Du må passe godt på ørevoksen din

– Det er store individuelle forskjeller når det gjelder mengde, konsistens og farge på ørevoks. Ørevoksen kan også være ulik i de to ørene hos en og samme person, sier Anne Røv-Johnsen.

Hun er informasjonsfarmasøyt i Vitusapotek Jernbanetorget i Oslo.

Røv-Johnsen forteller at ørevoksen enkelt forklart består av en blanding av sekret fra ulike kjertler, avstøtte hudceller, rester fra mikroorganismer som hører til i øret og avstøtte hår.

– Sammensetningen av selve sekretet er i stor grad genetisk bestemt, sier hun.

Store variasjoner

Forholdet mellom de ulike komponentene, samt oppholdstiden i øregangene bestemmer farge og konsistens på ørevoksen som produseres i det ytre øret.

– Vann som eventuelt kommer inn i øret blander seg med ørevoksen, og dette kan også påvirke farge og konsistens, sier Røv-Johnsen.

Normal farge kan ifølge farmasøyten variere fra svært mørk rød, nesten svart, til gulhvit.

Kan bli for mye

Overlege ved øre-nese-halsavdelingen ved Aleris sykehus, Mads H. S. Moxness, bekrefter dette.

– Ørevoksens utseende varierer fra person til person, og hvordan den ser ut har liten betydning for helsen din, sier han. 

Det finnes ifølge Moxness ingen mal som forteller hva som er for mye eller for lite ørevoks.

­– Men dersom du plages med at voksen tetter igjen øregangene eller du får kløe og smerter i øregangene, tyder det på at du bør få fjernet ørevoks, sier han.

Beskytter mot infeksjon

Ørevoksens oppgave er å beskytte øret mot infeksjon og skade.

Den legger seg som en beskyttende, fettløselig hinne over hudoverflaten inne i øret, gir  et surt miljø som bakterier og sopp mistrives i og renser ut det som måtte komme inn i øret ved at voksen beveger seg fra trommehinnen innerst i den ytre øregangen og ut mot øreåpningen.

– I den innerste delen av den ytre øregangen er det kun et tynt hudlag som beskytter det underliggende benvevet, og eventuelle skader i dette hudlaget gir økt infeksjonsrisiko, sier Røv-Johnsen.

Smører øregangene

Både Røv-Johnsen og Moxness anbefaler derfor å la ørevoksen bli i øret dersom ikke mengden ørevoks er veldig stor eller gir deg plager.

– Den beskytter mot fysiske partikler og smører øregangene. Den har også en viss bakteriostatisk og soppforhindrende effekt, sier Moxness.  

Når voksen beveger seg utover i øret ditt, tar den med seg det som setter seg fast i massen.

Det at du har mye ørevoks er altså på ingen måte noe sykdomstegn. 

– Det foreligger ingen spesifikk sykdom som gir for mye eller for lite ørevoks, men andre årsaker til øregangsbesvær gir hevelser i øregangen og trangere forhold. Soppinfeksjon og betennelser i øregangen med bakterier er eksempler på mulige årsaker, sier han.

Endres med alderen

I blant vil du kunne oppleve at ørevoksen din endres.

Blant annet kan enkelte sykdommer gi økt avskalling av hudceller og påvirke kjertlene som utskiller sekret, hvilket kan bidra til at ørevoksen ser og føles annerledes enn ellers.

– Og med økt alder blir sekretet mindre flytende og beveger seg saktere ut av øret. Eldre menn kan også få økt mengde hår i ørene, slik at det lettere dannes vokspropper, sier Røv-Johnsen.

Hun forteller videre at asiatiske personer har en tendens til å ha mer flakete, tørr ørevoks og at trange øreganger, som hos barn, eller øreganger med utvekster, øker risikoen for vokspropper og infeksjoner.

Danner propper

– Dersom du opplever at ørevoksens konsistens eller farge endres samtidig som du får plager som smerter kløe, hevelse, hoste, svimmelhet, hørseltap, øresus eller sekresjon fra øret, bør du kontakte lege relativt raskt for behandling, sier hun.

