Er du smittet av skjønnhetsinfluensa?

Få viruset ut av hodet og finn ekte glede i kroppen.

Foto: Illustrasjon: Cathrine Karlsen
Publisert

Tenker du at den dumme eller ekle tingen ved kroppen din må vekk før du kan bli lykkelig? Tror du at de som har finere kropp enn deg har det bedre enn deg? Tenker du daglig på at du vil forbedre utseendet ditt? Da er du smittet av skjønnhetsinfluensaen. Den dårlige nyheten er at mange er smittet. Den gode nyheten er at det finnes en kur som du har tilgang til.

BLI ABONNENT: Få 6 utgaver og fin gave til bare 249 kroner.
BLI ABONNENT: Få 6 utgaver og fin gave til bare 249 kroner.

Kuren

Per-Einar Binder har skrevet boken Ikke vær så slem mot deg selv, en en bok om dyrkingen av den perfekte kroppen, og veien ut av hysteriet. Binder, som er professor i klinisk psykologi, har diagnosen klar: Samfunnet vårt lider av «skjønnhetsinfluensa». Han er imidlertid overbevist om at det går an å leve et godt liv med den uperfekte kroppen vi har fått. Vi spør ham hva skjønnhetsinfluensa egentlig er.

- Skjønnhetsinfluensa er en sterkt overdreven tendens til å hele tiden gjøre vurderinger av hvor vakre vi selv og andre er. Å automatisk vurdere hva som er vakkert, ligger i vår natur. Alle gjør det innimellom. Men klesindustrien, skjønnhetsindustrien og sosiale medier har forsterket denne medfødte tendensen og gjort den ekstrem. Skjønnhet har fått for stor plass og vi har latt det få lov å bli for viktig. Når vi gripes av skjønnhetsinfluensa, får vi mindre plass i livet til det som virkelig er viktig.

Ekspertene

  • Per-Einar Binder er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, og har skrevet boken Ikke vær så slem mot deg selv.
  • Helene Drage er personlig trener og blogger på helenedrage.no

- Finnes det en kur for den som er smittet?

- Ja. Kuren er å gjøre reflekterte valg over hvilke verdier og mål som skal få være viktige i livet ditt. Hva er det som er viktig å sette av tid til slik livet ditt ser ut nå? Og ikke minst med hensyn til menneskene rundt deg og de som kommer etter deg, sier Binder og fortsetter:

- Å bruke mye tid på å dyrke den perfekte kroppen er lite meningsfullt i lengden. Det tar tid og oppmerksomhet vekk fra gjøremål som gir mer mening. Det å gjøre en innsats for noe som er større enn seg selv gir mening i det lange løp. Det kan være slitsomt og ubehagelig, men meningsfulle liv er til tider ubehagelige. For mye fokus på seg selv og sitt, gjør livet smalere. Man kan etter hvert oppleve mye angst, for det er noe veldig skjørt ved det perfekte: Det kan hele tiden ryke.

- Du kan spørre deg selv: Hva er de virkelig viktige egenskapene ved de menneskene du setter pris på og som betyr mye i livet ditt? Svaret på dette spørsmålet forteller noe om hva som har verdi for deg. Legger du disse verdiene til grunn for idealene du har for deg selv også?

Les også: Kroppsnøytralitet: Må vi elske kroppene våre?

Løgnen om den perfekte kroppen

Helene Drage er blogger og personlig trener. Hun har selv hatt skjønnhetsinfluensa, men er nå friskmeldt, unntatt et og annet tilbakefall på en dårlig dag.

- Jeg har selv vært der at jeg målte min egen verdi i kilo og treningsøkter. Jeg gikk ned 60 kilo, og først da innså jeg at det var ikke det som skulle til for at jeg skulle føle meg verdifull. Selv om kroppen ble slank, fikk jeg det ikke noe bedre med meg selv. Nå har jeg gått opp igjen en del av disse kiloene, men har det likevel mye bedre enn før.

- Hvor fant du den manglende selvfølelsen?

