tips om Døgning
Advarer mot «døgning»: – Som å gå med promille
Døgning gir korttidskonsekvenser, men kan gi store langtidskonsekvenser hvis man gjør det ofte.
Å døgne er et begrep som særlig ungdommer bruker om det å holde seg våken gjennom hele døgnets 24 timer.
– Å gjøre dette en sjelden gang er nok ikke forbundet med negativ helse. Det vil selvsagt gi kortidskonsekvenser, men også langtidskonsekvenser dersom man gjør det ofte.
Dette sier forsker Siri Waage. Hun jobber ved Nasjonalt senter for søvnmedisin.
Nedsatt konsentrasjon
Konsekvensene som kan forekomme av å døgne er blant annet søvnighet, nedsatt konsentrasjon og økt reaksjonstid.
– Man kan kanskje sammenligne det med å gå rundt med promille, sier Waage.
– Forskning gjort på studenter som ikke har fått sovet en natt har blant annet vist at studentene husket 40 prosent mindre sammenlignet med studentene som hadde sovet, legger hun til.
Hvor lenge en person kan gå uten søvn er vanskelig å svare på vitenskapelig, påpeker Waage.
– Det er ikke etisk forsvarlig å gjøre slike helseskadelige eksperimenter med folk. Tidlige forsøk har vist at etter noen dager uten søvn, blir personer både hallusinert og paranoide, sier hun.
Les også: Dette er den optimale temperaturen på soverommet
– Forkorter livet
Aleksander Andersen ved søvnklinikken påpeker at døgning gjør deg sårbar.
– Hvis du gjør det ofte, kan det bidra til å forkorte livet ditt og du blir mer utsatt for sykdommer.
– Søvn er veldig viktig for utvikling, restitusjon og hjernefunksjon. Når vi sover renses hjernen for avfallsstoffer som er en viktig funksjon for å unngå for eksempel demens. Det er når vi sover at vi restituerer og bygger opp kroppen igjen, sier han.
For lite søvn kan derfor føre til dårligere livskvalitet.
– Det å sove mindre enn fire timer, eller ikke i det hele tatt, går veldig utover immunsystemet vårt. Noen forskere hevder at immuncellene våre halveres med bare fire timer søvn, sier Andersen.
Videre påpeker han at fedme kan være en reell konsekvens av for lite søvn.
– For lite søvn kan øke appetitten din og gjøre deg mer utsatt for diabetes og hjerte- og karsykdommer. Når du ikke får nok søvn blir du mer fysen på rask energi som sukker og fett. Du spiser gjerne mer enn du ellers ville og det kan ofte bli mye usunn mat.
Selv om du henter inn søvn dagen etterpå, vil kroppen fremdeles føles utslitt.
– Når man døgner bruker kroppen mer stresshormoner og evnen til å restituere blir redusert. Søvnen er avgjørende for all form for prestasjon, sier Andersen.
– Hvis du flere ganger i løpet av en uke sover mindre enn seks timer, vil det kunne påvirke helsen. Det går utover kroppens evne til å reparere seg selv, avslutter han.
Les også (+): – Jeg elsker ham over alt på jord, men jeg kan bare ikke sove ved siden av kjæresten min
Så mye søvn trenger du:
Skolebarn (6-13 år): 9–11 timer(Mindre enn 7 timer og mer enn 12 timer er ikke anbefalt)
Tenåringer (14-17 år): 8–10 timer (Mindre enn 7 timer og mer enn 11 timer er ikke anbefalt)
Unge voksne (18-25): 7–9 timer (Mindre enn 6 timer og mer enn 11 timer er ikke anbefalt)
Voksne (26 – 64): 7–9 timer (Mindre enn 6 timer og mer enn 10 timer er ikke anbefalt)
Kilde: Amerikanske søvnforeningen
