen gjør brukere engstelige, som deretter gjør det vanskeligere å sovne, skriver Tek.no.
Andersen mener dette stemmer.
– Det er mange som blir altfor opptatt av å følge med på søvnregistreringen, og det kan gi uheldig utfall. Vi vet at når folk slutter å registrere søvnen sin, så slapper de mer av og sover bedre.
Han mener også at underbevisstheten vil kunne bidra til å overbevise oss at det smartklokken tilsier, faktisk stemmer.
– «Oi, du har dårlig sleep score eller våkner med kun 60 prosent kroppsbatteri» (body battery), tenker de, og deretter føler de seg dårligere, selv om man i utgangspunktet kanskje føler seg mer opplagt.
– Søvnregistrering lover for mye
Så, hvor korrekt er egentlig disse søvnregistrering, og hva forteller de oss?
– Det korte svaret er at disse klokkene lover mye mer enn de kan holde, sier søvnforsker ved Universitetet i Bergen, Bjørn Bjorvatn til klikk.no
– Klokken er jo plassert på håndleddet, og registrerer bevegelse. Mange av klokkene registrerer også puls, legger han til.
Men verken håndleddsbevegelser eller hjerteaktivitet (puls) har noe direkte med søvn og søvnstadier å gjøre, påpeker Bjorvatn.
– For å kunne si noe sikkert om søvnstadier (og søvn) må man registrere hjerneaktivitet. Søvn er tross alt noe som skjer i hjernen – ikke i håndleddet eller i hjertet.
– Når det er sagt, er det selvsagt en viss sammenheng mellom bevegelse, puls og søvn, og disse klokkene bruker kunstig intelligens etc. Så hvis du sover rimelig godt, er de ganske korrekte. Men: jeg ville aldri stolt på en slik registrering av søvnstadier, sier han.
Søvnregistrering med måte
I en uttalelse til New York Times sier en av Fitbits søvnforskere, Conor Heneghan, at de gir pålitelige estimater basert på algoritmer som selskapet har utviklet ved hjelp av maskinlæring i søvnlaboratorier.
Kombinert med pulsmåling og bevegelsesmønstre assosiert med forskjellige søvnstadier, skal det gi et godt bilde av hvordan man sover.
– Vi prøver å gi brukerne et verktøy for å forstå deres egen søvnhelse, uttalte Heneghan, skriver Tek.no.
Andersen mener det viktigste er å kjenne på kroppen hvordan man føler seg.
– Det er kun du som kan vite om du føler deg uthvilt eller ikke. Det er hvordan du føler deg som betyr noe, ikke hva målingen viser.
Klar oppfordring
Andersen ber folk om å droppe og følge med på søvnregistreringen dersom det tar for mye oppmerksomhet og man blir for opptatt av det.
– Alt med måte. Det kan være fint å bruke som en indikasjon på hvordan søvnkvaliteten er og det kan gi initiativ til å gjøre endringer i livet for å bedre søvnen.
Da råder han å følge med på søvnregistreringen periodevis.
– Du kan for eksempel følge med litt i to uker, derretter ta en pause og utføre noen tiltak som for eksmepel kutte ned på koffeinen, også følge med på den igjen etter det har gått noen uker.
– Da får du en pekepinn på om endringene har utgjort noen forskjell, sier Andersen.
Så mye søvn trenger du:
Skolebarn (6-13 år): 9–11 timer(Mindre enn 7 timer og mer enn 12 timer er ikke anbefalt)
Tenåringer (14-17 år): 8–10 timer (Mindre enn 7 timer og mer enn 11 timer er ikke anbefalt)
Unge voksne (18-25): 7–9 timer (Mindre enn 6 timer og mer enn 11 timer er ikke anbefalt)
Voksne (26 – 64): 7–9 timer (Mindre enn 6 timer og mer enn 10 timer er ikke anbefalt)
