Overgangsalderen:
Anne Berit hadde så vondt i hjertet at hun måtte ringe 113. Ingen fant ut hva det var
Pusteproblemer, vondt i brystet og strålinger nedover armen. Legene trodde at Anne Berit hadde fått hjerteproblemer. Så viste det seg at det hele var hormonelt.
Plagene startet for tre år siden, en dag Anne Berit Audunsdottir og mannen var på vei hjem fra fjellet. De skulle i en barnebursdag i Oslo og hadde stått tidlig opp. Alt var helt normalt. Anne Berit nøt den klare fjelluften og landskapet de kjørte gjennom.
– Plutselig fikk jeg ikke puste. Vi måtte stoppe bilen flere ganger for at jeg skulle få gå ut og få luft. Vi kjørte via Drammen og dro innom sykehuset der. Jeg ble lagt rett inn. På grunn av store smerter i hjerteregionen, trodde de kanskje det var et hjerteinfarkt. Jeg var 47 år.
Dagen etter ble Anne Berit likevel utskrevet, med friskmelding i lomma. Legene på Drammen sykehus kunne ikke finne noe galt.
Måtte ringe 113
Halvannen måned senere skjedde det samme igjen.
– Det var lørdag, tidlig ettermiddag. Jeg satt i sofaen i stua, mannen min var på kjøkkenet og så på fotballkamp på TV. Jeg fikk skikkelig vondt i hjertet, med strålinger ut i venstre arm, og pusteproblemer, slik som sist. Jeg ringte 113, forteller Anne Berit.
På sykehuset i Tønsberg ble hun skannet fra topp til tå, men heller ikke nå fant legene noe galt. Anne Berit ble sykemeldt.
– Smertene i brystet var jo der. Jeg var helt utmattet. Jeg begynte med blodfortynnende og med hjertemedisiner.
Ett år passerte. Anne Berit ringte og maste på sykehus og lege. Medisinene hjalp ikke, og hun måtte finne ut hva som var galt. Hun tok MR og CT. Gikk med hjertemåler i tre døgn, tok sykkeltest og en haug med blodprøver.
– Jeg dro til legen hver måned og tok blodprøver. En av blodprøvene var for overgangsalderen, men den ga ikke utslag.
Gynekolog Helena Enger ved Volvat Medisinske Senter forklarer at blodprøver i begynnende overgangsalder kan slå ut helt forskjellig fra måned til måned.
– Hormonene kan være som en 17-årings den ene måneden og som en 70-årings den neste. Det sier seg selv hvilket kaos dette kan medføre, både fysisk og psykisk. Mange blir ustabile i humøret eller skikkelig deprimerte. Årsaken er helt fysiologisk, de har for lite østrogen i blodet. Det er trist at så mange kvinner ikke blir fanget opp tidligere og sendt til gynekolog for undersøkelser. Noen blir satt på antidepressiva, når det som kunne ha hjulpet dem er hormonterapi, sier hun.
Psykolog Guri Bollingmo jobber sammen med Helena Enger. Hun har fått mange kvinner inn på kontoret sitt som tror at de har fått problemer med psyken.
– Mange tror at de har fått en angstlidelse. Noen får urolig søvn, med svettetokter eller marerittaktige opp-våkninger. Det kan kjennes som et angstanfall. Det er forferdelig ubehagelig og skaper mye redsel. Er de i den rette alderen, spør jeg dem alltid om de har vært hos gynekologen og undersøkt om de kan være i overgangsalderen, sier hun.
Les også: Åtte tegn på overgangsalder hos kvinner
Trodde det var psykisk
Anne Berit var fortvilet. Hele livet var snudd på hodet.
– Kiloene raste på, jeg hadde svettetokter og hormonene var helt ute av kontroll. Det skulle ikke mer til enn en søt hund på TV-skjermen, så lå jeg og hulket på sofaen.
