- Fokuset på mat har ødelagt mange år av mitt liv

Mathilde Espeseth har hatt et anstrengt forhold til mat i over seks år.

«Mat skal ikke være godt, det skal være sunt» Slik tenkte Mathilde på mat i seks år.
«Mat skal ikke være godt, det skal være sunt» Slik tenkte Mathilde på mat i seks år. Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)
Først publisert

(SIDE2): Onsdag formiddag inviterte Villa Sult - Institutt for Spiseforstyrrelser og Mills til lansering av kampanjen de har kalt «Matro».

Formålet er å komme kostholdshysteriet til livs og en av dem som delte sin historie var Mathilde Espeseth (26).

 - Jeg tenker på mat så og si hele tiden, sier Mathilde fra scenen.

Hun trodde alle andre tenkte like mye på mat som det hun gjorde.

 - Selv om folk tenker mye på det skal det ikke være normalt, sier hun.

Nå er hun en av de som intervjues i den nye filmen «Matro» som du kan se under.

UNDER LANSERINGEN: Fra venstre: Ernæringsfysiolog Marte Gjeitung Byfuglien i Mills, Psykiater og professor Finn Skårderud, Side2-blogger Kristin Gjelsvik og Mathilde Espeseth.
UNDER LANSERINGEN: Fra venstre: Ernæringsfysiolog Marte Gjeitung Byfuglien i Mills, Psykiater og professor Finn Skårderud, Side2-blogger Kristin Gjelsvik og Mathilde Espeseth. Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

 - Ikke ofret mat en tanke før

 - Jeg plasserte all uroen i kontrollen over kroppen min. Jeg begynte å spise sunnere og trene og fikk et anstrengt forhold til mat, sier hun til Side2.

Hun forteller at hennes personlige historie gjorde at hun plasserte de vonde følelsene i den kontrollen hun kunne utøve på matinntak og strikt trening.

 - Frem til jeg var 20 år hadde jeg aldri ofret mat en tanke. Jeg kunne sette til livs en hel pizza hvis jeg ville, uten å tenke over det.

Da vekten gikk nedover opplevde hun å få mye positiv oppmerksomhet, særlig fra det motsatte kjønn. 

 - Jeg gikk ned 13 kilo og opplevde mye oppmerksomhet fra gutter, det ble en slags bekreftelse jeg trodde jeg trengte, forteller hun.

 - Det er viktig å snakke om følelser med barn og unge. Det er dessverre fortsatt tabu, sier Mathilde Espeseth til Side2.
 - Det er viktig å snakke om følelser med barn og unge. Det er dessverre fortsatt tabu, sier Mathilde Espeseth til Side2. Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

Mathilde gikk i kjelleren og snakket ikke så mye om de vonde følelsene hun bar på til verken venner eller familie.

 - Jeg taklet ikke det som ledet til det anstrengte forholdet jeg etter hvert fikk til mat og det å erkjenne at man har et problem er skummelt. I Norge er det også slik at få snakker om følelser og man skal liksom ikke be om hjelp. Vi er rett og slett et lukket folkeslag. Jeg endte med å si at jeg hadde det fint.

Screen9na04

På det mørkeste mørke ba Mathilde allikevel om hjelp og har nå funnet god hjelp i både nære venninner,familien, lege og en coach.

 - Jeg har tidligere gått til psykolog og det er bare ikke noe for meg.

Nå vil hun sette følelser på dagsorden ved å være med på kampanjen matro.

 - Jeg tror det er viktig å formidle at følelser ikke er et dårlig karaktertrekk. Vi må snu trenden og snakke med barn og unge om at det er greit å sette ord på følelser, for det er fortsatt tabu.

