vaksiner til barn

Du lever ikke lenger om du er ofte syk

- Som regel er det omvendt, sier overlege.

VIKTIG: For at samfunnet skal være godt nok beskyttet, er det viktig at de aller fleste barn vaksineres.
VIKTIG: For at samfunnet skal være godt nok beskyttet, er det viktig at de aller fleste barn vaksineres. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox
Sist oppdatert

- Det er viktig å vaksinere barna for å beskytte dem mot smittsomme sykdommer. Vaksiner er jo en av årsakene til at barnedødeligheten har gått ned, sier overlege i klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Sveinung Sørbye.

Nesten utryddet

Tidligere døde mange barn av sykdommer som vi i dag kan vaksinere mot, og vaksinene er så effektive at vi ikke lenger ser mange av de sykdommene som vi kan vaksinere mot.

- Noen mener at vaksiner er unaturlige, men alternativet er at en del barn dør av infeksjonssykdommer, sier han.

Han legger til at dersom noen få barn unnlater å ta vaksine, går det stort sett bra.

- Hvis mer enn 5-10 prosent av alle barn ikke blir vaksinert, vil imidlertid sykdommer som er nesten utryddet i dag kunne blomstre opp igjen, sier han.

Meslinger er et eksempel på en slik sykdom.

Når man gir vaksine, er det altså ikke kun for å beskytte sitt eget barn.

- Det er også for å beskytte dem som av ulike årsaker ikke kan ta vaksinen. Det er derfor viktig for samfunnet at vi blir vaksinert, sier han.

Frykt for bivirkninger

Tor Brynjar Stuge bekrefter dette.

Han er forsker på immunsystemet og underviser om immunologi og om prinsipper for vaksinering ved Universitetet i Tromsø.

- Vaksinen beskytter også de som ikke er vaksinert ved å begrense spredning av smittsom sykdom. Vaksinerte individer og andre som allerede er immune etter tidligere eksponering, vil ikke la seg smitte og derfor ikke videreføre smitten, sier han.

Han tror det er frykt for bivirkninger, desinformasjon og religiøse grunner som gjør at enkelte foreldre ikke vi la barna sine vaksinere.

- Man bør imidlertid gjøre det for å beskytte dem mot alvorlig sykdom og for å begrense spredning av smittsomme sykdommer, sier han.

Flokkbeskyttelse

Når andelen immune er stor nok, vil ikke sykdommen spre seg lenger.

Her er vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet

6 uker:               

Rotavirussykdom

3 måneder:        

Rotavirussykdom

Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon

Pneumokokksykdom

5 måneder:        

Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon

Pneumokokksykdom

12 måneder:      

Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon

Pneumokokksykdom

15 måneder:      

Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)

2 klasse:            

Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt

6 klasse:

Meslinger, kusma og røde hunder (MMR)

7 klasse (jenter):

Humant papillomavirus (vaksine mot livmorhalskreft)

10 klasse:          

Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt

Risikogruppe:    

Tuberkulose og Hepatitt B

Kilde: FHI

Mulige reaksjoner på vaksiner:

  • Rødhet
  • Hevelse
  • Smerter på stikkstedet
  • Lett feber
  • Uro
  • Gråt
  • Søvnighet
  • Manglende matlyst i ett til to døgn
  • Raskt stigende feber og feberkramper hos små barn
  • Blekhet, uvelhet eller besvimelse hos større barn
  • Allergisk reaksjon

Kilde: FHI

Andelen som må være immune for å stoppe spredning avhenger ifølge Stuge av hvor smittsom sykdommen er.

- Det vil si hvor mange individer som i gjennomsmitt smittes av en som er blitt syk. Den flokkbeskyttelsen er spesielt viktig for de som har nedsatt immunitet eller av andre grunner vil være spesielt sårbare for sykdommen, sier han.

- Et barn som har fått vaksine, er beskyttet mot en sykdom og kan derfor heller ikke smitte andre. Noen ganger er det derfor like viktig å vaksinere potensielle smittespredere som å vaksinere de som kan bli svært syke, legger Sørbye til.

Få ulemper

Når det gjelder meslinger, som er en svært smittsom sykdom, må vaksineringen være på over 90 prosent for å hindre spredning.

- Til sammenligning vil en vaksinedekning på omtrent 30 prosent være tilstrekkelig til å begrense spredning av influensa, sier Stuge.

Han mener de færreste vil ha noen ulemper med å vaksinere seg.

- Noen få individer kan være allergiske mot komponenter i vaksinen, men ellers vet jeg ikke om andre grunner til at friske mennesker ikke skulle la seg vaksinere, sier han. 

Dyrket på egg

- Barn med redusert immunforsvar og barn som får behandling for kreft, kan ikke få vaksiner som inneholder levende virus. Ellers kan personer som er allergisk mot egg reagere på vaksiner som er dyrket på egg, og noen få kan være allergisk mot andre virkestoffer i vaksinen. De må derfor unngå noen typer vaksiner, sier Sørbye.

Ved høy vaksinedekning, vil det likevel være vanskelig for virus å spre seg, og dermed er også ikke-vaksinerte indirekte beskyttet.

- Det er for øvrig noen vaksiner som ikke virker hos svært små barn, og derfor gis noen vaksiner senere, sier Sørbye.

Barna vil da være beskyttet dersom personer rundt dem er vaksinert.

Vaksine mot vannkopper

Sørby mener alle barn bør få alle vaksiner som anbefales av Folkehelseinstituttet og som tilbys på helsestasjon og skole.

- I tillegg bør barn i definerte risikogrupper få BCG-vaksine mot tuberkulose og Hepatitt B-vaksine, sier han.

Dette gjelder barn der en eller begge foreldre kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose, og barn av foreldre fra land med mye hepatitt B-infeksjon

Det er også anbefalt at barn og voksne i definerte risikogrupper tar influensavaksinen.

Det dreier seg blant annet om personer med kronisk lungesykdom, kronisk hjerte- og karsykdom, kronisk leversvikt og nedsatt infeksjonsresistens.

Det er også mulig å vaksinere mot vannkopper, men dette må man eventuelt betale selv.

Kan ha bivirkninger

Uansett hvilken vaksine man selv eller barna tar, må man regne med noen reaksjoner.

- Alle vaksiner kan gi bivirkninger, men de fleste bivirkninger er milde og forbigående. Det kan for eksempel dreie seg om rødhet på stikkstedet, vondt i armen og lett feber. Det er imidlertid sjelden det forekommer alvorlige bivirkninger, sier Sørbye.

Han forteller at gjennomgått infeksjon kan gi et bedre immunforsvar enn å få vaksine for enkelte sykdommer, og at dette skyldes at enkelte vaksiner må gjentas etter ti år.

- Noen tror det er sunt å være syk, og at immunforsvaret styrkes gjennom sykdom, men generelt er det bedre å være frisk enn å være syk. Det er ikke slik at man lever lenger dersom man er ofte syk. Som regel er det motsatt, sier han.

Denne saken ble første gang publisert 16/06 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også