Mannen min ristet av og til litt oppgitt på hodet, han tenkte nok at jeg burde tatt meg mer sammen. Samtidig ble han redd for smertene jeg hadde. Jeg har alltid vært sprek og holdt meg frisk. Plutselig hadde jeg ingen energi og smertene i brystet var der hele tiden.
I vennegjengen til Anne Berit var ikke overgangsalderen noe tema. De tenkte at den bare gjaldt generasjonen over dem.
– På legekontorer står det ofte en hylle med brosjyrer om forskjellige sykdommer. Hvorfor står det ikke en om overgangsalderen der? På den annen side, hadde det gjort det, hadde jeg kanskje ikke tatt et eksemplar før jeg nærmet meg seksti, ler Anne Berit.
– Det er nettopp i førtiårsalderen at man skal begynne å snakke om dette. Hvis en kvinne i midten av førtiårene forteller meg at hun har gått på en skikkelig smell, så er overgangsalder det første jeg tenker på, sier gynekolog Enger.
Hun mener det er viktig å forberede kvinner på hva som kommer.
– Kommer en kvinne i midten av førtiårene til meg, starter jeg alltid med denne setningen: «Jeg vet at du kanskje er for ung til å høre det jeg nå skal fortelle deg, men jeg vil at du skal ha hørt det.»
Helseleksikonet: Hetetokter og andre symptomer på overgangsalder
Gynekologen informerer kvinnene om symptomer de kan få, og om mulighetene de har for å få hjelp dersom plagene skulle bli store.
– Vet man mer, kommer ikke symptomene som noen overraskelse. Overgangsalderen blir også ufarliggjort, fordi man vet at det er hjelp å få.
Anne Berit hadde aldri hatt psykiske plager. Men siden legene ikke fant noe fysisk galt, lurte de på om hun kunne ha utviklet en angstlidelse.
– At panikkangst har noe med overgangsalderen å gjøre, var ukjent for meg. Jeg har ikke hatt noen psykiske plager i livet, har aldri gått til psykolog. Men jeg måtte jo prøve alt. Hos psykologen fikk jeg satt ord på alt jeg gikk gjennom, og det var egentlig fint. Men etter et halvt år var vi ferdig snakket.
Les også: Bente (41) gikk i mange år uten å vite hva som var galt med henne
«Velkommen i klubben»
En dag traff Anne Berit en venninne hun ikke hadde hatt kontakt med på noen år. Hun fortalte om plagene sine – og venninnen kjente dem igjen. Hun hadde fått bekreftet at hun var kommet i overgangsalderen da hun var 42 år. Etter å ha begynt med medisiner, var hun kvitt plagene.
– Etter halvannet år, i oktober i fjor, ringte de fra legekontoret. De hadde endelig fått noen resultater de kunne lese. De ønsket meg velkommen i klubben. Jeg hadde akkurat snakket med venninnen min og skjønte med en gang hvilken klubb de mente, sier Anne Berit.
Hun måtte prøve ut flere typer medisiner før de fant oppskriften på hva som passet for henne.
– Jeg prøvde litt forskjellige preparater, som plaster og noen milde piller. Men det var som å skvette vann på gåsa. Til slutt fikk jeg satt inn hormonspiral og begynte på riktig dose med østrogenpiller. For første gang på halvannet år, kjente jeg meg selv igjen.
Gynekolog Enger mener at det fremdeles er mye
uvitenhet, både i samfunnet generelt og blant helsepersonell, når det gjelder medikamentell behandling av overgangsalderen.
– Det er mye uvitenhet rundt bruk av østrogen. Hvis man gir riktig type, i riktig dose og til riktig pasient, så har hormonterapi faktisk en helsefremmende funksjon.
Kvinner mellom 50 og 60 som går på østrogener, er generelt friskere enn de som ikke gjør det. Østrogen forebygger sykdommer i hjerte og kar, forhindrer åreforkalkning og benskjørhet – og reduserer tilfeller av tykktarmskreft og diabetes. Leddsmerter går også ned. I tillegg hjelper østrogen mot psykiske plager, dersom plagene skyldes at kvinnen selv produserer mindre av hormonet, sier hun.
