Benskjørhet
I en alder av 57 år har hun rukket å brekke til sammen seks virvler i ryggsøylen
Annenhver norske kvinne vil få osteoporose i løpet av livet.
Fakta om benskjørhet:
Osteoporose, benskjørhet, er en kronisk sykdom som vil gi økt risiko for brudd. Det skyldes at osteoporose fører til at knokkelstrukturen endres og benmassen avtar.
Kvinner etter overgangsalderen er spesielt utsatt for osteoporose, og eldre. Det er aldersbetinget tap av bensubstans som er årsaken til at en stor andel av eldre over 70 år er benskjøre.
Diagnosen stilles som regel på bakgrunn av en bentetthetsmåling. Arvelige forhold spiller en rolle i utviklingen av osteoporose. Tidlig overgangsalder hos kvinner, lav kroppsvekt, inaktivitet og røyking øker risikoen for sykdommen.
Osteoporose gir først symptomer når den fører til brudd. Behandlingen av etablert osteoporose består i tilskudd av kalsium og vitamin D og medikamenter som hemmer nedbrytingen, eller øker oppbyggingen, av bensubstans.
Det finnes en rekke indremedisinske sykdommer som kan føre til osteoporose. Til disse hører tarmsykdommer som medfører redusert opptak av næringsstoffer fra tarmen som Crohns sykdom og cøliaki, hormonelle sykdommer som høyt stoffskifte og overfunksjon av biskjoldbruskkjertelen, revmatiske sykdommer og spiseforstyrrelser. Dessuten kan behandling med kortisonpreparater over lang tid gi osteoporose.
Kilde: Helseleksikonet.no
Allerede som 44-åring fikk Torhild Strand påvist benskjørhet.
I en alder av 57 år har hun rukket å brekke til sammen seks virvler i ryggsøylen. Samtidig er hun en av de heldige som har fått resept på Foresto, et medikament som har fått kroppen hennes til å produsere nytt benvev.
Seks brudd i ryggen
Hadde den tidligere danseren levd for 50 år siden, hadde hun sannsynligvis endt opp som en krokrygget, gammel kone. I stedet tar en rank og flott kvinne imot oss hjemme på Kampen i Oslo, hvor hun bor med skuespillermannen Sven Nordin.
Siden Torhild begynte med medisinen i 2002, har målingene vist at bentettheten hennes ikke bare har stabilisert seg; den har også økt med 24 prosent, forteller hun. For hun har vært nede i en T-score (se forklaring i faktaboks) på ÷ 3,5, som er godt under grenseverdien for hva som regnes for osteoporotisk.
Torhild har til sammen hatt seks såkalt lav-energibrudd i ryggsøylen. De tre første bidro sannsynligvis til at hun måtte slutte som aktiv danser.
Kiropraktor og smertestillende
- Det første bruddet skjedde antagelig så tidlig som i 1991 under Sweet Charity i Trondheim, forteller Torhild.
Det forrykende danseshowet hadde gått for fulle hus, og dette var en av de siste forestillingene.
Plutselig kjente Toril en skarp smerte i ryggen. Det var i og for seg ikke noe nytt. Kink, muskelstrekk og ryggvondter hørte med til arbeidsdagen.
Torhild, den gangen 33 år, svettet seg frem til teppefall og applaus og hev deretter innpå et par paracet, hennes standard akutthjelp, før hun gikk og la seg om kvelden.
- Neste morgen hadde jeg fortsatt vondt. Da gikk jeg til en kiropraktor i byen for å bli knekket tilbake på plass, sier Torhild, som på det tidspunktet ikke ante at hun sannsynligvis hadde hatt sitt første kompresjonsbrudd.
Det gjorde heller ikke kiropraktoren. Han gjorde tvert imot en så grundig jobb at mye tyder på at to nye ryggvirvler røk.
Hasardiøse ridetimer
- Etter dette var det slutt på dansen for mitt vedkommende, sier Torhild, som etter hvert omskolerte seg til pedagog. Ryggsmertene var en evig plage.