 - Du skal ikke ha dårlig samvittighet om du ikke spiser pizza med blomkålbunn på fredag, sier blogger Kristin Gjelsvik. Her sammen med Mathilde Espeseth.
 - Du skal ikke ha dårlig samvittighet om du ikke spiser pizza med blomkålbunn på fredag, sier blogger Kristin Gjelsvik. Her sammen med Mathilde Espeseth. Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

Psykiater og professor Finn Skårderud forteller at det første de gjør ved Villa Sult er å få folk til å slutte å si «Fint».

 - Vi spør gjerne tre ganger. Første gang sier folk gjerne at de har det fint, så sier de vet ikke og så svarer de gjerne; ikke fint.

 - Skaper seg en identitet utfra bekreftelser

Jeg kom uanmeldt hjem og hørte stemmer fra badet. Den ene var min manns
Pluss ikon
Jeg kom uanmeldt hjem og hørte stemmer fra badet. Den ene var min manns

Han er bekymret over den utviklingen man har vært vitne til de siste årene.

 - Jeg er genuint bekymra for det følelseslivet som skapes i sosiale medier. Man skaper seg en identitet utfra hvordan man blir møtt og bekreftet av andre, sier han til Side2.

Han forklarer det som Like-fenomenet.

 - Det å redigere og sensurere seg selv blir en slags selektiv livsløgn.

Han mener også at vi trenger mer åpenhet om de vanskelige følelsene og at den påpynta versjonen mange framlegger er en trend som ikke er latterlig, men helt reell.

Psykiater og professor Finn Skårderud ved Villa Sult - Institutt for spiseforstyrrelser mener det blir viktig å sette navn på nye fenomener.
Psykiater og professor Finn Skårderud ved Villa Sult - Institutt for spiseforstyrrelser mener det blir viktig å sette navn på nye fenomener. Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

 - Kvantifisering blir viktig, og det er ikke latterlig. Mer bilder på sosiale medier forsterker det overfladiske. Dette er nytt og gir trangere normer. Det å bare skulle få til vellykkede ting gir en ufrihet og prestasjon blir fort til presentasjon. 

 - Vil være unike ved å ligne på Fotballfrue

Han mener det blir viktig å sette navn på fenomener.

 - Det er paradoksalt at vi gjerne vil være unike, men måten vi prøver å være unike på er å ligne mest på Fotballfrue, sier han.

Formålet med kampanjen til Mills og Villa Sult er å sette konsekvensene av kostholdsforvirringen på dagsorden og bygge broer og allianser på tvers av politikk, helse, kultur og næringsliv i arbeidet mede å gi befolkningen et sunnere forhold til mat.

Vi skal altså slippe å leve så sunt at det er usunt.

 - Det er mange røster som forteller oss hvordan vi bør leve og det fremmer både bekymring og angst. Mange leser maten før de spiser den, forteller Skårderud.

 - Bloggere må slutte å gi kostholdstips

Side2-bloggeren Kristin Gjelsvik er også en av de inviterte, som ble intervjuet på lanseringen. Hun har den ekstremt populære bloggen StyleConnection, som følges av opp mot 20.000 hver eneste dag. Hun mener det er på høy tid å begynne å bekymre seg.

 - Det begynner å bli farlig! Jeg tenker spesielt på unge gutter og jenter som blir påvirket av oss bloggere særlig. Vi har et ansvar og det syns jeg vi må ta innover oss og ikke gi råd vi ikke har kompetanse til å gi, sier hun til Side2.

Kristin Gjelsvik skriver bloggen StyleConnection på Side2.
Kristin Gjelsvik skriver bloggen StyleConnection på Side2. Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

Selv er hun bevisst på å ikke legge ut verken treningstips eller kostråd på sin egen blogg.

 - Jeg vet selv hvor stor påvirkningskraft jeg kan ha så jeg gir aldri råd om slike ting på min blogg. Jeg prøver etter beste evne å gi gode og velmenende råd og gir aldri råd der jeg ikke har kompetanse til å gi det.

 Hun mener mange av de unge menneskene særlig, som følger bloggerne, ser på disse som en mentor. 

 - Da er det særlig viktig å være sitt ansvar bevisst.