Hjerneslag:
Thora-Lisa trodde at smertene bare var stress. Det kunne kostet henne livet
Thora-Lisa er på jobb da en intens smerte skjærer gjennom hodet hennes.Hun tenker at det bare er stress og venter derfor med å kontakte legevakten. Men det var hjerneslag.
Julaften 2014: Thora-Lisa
Brustad (47) fra Skedsmokorset er på jobb i en omsorgsbolig på Emma Hjort i Bærum.
Hun steller i stand til julemiddag og ordner med gaver. Hun stortrives i jobben sin og føler seg mer som et familiemedlem enn en miljøarbeider på jobb.
Så, fra ingen steder skjærer en intens smerte gjennom hodet hennes. Kroppen siger litt til venstre side, og Thora-Lisa mister balansen. Hun kjenner seg plutselig så sliten.
Kollegaen kikker undrende på henne.
Men Thora-Lisa rister det av seg. Hun er nok bare overarbeidet. Den siste tiden har hun tatt på seg alle ekstravakter hun kan få, både på Emma Hjort og på en spesialskole der hun jobber som assistent.
Begge engasjementene er midlertidige, noe som gjør henne ekstra stresset og fører til at hun ikke tør å takke nei til en eneste vakt. Ikke rart at hun er sliten.
Tappet for krefter
Da hun endelig setter seg i bilen etter vakten, føler hun seg tappet for krefter. Mens hun kjører på de julestille veiene, føler hun at noe ikke stemmer, men hun kan ikke riktig sette fingeren på hva.
«Prater eller oppfører jeg meg annerledes?», spør hun søsteren sin da hun er fremme på Skedsmokorset for å tilbringe resten av julaften der.
Men søsteren synes ikke noe er annerledes med Thora-Lisa.
Thora-Lisa har gått på blodtrykksmedisiner siden hun ble operert for hjerteflimmer i 2005.
Det er nok blodtrykket som er litt for høyt, tenker hun. Hun bestemmer seg for å ta tidlig kveld etter å ha feiret det som er igjen av julaften. I morgen er hun nok seg selv igjen.
Men neste dag er følelsen av at noe ikke stemmer, der fremdeles. Thora-Lisa sitter ved frokostbordet, men klarer ikke sette fra seg glasset med juice.
Smørkniven kjennes så rar i hånden hennes. Den vil liksom ikke det hun vil.
Noe er helt feil! Veldig feil.
Hun ringer legevakten og forteller hvor rar hun føler seg.
«Sett deg ned og ikke gjør noe før vi kommer», er beskjeden hun får.
Noen minutter senere kommer ambulansen. «Nå er jeg i gode hender. Dette går bra», sier hun til seg selv.
Les også: Dersom du ikke får sove innen 15 til 30 minutter, må du for all del ikke gjøre dette
Ansiktet blir skjevt
Da hun kommer inn på Akutten på Ahus, begynner ansiktet å bli skjevt, og Thora-Lisa glemmer ordene. Legene mistenker hjerneslag. Hun får blodfortynnende intravenøst, umiddelbart.
MR-maskinen er opptatt. I mellomtiden blir det tatt CT av hodet hennes, men ingenting vises på bildene. Legene er ikke overrasket. Når man kommer så sent etter et hjerneslag, er det ikke gitt at det synes på CT-bildene. Da hun endelig kommer i MR-maskinen, blir legenes mistanker bekreftet.
Thora-Lisa har hatt et hjerneslag. Videre utredning viser at det skyldes en blodpropp som er dannet i en forkalket åre i halsen. Blodproppen har vandret bak i hjernen.
Fordi Thora-Lisa har hjerne- og hjerteproblematikk i familien, blir det gjennomført en hjertemedisinsk utredning.
Etter to uker på sykehus blir hun sendt hjem med medisiner uten noen tilsynelatende varige mén etter hjerneslaget.
Men Thora-Lisa er ikke den samme energiske som hun var før. Dessuten glemmer hun alle mulige småting. Men det mest skremmende er at hjertet stadig galopperer urytmisk og fort.
Hun blir redd for å få et nytt hjerneslag.
Gjentatte ganger er hun på legevakten og må ringe etter sykebil på grunn av hjerteflimmer. Det tar flere bytter av leger før en spesialist finner ut at hun ikke tåler medisinen.
Da hun endelig settes på en ny medisin, gir hjerteflimmeret seg. Hun vil så gjerne at livet skal bli normalt igjen. Hun vil jobbe, men har null energi. Det blir et stort nederlag å bli erklært ufør.
Les også: (+) Guro (45) har slitt med alvorlig depresjon store deler av livet. Ingenting hadde virket før hun prøvde et omstridt medikament
Massive senskader
Vi møter henne syv år etter at hjerneslaget rammet. Det tok tid før Thora-Lisa forsto at utmattelsen skyldes senskader etter hjerneslaget. Men hun har også slitt med andre symptomer som glemsomhet og varhet for lyder.
PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
LØFTE – prøv å løfte begge armene.
Er en eller flere av disse handlingene vanskelig å utføre, kan det være tegn på hjerneslag.
Ved mistanke om hjerneslag – også om man er usikker – ring 113 umiddelbart. Hvert minutt teller!
Rask diagnostisering og behandling er avgjørende for utfallet. Det som skjer i løpet av den første timen, påvirker i stor grad resultatet av behandlingen.
Mange venter for å se om plagene går over, eller de vil vente til fastlegen har tid. Dette kan føre til at effektiv behandling ikke kan gis, og konsekvensene av hjerneslaget kan bli unødig store.
Hjerneslag oppstår plutselig og skyldes en blodproppeller en blødning i hjernen. Rammer hvert årca. 12 000 i alle aldre.
• 44 prosent er kvinner og 56 prosent er menn.
• Gjennomsnittsalder for kvinner er 76 år og for menn 72 år.
• Ca. 85 prosent av hjerneslagene er infarkt (blodpropp), og ca. 15 prosent er blødning.
• Vanlig årsak til død og hyppig årsak til alvorlig funksjonshemning og langvarig institusjonsomsorg.
• Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, atrieflimmer, røyking, diabetes og tidligere TIA («drypp») er viktige risikofaktorer.
• Sunn livsstil – med sunt kosthold, mosjon, røykestopp, vektkontroll og moderat alkoholforbruk– og behandling av høyt blodtrykk, høyt kolesterol, atrieflimmer og diabetes kan redusere risikoen for hjerneslag.
Kilde: LHL Hjerneslag
– Jeg kunne glemme at jeg satte mat i ovnen. Og jeg tålte ikke store samlinger med mennesker lenge om gangen.
Etter at hun deltok på en slagkafé i regi av LHL, har hun lært om senskader. Først da forsto hun at plagene hadde sammenheng med hjerneslaget.
Her møtte hun også andre hjerneslagrammede som delte sine erfaringer om senskader.
Ved Kognitiv rehabiliteringsenhet på Sunnaas ble det satt ord på det hun opplevde. Fatigue og hjernetrøtthet, samt kognitiv svikt.
Thora-Lisa måtte lære å planlegge dagene sine, slik at hun ikke skulle overanstrenge seg. Først da hun skjønte at plagene hennes hadde sammenheng med hjerneslaget, fikk hun endelig den hjelpen hun trengte.
Hun måtte lære seg å spare på kreftene og prioritere gjøremålene i løpet av dagen. Noe hun fremdeles må passe på.
– Hvis jeg strekker strikken for langt, må jeg betale i form av en slitenhet som gjør at jeg ikke orker noe som helst. Det er som om batteriet er flatt, og jeg må bruke flere dager for å lade det opp.
Hadde Thora-Lisa visst det hun vet i dag, ville hun ringt 113 med en gang hun fikk symptomer på at noe var galt.
– Jeg ventet i 17 timer før jeg ringte legevakten.
I dag vet Thora-Lisa at det kunne ha kostet henne livet.
Symptomene var så diffuse. Hun trodde de skyldtes stress og er usikker på om hun ville klart å løfte venstrearmen, som er ett av sjekkpunktene i PRATE. SMILE. LØFTE-kampanjen. Hun hadde heller ikke kjennskap til kampanjen den gangen.
Vanntrening ble redningen
I 2019 innså Thora-Lisa at hun måtte endre på livsstilen. Hun måtte begynne å trene og bli i bedre form, men det var lettere sagt enn gjort. For hun eide ikke energi.
– Det er vanskelig å komme seg i aktivitet når du er konstant trøtt og har smerter i kroppen. Bare å gå seg en tur er smertefullt.
Basseng ble redningen.
– Jeg har alltid vært som fisken i vannet og har tidligere jobbet som svømmelærer.
Dermed begynte hun med bassengtrening, som hennes lokallag i LHL arrangerte.
– I begynnelsen klarte jeg ti minutter om gangen. Men merket at jeg gradvis greide å gi mer. Jeg kjente at bassengtreningen gjorde meg godt.
Men så kom koronaen og alt ble stengt. Thora-Lisa ble sittende stille. Altfor lenge.
Likevel klarte hun å komme seg ut på bassengtrening igjen da alt åpnet, og tok livredderkurs.
I dag er Thora-Lisa triminstruktør for andre hjerneslagrammede i LHL lokallaget. Hun trener nå tre ganger i uken og en dag hos fysioterapeut.
– Vanntreningen ble min redning. Det er befriende å ta i og kjenne at du kan. Det føles veldig godt. Samtidig setter jeg pris på det sosiale. Det å komme seg ut fra hjemmet og møte hyggelige mennesker er veldig godt. Ikke minst mennesker som forstår hva du har gått igjennom.