Men siden hun hadde vært profesjonell danser i en årrekke og dessuten var plaget av en gammel whiplash-skade, så var ikke benskjørhet det første hun tenkte på, men diverse senskader.
Da hun var 44 år, fikk hun diagnosen osteoporose.
- Men jeg har jo alltid hatt en tendens til å skulle kjekke meg litt. Som da Sven skulle spille Olav den hellige på Stiklestadspillet i 2009 og jeg insisterte på å bli med ham på ridetimene ute i Lier. Jeg hadde ikke sittet på en hesterygg på nesten 20 år, men til tross for den dårlige ryggen kløv jeg opp i salen.
Det sa dump, dump, dump, mens Torhild slingret frem og tilbake uten å finne rytmen på hesten, som var gått over i raskt trav. Dermed var et nytt brudd faktum, med påfølgende megadoser Paracet og Ibux.
Smertestillende eneste behandling
Men denne gangen var smertene ikke til å holde ut.
- Jeg greide knapt å stå på bena, forteller hun.
En legevenn sa følgende: «Nå spiller du ikke tøff lenger, Torhild. La dem løfte deg over på båren og se så lidende ut som mulig så skal jeg få deg innlagt».
Det er nemlig ikke noen selvfølge at man blir innlagt på sykehus selv om man brekker både to og tre ryggvirvler. Bruddene i ryggsøylen kan hverken opereres eller bandasjeres.
Smertestillende medikamenter er eneste behandling til bruddet heles av seg selv.
Lav-energibrudd er et varsel
- Hadde du vært en dame i 80 – 90-årsalderen, hadde disse bruddene vært til å forstå, men er du like «lettbrekkelig» som 50–60 åring, bør det ringe en varselklokke. Da har du sannsynligvis tapt benmasse raskere enn normalt, sier Synøve Sørlie, klinisk spesialist i sykepleie med fordypning i osteoporose ved Oslo universitetssykehus.
Slik måler du benmasse:
DXA, dual energy x-ray absorptiometry, er den etablerte metoden. Et avansert røntgenapparat måler bentetthet i rygg, hofte og lårhals. Ut fra det beregnes en T-score. Om du har en T-Score som er lik eller mindre enn -2,5 har du per definisjon benskjørhet. For å komme frem til dette sammenliknes du mot et normalmateriale som ligger i maskinen, som er unge, friske kvinner i 30-årene.
Tran mot benskjørhet
- D-vitamin er det suverent beste vitaminet når det dreier seg om benmasse, og tran er en av våre beste D-vitaminkilder, sier Kristin Holvik, forsker og klinisk ernæringsfysiolog.
I 15 år har hun blant annet forsket på A,- E,- og D-vitamininnholdet i tran og hvordan disse virker inn på dannelsen og opprettholdelsen av benvev i kroppen vår. Den siste studien hennes som omhandlet vitamin D-status og risiko for hoftebrudd, er publisert i The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism i 2013.
Best er D-vitaminet, som det finnes rikelig av i tran og fet fisk som makrell, sild laks og ørret. Men solen er kanskje den beste kilden.
- Det er ikke snakk om å ligge i solen i timevis. Det kan være nok å brette opp ermer og bukseben og eksponere seg for sollys 20– 30 minutter daglig. Da fyller man på lageret med D-vitaminer for flere måneder fremover, ifølge forskeren.
- Utpå senvinteren er lagrene ganske tomme. Da er tran en spesielt god kilde, sier Holvik, som likevel anbefaler en skje tran året rundt, sommer som vinter.
Men du er slett ikke alene. Annenhver kvinne og hver femte mann over 50 år vil, ifølge Norsk osteoporoseforbund, få et osteoporotisk brudd i løpet av sin levetid. Spørsmålet er bare på hvilket tidspunkt man eventuelt får det.
