Ukjent helt reddet livet hennes
- Den som ga organene, er en helt. For han reddet nok livet mitt, sier Karianne Viken (36).
Det er fem år siden Karianne Viken fikk beskjed om at hun måtte transplantere nye organer for å overleve. Hun har hatt diabetes type 1 siden hun var fem år gammel.
Sykdommen har vært vanskelig å kontrollere. Hun merket for eksempel ikke at hun fikk føling. Før hun visste ordet av det, kunne hun få et anfall som endte med at hun mistet bevisstheten.
Det kunne skje flere ganger daglig, eller midt på natten.
Senvirkninger
Da hun ble 25 år, begynte hun å merke senvirkninger av sykdommen. Øyeskadene kunne utbedres med laser og kontaktlinser. Verre var det at nyrene begynte å svikte. Helsen ble stadig dårligere.
Først da hun fikk beskjed om at transplantasjon var eneste måten å overleve på, tok hun nyresvikten seriøst.
- Jeg hadde ikke trodd det var så farlig, sier hun.
I donorkø
Sykdommen tvang Karianne til å slutte i jobben som bestyrer for en stor barnehage med 120 barn.
Immunforsvaret hennes var så svekket at hun ble rammet av alle infeksjoner hun var i nærheten av, og da var ikke en barnehage det rette stedet å være.
Da hun ble "arbeidsledig", skaffet hun seg hunden Tjorven. Uten jobb å gå til, trengte hun selskap i hverdagen, mens hun ventet på å nå førsteplassen i donorkøen.
- Det er rart å skulle vente på at noen skal dø for at man selv skal kunne leve videre, forteller Karianne.
- Det var nervepirrende. Jeg torde nesten ikke å gå på toalettet uten å ha med telefonen.
Slitsomt
Karianne måtte gå til dialyse to ganger i uken. Da lå hun koblet til en datamaskin som pumpet blodet rundt, og renset avfallsstoffer.
Men maskinen renset også ut stoffer kroppen trenger, og det gjorde at hun hele tiden måtte ta en rekke forskjellige medisiner. I tillegg brukte hun insulinpumpe. Hun ble veldig sliten, og alt føltes som et ork.
- Det hendte til og med at jeg måtte ta en pause mens jeg dusjet, fordi det var for slitsomt, forteller hun.
Sa nei til mor
Kariannes mor, Kari Viken, var bekymret for datteren, og tilbød henne en av sine egne nyrer.
Men Karianne ville ikke ta imot.
- Karianne ventet jo på bukspyttkjertel også, og ville så gjerne få transplantert den samtidig. I tillegg var det presset: Skulle det gå dårlig med meg på grunn av transplantasjonen, ville hun føle skyld for det etterpå, forteller Kari.
- Hun var jo ikke på dødens rand. Hadde det vært tett innpå katastrofen, ville hun ha fått den, uansett om hun ville det eller ikke. Ja, hun skulle fått hele kroppen min, om det var det som trengtes, sier moren.
Fant en donor
En sommerkveld i fjor var Karianne på hytta sammen med foreldrene sine og en niese.
De skulle akkurat til å legge seg, da telefonen kom.
Det var overlegen ved sykehuset i Drammen som ringte, og ba henne møte opp i fjerde etasje på transplantasjon ved Rikshospitalet.
- Jeg pakket og reiste, og alle ble med inn. Det er få som får bukspyttkjertel. Jeg var heldig som fikk det, ellers ville jeg fortsatt hatt diabetes, forteller 36-åringen.
- Skaff donorkort!
Da Karianne kom til sykehuset, satt det to andre damer og ventet på transplantasjon. Karianne tror de alle fikk organer fra samme person.
Hun føler at det var en mann hun fikk organene fra, uten at hun kan forklare hvorfor.
- Niesen min sa det så godt: "Han må være en død helt." Akkurat det mener jeg også. Avgjørelsen han og de pårørende tok, har trolig reddet flere liv. Jeg oppfordrer derfor alle til å skaffe seg donorkort, og snakke med sine nærmeste om holdningene til organdonasjon. Det vil gjøre det lettere for pårørende å ta avgjørelsen om donasjon, dersom en ulykke skulle oppstå, sier hun.
Donorkort kan du skaffe deg hos Stiftelsen organdonasjon, eller på legekontoret eller apoteket.
Frisk av diabetes
Allerede neste morgen våknet Karianne med følelsen av å være frisk. Hun hadde ligget nesten ni timer i narkose, og hadde store sting nedover magen. En ny nyre og bukspyttkjertel var på plass.
Og best av alt: Diabetesen var borte. Nå produserer kroppen selv insulin.
I tiden med nyresvikt måtte Karianne holde seg unna en rekke matsorter, blant annet jordbær. På Rikshospitalet feiret hun med jordbær til frokost.
To dager etter operasjonen kjente hun seg så full av energi som hun ikke kunne huske å ha vært tidligere.
Allerede etter ni dager ble hun utskrevet.
Ny tid
Donoren og hun hadde vært full match. En ny tid begynte. Hjemme kunne Karianne gå i trapper uten store anstrengelser, og om vinteren kunne hun måke snø. Nyttårsaften skålte hun i champagne - uten å måtte bekymre seg for blodsukkeret.
- Skattene mine
Karianne trives med sitt nye liv. Nå kan hun gå mange turer med hunden, og hun er tilbake i jobb som leder i en barnehage.
- I dag tar jeg et par immundempende tabletter om morgenen og om kvelden, for ikke å avstøte de nye organene, og det er alt!
- Organene jeg fikk er skattene mine, og jeg vil takke de pårørende for dem. Avgjørelsen de tok, gir slike som meg en ny sjanse, sier Karianne Viken.
Les også: