dårlige tenner hos voksne
Årsaken til dårlige tenner hos voksne
Sjekk hva stygge tenner kan komme av.
- Dårlige tenner kan være en konsekvens av blant annet dårlig renhold, sukkerholdig kosthold, tannkjøttsykdommer, røyking, svak emalje, medisinbruk eller munntørrhet. Hos de som sliter med dette er det ekstra viktig å gå til jevnlige kontroller hos tannlege eller tannpleier, forteller Vera Breivik, tannlege ved Fjærvik Klinikken AS.
Sykdom i tenner og tannkjøtt kan gi ising, blødning fra tannkjøtt, smerter, løse tenner og dårlig ånde. Etterhvert kan dette føre til spredning av infeksjon til ansikt og kjeve, og i verste fall tap av tenner. På lang sikt kan det gi problemer med tyggefunksjonen.
- Tenner som tidligere har blitt behandlet har større risiko for å behøve ytterligere behandling i fremtiden. Dette skyldes at tenner som har hatt store hull ofte er mer svekket enn en intakt tann. Risikoen for nye hull i overgangen mellom tann og fylling, såkalt sekundærkaries, er større enn på en helt intakt tannoverflate, sier Daniel Mikalsen, tannlege ved Tannpaleet.
Utsatt for dårlige tenner
Dårlige pusse- og kostholdsvaner gjør deg mer utsatt for hull i tennene.
I tillegg vil personer som av forskjellige grunner har nedsatt spyttproduksjon være særlig utsatt for problemer med tennene, da spytt har en beskyttende funksjon. Munntørrhet forekommer spesielt hos eldre, personer som bruker medisiner som gir nedsatt spyttproduksjon eller hos dem som lider av sykdommer som påvirker spyttkjertlene.
- Kvaliteten på tannemaljen er blant annet bestemt av gener, og personer med mangelfull emaljedannelse vil kunne ha større risiko for å få hull i tennene, forteller Daniel Mikalsen, og fortsetter:
- Tannkjøttsykdommen periodontitt, hvor festeapparatet til tennene brytes ned, er en vanlig grunn til tanntap. God tannhygiene er det viktigste, men også røyking, genetikk, bakteriesammensetning og stress påvirker utvikling av sykdommen. Ukontrollert diabetes kan også føre til forverring av periodontitt.
Forebygge stygge tenner
God munnhygiene er viktig, og ifølge Mikalsen bør du pusse tennene to ganger daglig med fluortannkrem, samt rengjøre mellom tennene med tanntråd, tannstikker eller mellomromsbørster.
I tillegg kan du bruke fluorskyll eller fluortabletter. Unngå hyppig inntak av sukkerholdig mat og drikke, da sukker omdannes til syre av bakteriene i munnen, noe som bryter ned tennene og fører til hull.
- For å oppdage eventuell sykdom i tenner eller tannkjøtt tidligst mulig, bør du gå jevnlig til kontroll hos tannlege. Små, begynnende hull trenger ofte ikke behandles med fylling. Ved fluorbehandling og informasjon til pasienten om kosthold og munnhygiene kan sykdomsprosessen stoppe opp av seg selv uten at det blir behov for borring. Oftest anbefales det å kontrollere tennene en gang årlig, men hvor ofte man bør gå vurderes individuelt ut fra den enkeltes sykdomsprogresjon og risikofaktorer, forteller Mikalsen.
Les også: Dette er prisen på ulike tannhelsetjenester
Her er noen vanlige årsaker til at voksne kan ha dårlige tenner:
Råtne tenner
Karies er en sykdomsprosess hvor tennene brytes ned som følge av syreproduserende bakterier i munnen. Disse bakteriene spiser sukker og omdanner det til syre som løser opp tannsubstansen.
Behandling av råtne tenner avhenger av hvor langt sykdomsprosessen har kommet. Små begynnende hull behandles med informasjon til pasienten om hvor disse finnes, instruksjon og veiledning i hvordan du kan rengjøre disse områdene bedre.
I tillegg gis kostholdsveiledning med fokus på reduksjon av mengde og hyppighet av sukkerinntak og pensling med fluorlakk på de aktuelle stedene. Når hullet er av en viss størrelse, er det nødvendig å borre bort den syke delen av tannen og legge en plastfylling i tannen for å tette den igjen. Er hullet så stort at bakteriene har kommet inn til nerven i tannen, kalt pulpa, eller har spredt seg videre ut i kjevebenet, er det nødvendig å rotfylle tannen.
Knekt tann
Knekt tann kan kjennetegnes ved at det har gått av en mindre eller større del av tannen. Dette kan behandles ved å legge en fylling eller ved større frakturer lages porselenskroner.
Sprekk i tannen
Kan være symptomfri eller gi plager som ising, ilende smerte, diffust ubehag eller ekstrem tyggeømhet avhengig av hvor dypt sprekken går.
Behandling av sprekk i tannen kan variere fra å prøve å slipe forsiktig på tyggeknutene på tannen slik at sprekken ikke forverres, til behandling med plastfylling eller porselenskrone.
Går sprekken helt inn til nervekanalen i tannen må den rotfylles. Om sprekken går videre ned langs selve tannroten, lar tannen seg ikke behandle og den må trekkes.
Løse tenner
Vil kunne kjennetegnes ved at tannen kan være øm å bite på, og at den kjennes løs når man tar på den.
Løse tenner skyldes ofte tannkjøttsykdommen periodontitt, hvor årsaken kan være røyking, dårlig renhold, overbelastning, diabetes eller arvelige faktorer.
En slik tannkjøttsykdom blir ofte behandlet ved hjelp av en dyprens. Etter denne behandlingen vil det kreves hyppig oppfølging.
Mellomrom mellom tennene
Kan sees ved åpne mellomrom mellom en eller flere tenner. Avhengig av tilfellet, så kan dette enten reguleres eller tettes ved hjelp av fyllingsmateriale eller fasetter.
Les også: Tannregulering som voksen? Les dette først!
Skjeve tenner
Kan sees ved at tenner står trangstilt eller rotert i kjeven. Skjeve tenner kan behandles ved å regulere tennene.
Gjennomsiktige tenner
Skyldes ofte tanngnissing, syreskader, for hard tannpuss eller en kombinasjon av dette. Tannsubstansen slites bort, tennene blir tynnere og fremstår mer gjennomsiktige.
Om slitasjen skyldes ubevisst tanngnissing, kan en avtagbar plastskinne som man setter over tennene forhindre at tennene slites mot hverandre.
Syreskader kan enten skyldes syrepåvirkning utenfra grunnet høyt inntak av sur mat og drikke. Det kan også komme innenfra via magesyre som kommer opp i munnhulen som for eksempel ved hyppig kvalme og oppkast, halsbrann og sure oppstøt eller spiseforstyrrelser.
Kilde: Daniel Mikalsen, tannlege ved Tannpaleet og Julie Rørvik, tannpleier ved Fjærvik Klinikken AS.
Denne saken ble første gang publisert 04/10 2017, og sist oppdatert 18/10 2017.