- Skjelettet vårt eldes med oss. Blir vi 100 år, blir vi benskjøre alle sammen, men noen av oss taper benmasse raskere enn andre, sier Sørlie, som har jobbet med osteoporosepasienter i 15 år.
Overgangsalderen tapper oss
Frem til vi er 25–30 år, bygger vi benmasse. Deretter begynner vi sakte å tape den.
Kvinner er mer utsatt for osteoporose enn menn, mye på grunn av østrogentapet i overgangsalderen. Østrogen er et hormon som virker gunstig inn når det gjelder å vedlikeholde benmassen. Når vi kommer i overgangsalderen og begynner å tape østrogen, akselererer også tapet av benmasse. Hvor raskt dette skjer og i hvor stor grad, varierer fra person til person.
Er du storrøyker og undervektig og har kommet i overgangsalderen, er du ekstra utsatt.
Dette fordi nikotin virker ugunstig inn på østrogenet.
- Siden dette kvinnelige hormonet også lagres i fettvevet, kan det faktisk være en fordel å veie noen kilo ekstra med tanke på bedre benhelse, sier Synøve Sørlie som av samme grunn advarer mot jojoslanking, og ikke minst ekstreme og langvarige slankekurer.
- Kvinner, og spesielt unge jenter som fortsatt bygger benmasse, kan gjøre ubotelig skade på skjelettet når de sulter seg så slanke at de ikke får mensen lenger. Det betyr at østrogenproduksjonen er ute av balanse. Det samme gjelder dem som trener ekstremt mye samtidig som de ikke får i seg tilstrekkelig med næring. Når idrettsjenter mister menstruasjonen, er det fare på ferde, advarer Sørlie.
Sårbar ryggsøyle
Det gjør ikke vondt å tape benmasse og det foregår i det stille.
Du merker ingen ting før et eventuelt brudd, som tilfellet er med ribbens- og håndleddsbrudd. Men du kan også få kompresjonsbrudd i ryggsøylen uten at du merker noe som helst — til å begynne med.
- Her kan benmassetapet skje over lang tid. Ryggvirvlene kan kollapse for så å gro i feilstillinger. Det er ikke sikkert vi merker noe med det samme. Kroppen er også flink til å tilpasse seg ubehagelige forandringer. Men én dag kollapser én ryggvirvel for mye. Da kan smertene bli uutholdelige, og det hender at røntgenbildene også avslører flere gamle brudd, sier Sørlie.
Artikkelen fortsetter under bildet
Smerter og høydetap
- Når ryggvirvler brekker inn mot kroppen, kan dette gi tap av høyde, krumning i ryggsøylen og kroniske smerter. Det er normalt å tape 4–5 cm høyde gjennom livet, men ikke å miste 8–10 cm. Det er heller ingen automatikk at man blir innlagt på sykehus ved disse kompresjonsbruddene, forklarer Sørlie.
Visste du at...
...mellom 96 000 og 225 000 norske kvinner har osteoporose, og at annenhver kvinne og hver femte mann over 50 år vil få osteoporotiske brudd i løpet av sin levetid?
...ca. 80 000 personer, fortrinnsvis kvinner, har kompresjonsbrudd i ryggen på grunn av osteoporose?
...det årlig forekommer 9000 hoftebrudd og 15 000 håndleddsbrudd i Norge, og at vi ligger på verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd?
...halvparten av dem som brekker lårhalsen blir pleietrengende? Behandlingen av lårhalsbrudd krever hvert år flere liggedøgn på norske sykehus enn hjerteinfarkt, og 20–30 prosent dør av komplikasjonene.
...osteoporose koster det norske samfunnet fire–fem milliarder kroner i året?
...99 prosent av kroppens kalsium finnes i skjelettet? I løpet av de 20 første leveårene øker kalsiuminnholdet i skjelettet 40 ganger, og alt tilføres gjennom mat og drikke.
...pizza, lasagne, pannekaker og risgrøt er kalsiumrike måltider, på grunn av innholdet av melk og/eller ost?