Livet hennes er totalt forvandlet. Hun føler selv at hun er blitt en annen etter at hjerneslaget rammet.
– Jeg ser på verden helt annerledes enn jeg gjorde før. På godt og vondt.
Thora-Lisa forteller at hun har sluttet å sammenligne med andre og har fått et nytt perspektiv på livet og seg selv.
– Jeg har også lært meg hvor viktig det er å stresse ned, selv om det er lettere sagt enn gjort. Jeg er mer følsom og blir lettere overstimulert enn før og må hele tiden passe på at jeg finner den rette balansen.
For å prøve å stresse ned bruker hun tid på å meditere.
Kjemper for bedre rehabilitering
Thora-Lisa har engasjert seg i LHL og jobber for at rehabiliteringstilbudet
for hjerneslagrammede skal bli bedre.
– Etter et hjerneslag er det viktig at rehabiliteringen og oppfølgingen starter med det samme. Jo lenger man venter, jo langsommere går rehabiliteringen. Derfor er det så viktig med god og riktig oppfølging helt fra starten. Ikke minst det å få noen å snakke med.
Selv om tiden etter hjerneslaget har vært tøff, vet Thora-Lisa at det kunne gått så mye verre.
– Til tross for utfordringene jeg sliter med i dag, synes jeg at jeg har fått livet i gave.
Hun vil gjerne dele historien sin for å advare andre mot å vente for lenge med å kontakte legevakten ved diffuse symptomer.
– Ring 113 en gang for mye enn for lite. Det kan redde livet ditt, sier Thora-Lisa.
— Øker risikoen for hjerneslag
– Mange går rundt med arterieflimmer uten å vite om det, sier overlege og professor Maja-Lisa Løchen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø og UiT Norges arktiske universitet.
Atrieflimmer, (også kalt hjerteflimmer eller forkammerflimmer) er den vanligste årsaken til hjerneslag.
Løchen jobber for tiden i både lokale, nasjonale og internasjonale forskermiljø der det forskes på risikoen for å utvikle atrieflimmer med fokus på mulige kjønnsforskjeller.
Hun forteller at høyt blodtrykk øker risikoen for atrieflimmer og anbefaler derfor alle voksne kvinner å få blodtrykket målt regelmessig hos fastlegen.
– Høyt blodtrykk er nemlig en større risikofaktor for kvinner enn for menn når det kommer til vanlige hjertesykdommer som atrieflimmer, hjerteinfarkt og hjertesvikt.
Også overvekt, lite fysisk aktivitet, søvnapné og kroniske tilstander som annen hjertesykdom, diabetes og lungesykdommer, høyt alkoholkonsum og arv kan spille inn. Dette gjelder begge kjønn.
– Atrieflimmer i seg selv er ikke det farligste. Det er komplikasjonene ved sykdommen som kan føre til store konsekvenser for dem som rammes. Hjerneslag kan være en slik følge.
Lett å oppdage
– Diagnosen atrieflimmer er lett å stille ved hjelp av et EKG hos fastlegen, sier Løche og viser til at risikoen øker med alder.
– Når du blir 65 år, stivner hjertet gradvis, og det dannes lettere blodpropp i hjertets forkammer. Dersom denne løsner, kan den gå med blodet til hjernen, tette igjen en blodåre og forårsake slag. Har man kjent atrieflimmer, er over 65 år eller har andre risikofaktorer, bør man behandles med blodfortynnende medisiner for å unngå dette.
Symptomer på atrieflimmer er at pulsen kjennes uregelmessig, hjertebank, brystsmerter, pustevansker, svimmelhet og utmattelse.
Svake symtomer hos kvinner
Ny forskning viser at kvinner, særlig yngre, ofte har andre symptomer enn de klassiske hjerneslagsymptomene med vansker med å prate, smile eller løfte armene.
Forskningen, som er publisert Tidsskriftet Den norske legeforening i november 2022, slår fast at manglende kunnskap om symptomene kan føre til forsinket behandling.
Publikumskampanjen om å prate, smile og løfte ble lansert i 2015, og en evaluering viser at hos ca. 70 prosent av hjerneslagrammede var det nettopp dette som var symptomene. Det viser imidlertid at hele 30 prosent ikke hadde de samme symtomene.
Feiltolking av symptomer kan føre til at yngre kvinner kommer forsinket til behandling og dermed ender opp med dårligere prognose. Det er velkjent blant helsepersonell og i befolkningen at kvinner som rammes av hjerteinfarkt, opplever andre symptomer enn de karakteristiske, men den samme kunnskapen gjelder ikke kvinner med hjerneslag.
Kvinner opplever i større grad symptomer som generell sykdomsfølelse, angst, kvalme, hodepine og påvirket bevissthet. Dette er helt ny kunnskap og belyser behovet for mer forskning på kvinner og hjerneslag, sier den nypubliserte studien.