- Nå føler jeg meg som en sterk og selvstendig person, som vet at jeg selv kan finne ut hva jeg tror på og står for. Jeg er bra nok som jeg er, selv om jeg alltid kan jobbe med meg selv og bli bedre på det jeg selv ønsker å bli bedre på. Det har vært en prosess. Jeg startet med å tenke over dette: Hvorfor er jeg glad i vennene mine? På grunn av hvordan de ser ut, eller fordi jeg liker egenskapene deres? Jeg fikk øynene opp for andre ting jeg liker ved meg selv enn det kroppslige. Jeg tror at denne tankegangen er noe man må gå inn for. Den kommer ikke av seg selv.

Foto: Illustrasjon: Cathrine Karlsen

Reality check

På hvilken måte kan dyrkingen av den perfekte kroppen få konsekvenser for vår psykiske helse? Vi spør Binder:

- Dyrkingen av den perfekte kroppen gjør at vanlige kropper aldri oppleves bra nok. Det å ha en vanlig kropp blir skamfullt når vi først og fremst skulle ha følt oss ekstraordinære. De fleste av oss har varianter av vanlige kropper. Når vi bruker tid og krefter på å skamme oss over den kroppen vi har, blir vi nedstemte og stressede. Det tapper oss for energi.

Når folk blir deprimerte, er de ofte fanget i det vi kaller «diskrepansbasert prosessering». De blir gående og gruble på hvordan ting burde vært, og på det som er aldri er bra nok. Selv om du ikke blir deprimert i en klinisk forstand, så blir du lett nedstemt og grublende av å være opptatt av den perfekte kroppen. Paradoksalt nok vil jakten på den perfekte kroppen få deg til å leve alt for mye oppe i hodet ditt – i stedet for i kroppen.

- Dyrkingen av den perfekte kroppen har også uheldige virkninger for dem som måtte «lykkes i å bli perfekt». Når vi bruker for mye tid og krefter på det som er på utsiden, blir det for lite tid og krefter til følelser, relasjoner og verdier – det som virkelig betyr noe. Når du ser tilbake på livet ditt som 80 åring – hva har vært viktig for deg? Var det magen og bicepsen? Selv om jeg også selv liker å trene, har jeg ikke behov for at noen skal skrive i nekrologen min: «Per-Einar var en kar med godt definerte biceps». Den perfekte kroppen er ikke viktig nok til at vi skal bruke så mye oppmerksomhet på den. Meningsfulle liv innebærer engasjement for noe som handler om mer enn oss selv. Selvsagt skal vi bry oss om å være sunne. Men det er ikke noe sunt i å kjempe for en perfekt kropp.

Unfollow

Helene Drage er opptatt av påvirkningen vi får fra sosiale medier.

- Det er viktig å bli bevisst på hva som skjer når man ser det andre poster. Hvis du følger folk på insta, og du merker at det stadig gjør at du føler deg utilstekkelig, går det an å trykke på unfollow! Mange mistolker slik påvirkning som motivasjon. Oppdateringer som gir deg en god følelse kan motivere. Men de oppdateringene som ikke gir en god følelse, som tvert imot kveler mestringsfølelsen din og får deg til å føle deg mislykket, gir IKKE motivasjon, sier Drage og fortsetter:

- Hvis jeg skulle «følge» en fitnessutøver og sammenligne treningen min med hennes, ville jeg få konstante påminnelser om at jeg ikke strekker til. Det går faktisk an å la være å utsette seg for slike påminnelser og og idealer. Å velge kritisk hva man følger og hva man leser om, er et enkelt grep for å få det bedre.

Les også: Hvorfor er vi så opptatt av utseendet vårt?

Vokser mer på ikke å få ros

Også de som legger ut imponerende bilder av seg selv kan blir negativt påvirket. Binder tror ros, likes og ytre bekreftelse kan være lite gunstig.

- Når ros får for stor plass i måten vi omgås, kan det være disiplinerende på en måte som ikke gavner oss. Når vi roser, sier vi samtidig «jeg liker det du gjør» eller «jeg liker måten du ser ut». Når rosen får for stor plass, blir budskapet til slutt «det viktigste er å gjøre og utrette ting», eller «det viktigste er å ta seg bra ut». Selv om vi ikke mener det slik, kan overdosering av rosbasert oppmerksomhet oppleves som en betinget form for kjærlighet.

- Hvordan kan vi da støtte hverandre uten å ty til den typen ros som skaper forventninger og press?

- Først og fremst vokser vi ikke på ros, men på å samarbeide jevnbyrdig med andre, på den utforskende samtalen, andres vennlige nysgjerrighet på hva vi tenker, føler og opplever, på leken og humoren, og iblant også alvorsfylt innlevelse, medfølelse og støtte. Mange ganger vokser vi mest på ikke å få ros, men heller å bli møtt med interesse: Hva tenker du? Hvilke ideer har du? Hvor er du på vei og hva vil du? Hva føler du og hvordan har du det? Jeg tror vi i større grad skal støtte hverandre i gjøre valg i tråd med det vi tror på og det som kjennes viktig for oss, og i mindre grad rose hverandre for å være pene og dyktige.

Styrke til å velge noe annet

Du som leser dette sitter kanskje og tenker at dette høres klokt ut, men tenker kanskje «Hvordan skal lille jeg klare å stå imot presset?» Hvordan skal jeg finne meg til rette i den kroppen jeg har med en sunn og moderat mengde trening, mens «alle andre» henger i stroppen på gymmen hver dag? Vi spør professor Binder om hvordan den enkelte kan finne styrke til å prioritere på sin egen måte.

- En vei til styrke er gjennom refleksjon - å få et mer gjennomtenkt forhold til verdiene sine. Perfeksjonspresset får oss til å oppleve at «alt» er like viktig – karakterer, utseende, nettverk, utviklende interesser, karriere, etc. Livsperfeksjonismen, det å skulle være perfekt på alle felt på en gang, innebærer å ikke prioritere. Vi trenger å si at «akkurat dette er ikke så viktig for meg, jeg vil prioritere noe annet». Da bygger vi selvrespekt.

- En annen vei til styrke, er gjennom å være mer tilstede i hvordan livet og kroppen oppleves her og nå. Hvilke følelser er det som er fremme i deg nå? Hva er det de forteller? Følelser er ofte en inngang til å forstå hvilke behov vi har. Og når vi bedre forstår hvilke behov vi har, vet vi også mer om hva som er viktig for oss å prioritere.

Les også: Gigi Hadid slår tilbake mot bodyshamerne på Twitter

Generasjonen som er presset

Per-Einar Binder erstatter «generasjon prestasjon» med «generasjon som er presset». 

Han forklarer: - «Generasjon prestasjon» gir et inntrykk av at den unge generasjonen presterer vanvittig bra. Hvis man tror på det, kan man føle seg enda mer mislykket. Noen av denne generasjonen presterer godt, men de fleste vil rimeligvis prestere helt vanlig, og en god del presterer svakt og faller utenfor. Det som kjennetegner denne generasjonen, er først og fremst opplevelsen av press. Det er ikke farlig å prestere godt. Det viktige er måten du er i det på, hva som driver deg. Gjør du det fordi det kjennes meningsfullt og fordi det har verdi for deg? Eller er det fordi du truer deg selv med at ting vil gå helt galt om du ikke gjør det topp?

PT-ens tips til deg som gjerne vil føle at du strekker til:

- Fjern negativ påvirkning fra sosiale medier. Vær ærlig med deg selv: Hvem får du en god og hvem får du en dårlig følelse av? Fjern de som gir deg en dårlig følelse.

- Sett deg ned tenk over dette: Hva er det jeg liker ved meg selv? Utelukk alt som har med utseendet og gjøre. Skriv det ned! Spør andre om hvilke positive egenskaper de synes du har, og skriv ned det også.

- Se deg i speilet og si pene ting til deg selv, gjerne hver dag. Er det noe du ikke er fornøyd med, snakk til deg selv om det på en måte som ikke er slem. Eksempel: «Det føles ikke så bra at jeg ikke har trent på to uker nå. Jeg både ønsker og trenger å bevege meg i dag.»

- Snakk til deg selv på en måte som du ville gjort til en venn.

- Ikke gi opp når du ikke får til nye ting med én gang. Det får ikke vi andre heller!

- Fyll tiden din med folk som inspirerer deg og motiverer deg på en støttende måte.

- Husk på at den perfekte kroppen ikke finnes, og at en fin kropp ikke løser særlig mange problemer.

Denne saken ble første gang publisert 06/05 2018.

Les også