Kilde: Norsk osteopotroseforbund, Statens Legemiddelverk og Mattilsynet
- Ikke engang når smertene herjer som verst. Skadene i ryggen må stort sett hele seg selv. Men det er viktig å få smertelindrende medikamenter så snart som mulig slik at smertene ikke setter seg og blir kroniske og forverrer situasjonen, forteller Sørlie og fortsetter:
- I 60–70 prosent av tilfellene skyldes osteoporose genene våre, og i 30–40 prosent livsstil. Kosthold og fysisk aktivitet betyr mye.
Sånn sett blir grunnlaget for bentettheten vår lagt i barne- og ungdomsårene.
- Etter 30–35-årsalderen er det stort sett snakk om vedlikehold, sier Sørlie.
Kalsium og D-vitamin viktig
Kalsium og D-vitamin er nøkkelmineraler for å bygge et sterkt skjelett.
- Meieri- og melkeprodukter er spesielt gode kalsiumkilder. Tåler vi ikke melkeprodukter, finnes det mange alternativer, hvor noen også er beriket med kalsium, for eksempel soya-, ris eller mandelmelk, sier Sørlie.
Om man ikke drikker melk, er også yoghurt og ost viktige kilder.
Andre gode kilder er grønne grønnsaker, selv om de ikke kan måle seg med melk hva kalsiuminnhold angår. Når det gjelder vitaminer, er D-vitaminet selve supervitaminet. Noe av det beste vi kan gjøre for benmassen vår, er å spise rikelig med fet fisk, ta en barneskje tran hver dag året rundt og være ute i solen, ifølge Sørlie.
- Du bygger benmasse til du er 25–30 år, hvor du når et toppunkt. Deretter er det snakk om vedlikehold. Vektbelastende trening som styrketrening, hopping, løping og gåing — altså all bevegelse som belaster skjelettet, er gunstig for bentettheten. Trening og fysisk aktivitet har også en tilleggsgevinst; da styrker du både muskulatur, balanse og koordinering. Har du god balanse og muskulatur, faller du ikke så lett, og da er risikoen for brudd mye mindre, sier Synøve Sørlie.
Benskjørhet er dessuten en svært kostbar sykdom. Komplikasjoner i forbindelse med lårbensbrudd koster samfunnet to milliarder kroner årlig. Statistisk sett dør det også flere kvinner som følge av lårhalsbrudd enn av brystkreft ifølge Norsk osteoporoseforening.
Arvelig belastet
- Benskjørhet ligger til familien, forteller Torhild Strand. Både mor og mormor var sterkt rammet.
Mormoren var krum i ryggen og døde bare 72 år gammel av komplikasjoner i forbindelse med et lårbensbrudd, som også skyldtes osteoporosen.
- Min mor, som er fysioterapeut, har trent mer, og har også klart seg mye bedre, sier Torhild, som har bedt tvillingdøtrene Liv og Mira (30) om å være oppmerksomme. En DXA-skanning (se forklaring i faktaboks) vil kunne fortelle om de er i faresonen.
Foreløpig har Torhild, som er tredje generasjons ostoporektiker klart seg best. Det takker hun hverken styrketrening eller kosthold for, for den kjernesunne og oppbyggelige livsstilen kan gå i rykk og napp. Ifølge henne selv er hun ingen mønsterpasient.
- Jeg sliter med å slutte å røyke, men har i alle fall gått over til elektriske sigaretter. Jeg vet jeg bør ta tran for D- vitaminenes skyld, men jeg blir bare gående og gulpe så jeg dropper det også. Hun gir ene og alene osteoporosemedisinen Forsteo æren for at hun i dag kan gå med rak rygg og raske ben, og at hun «bare» har skrumpet halvannen centimeter i ryggsøylen.
- Alternativet kunne ha vært så mye verre, sier Torhild Strand.
Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få de beste sakene våre på mail hver mandag.