Røv-Johnsen legger til at det helst ikke skal renne ut av øret og at dette i seg selv er en god grunn til å søke legehjelp.

– Hos barn kan både kroniske og akutte mellomørebetennelser gi sekresjon fra øret, forklarer hun.

Større mengde ørevoks gir for øvrig i utgangspunktet mer tendens til proppdannelser, som igjen kan gi infeksjoner.

Tørre øreganger

Dersom det er behov for behandling, skal dette alltid gjøres i samråd med en lege.

Vel og merke hvis du har symptomer som tilsier at den ørevoksen bør fjernes.

– Vokspropper som ikke kommer ut av øret spontant, bør for eksempel fjernes da de kan disponere for infeksjon, sier hun.

Hvis du er disponert for vokspropper som tetter den ytre øregangen, kan du bruke øredråper som løser opp ørevoksen, eventuelt etterfulgt av skylling med kroppstemperert vann.

– Og dersom du er disponert for tørre øreganger, for eksempel ved øregangseksem, kan olje beskytte mot kløe og tørrhet. Den skal imidlertid ikke brukes for å lindre kløe du ikke kjenner årsaken til. Husk for øvrig at diabetikere og personer med nedsatt immunforsvar bør få behandling hos lege, sier Røv-Johnsen.

Dropp q-tips

Det å dytte ting inn i øret, er ikke heldig.

Heller ikke q-tips som vi i utgangspunktet forbinder med rensing av ører.

– Q-tipsen kan dytte ørevoksen innover og danne en vokspropp ved trommehinnen. Den fjerner også den beskyttende ørevoksen og kan gi skader på det ytre hudlaget innerst i øret. Det kan dessuten bli sittende igjen biter av bomull i øret ditt, sier hun.

Disse faktorene øker risikoen for infeksjon.

– Også høreapparat og ørepropper kan medvirke til dannelsen av vokspropp og eventuelt infeksjoner. Vær derfor oppmerksom ved langvarig bruk og eventuelt ytterligere tap av hørsel. Eldre mennesker som bruker høreapparat bør sjekkes jevnlig, sier hun.

Risiko for brannskade

Røv-Johnsen advarer også mot bruk av ørelys.

Behandlingen er ikke anbefalt ved smerter i øret og ørevoks, og har heller ingen dokumentert effekt.

– Ved bruk av ørelys er det risiko for brannskader, hull på trommehinnen og sekundære infeksjoner. Det som hevdes å være ørevoks som er trukket ut, er i kjemiske analyser vist å være rester fra voksen i ørelyset. I tillegg har man sett at noen har sittet igjen voks fra lyset etter behandling, sier hun.

Røv-Johnsen forteller at det amerikanske legemiddelverket har gått ut med advarsel mot bruk av ørelys på grunn av faren for komplikasjoner.

– Og når det gjelder oppløsning av ørevoks og skylling av ører, bør dette unngås dersom du mistenker infeksjoner, hull på trommehinnen eller dersom du er overfølsom mot noen av innholdsstoffene i de oppløsende midlene, sier hun.

Ved skylling må du også være forsiktig med å putte øreballongen for langt inn i øret og trykke for hardt, da dette kan skade huden inne i øret og trommehinnen.

Infeksjoner etter bading

Også det å bade eller svømme i kaldt vann er med på å øke risikoen for infeksjoner.

I tillegg øker det ifølge Røv-Johnsen risikoen for forandringer i ørekanalen som igjen disponerer for tilstopninger og gjentatte infeksjoner.

– De som plages med gjentatte infeksjoner i ytre øregang kan bruke silikonørepropper som ikke slipper inn vann under svømming. De kan også ha nytte av forebyggende behandling med ørespray som tørker ut fuktigheten og surgjør miljøet i den ytre øregangen i etterkant av svømming eller dusjing der du får vann i øret, sier hun.

Dette kan senke infeksjonsrisikoen og kan blant annet forebygge overforbruk av antibiotika og resistensproblematikk.