Anne Berit lurer på om hun bare har utsatt noe hun uansett må gjennom.
– Jeg har fått beskjed om at jeg bare kan gå på disse pillene i ti år. Jeg lurer veldig på hva som skjer når jeg slutter med dem. Vil jeg da komme rett tilbake til det helvetet jeg var i?
Les også: Monica (43) trodde hun var frisk – så fikk hun den brutale beskjeden
– Vi må snakke sammen!
– Jeg tror vi lider av en slags aldersvegring, at det er derfor det er så vanskelig å snakke om overgangsalderen. Vi tenker at 40 er det nye 30, og siden sinnet holder seg ungt, vil vi ikke innse at kroppen eldes i samme tempo som den alltid har gjort, sier Birgitte Hoff Lysholm, redaksjonssjef for Vi.no og forfatter av boka «Heit – en guide til overgangsalderen».
– Overgangsalderen har en lang rekke ulike symptomer, fra hetetokter til indre uro og andre psykiske plager. Det eneste som er felles for de fleste kvinner, er at vi går for seint til legen. Når en kvinne mister mensen, har hun gjerne vært gjennom sju til ti år med ulike plager – som hun ofte ikke har satt i sammenheng med overgangsalderen. Vi skyver den foran oss fordi den utfordrer hvordan vi ser på oss selv, og tenker: «Jeg er da ingen inntørket, grå mus!»
Forfatteren mener vi må bli flinkere til å snakke sammen.
– Dette handler om kvinnesolidaritet! Vi må forberede hverandre på det som kommer. Nesten alle kvinnene jeg intervjuet til boka, skammet seg over overgangsalderen – og skammet seg over at de skammet seg. Hva om vi begynte å snakke om aldersstolthet i stedet? Det handler om å være tilstede i seg selv og sin egen kropp – i sin egen alder!
Menn blir også rammet
Gynekologen sier at avgjørelsen er kvinnens egen, men at det er viktig å ha nok kunnskap.
– Tidligere sa man at kvinner skulle gå på så lav dose som mulig, i så kort tid som mulig. Slik er det ikke lenger. Preparatene vi gir i dag, er snillere med kroppen. Noen kvinner trenger en høy dose for å få effekt. Noen kan trappe litt ned etter ønsket effekt. Igjen, dette må tilpasses i samarbeid med gynekologen. Det er også viktig å presisere at kvinnen er sjefen i eget liv. Hun bestemmer selv, men beslutningen må være tatt på bakgrunn av riktig og god informasjon. Der må vi leger bli flinkere til å informere om hvilke muligheter som finnes.
Også menn kommer i overgangsalderen.
– Den er ikke så annerledes enn kvinners. Mennene kan bli kraftløse, slitne og få depresjoner. Mange sliter med nattesøvnen og noen får ereksjonsproblemer. Mange får også svinnende muskulatur og leddsmerter. Dette snakkes det heller lite om, forteller Enger.
Psykolog Guri Bollingmo synes det er viktig at par snakker sammen og kanskje til og med finner humoren rundt de endringene som skjer med begge. Hvis skjeden er tørr og man trenger glidekrem, for eksempel.
– Ikke ta alt så høytidelig, men prøv å finne gode løsninger sammen, gjerne med en god porsjon humor. «Hvordan skal vi gjøre dette nå da?» sier hun.
Anne Berit og mannen har vært gift i 26 år.
– Overgangsalderen er liksom et tegn på at man er blitt en «gammel kjerring». Vi har tullet litt med dette, vi også. Da det ble bekreftet at det var overgangsalderen, sa mannen min: «Herregud, det var da ikke en slik jeg gifta meg med.» Haha! Han kommer jo i overgangsalderen, han også. Bare vent, sier jeg til ham!