flere får diagnosen
Elisabeth (37) kastet opp blod i lunsjen. Stadig flere får diagnosen
Elisabeth Giske (37) trodde plagene skulle bli borte etter fødselen. I stedet ble det verre.
− Jeg klarte å svelge, men hadde en følelse av at maten ikke ville ned slik som den normalt gjør. Jeg var nødt til å stoppe opp mens jeg spiste, og vente tålmodig til maten til slutt gled ned. I tillegg hadde jeg mye vondt øverst i magen, forteller Elisabeth Giske (37).
Hun har diagnosen eosinofil øsofagitt – allergisk spiserørsbetennelse. Dette er en kronisk betennelse i spiserøret.
− Plagene startet i 2016 da jeg var gravid med mitt tredje barn. Plutselig ble det vanskelig å svelge maten jeg spiste. Brød, kylling og svin var kanskje det jeg slet mest med i starten, og etter hvert ble alle matvarer problematiske, forteller hun.
Les også: Foreldene merker tidlig at noe ikke stemmer. Så kommer den nedslående beskjeden
Hos voksne er det vanligste symptomet på sykdommen at man har problemer med å svelge maten. Mange opplever at maten setter seg fast, samt at det er smertefullt å svelge.
Betennelsen ble gradvis verre
− Mange sa til meg «hvorfor kan du ikke bare drikke litt vann?», men vannet la seg bare opp på maten og gjorde saken enda verre.
I starten trodde Elisabeth at svelgevanskene kom av at hun var så «stappet» av graviditeten, men plagene forsvant ikke etter fødselen. I stedet ble det gradvis verre.
− Jeg deltok på en treningsbootcamp for å komme i form igjen, men slet med en tung følelse i brystkassen og med pusten. Jeg opplevde at alle andre ble i bedre form enn meg, forteller hun.
Trebarnsmoren oppsøkte legen og fortalte om problemene sine. Hun fikk beskjed om at det kunne være hormonelt, og at det muligens ville gi seg når hun var ferdig med ammeperioden.
Men problemene gikk ikke bort, de eskalerte. Elisabeth ventet til hun var ferdig med ammingen, så oppsøkte hun lege igjen. 37-åringen ble henvist til gastroskopi på sykehuset i januar 2018, og der ble det oppdaget et hvitt belegg i nedre del av spiserøret.
Eosinofil øsofagitt (EoE)
• Kronisk betennelsestilstand i spiserøret. Tilstanden kjennetegnes av opphopning av såkalte eosinofile betennelsesceller lokalt i spiserørets slimhinne.
• EoE kalles også «allergisk spiserørsbetennelse», fordi betennelsen oftest er forårsaket av allergener i mat. Symptomene er delvis overlappende med gastroøsofageal refluks og inkluderer ofte halsbrann, oppkast og magesmerter. Noen har også vondt for å svelge.
• Effektiv behandling er viktig både for å bli kvitt symptomer, men også for å forebygge utvikling av arrvev og innsnevring av spiserøret.
• Behandlingsalternativene er eliminasjonsdiett og medisiner. Medisinene demper betennelsen, men behandler ikke selve sykdommen. For å oppnå varig effekt må du fjerne matvaren (allergenet) som fremprovoserer betennelsen.
• EoE er en kronisk sykdom. Hvis vi lykkes i å kartlegge hvilken eller hvilke matvarer som trigger betennelsen, er anbefalingen å utelukke disse matvarene helt fra kostholdet, i hvert fall i flere år fremover.
Kilde: Oslo universitetssykehus
Legene hadde ikke sett dette før, men mente at det kunne være en form for sopp. Noe som i etterkant ble avkreftet.
− Jeg fikk beskjed om å starte på syredempende medisin for å se om det hjalp. På kontroll tre måneder etter gastroskopien fikk jeg vite at jeg hadde hatt spiserørsbetennelse, men at jeg nå var frisk. Men siden jeg hadde et mellomrørsbrokk, skulle jeg fortsette med syredempende medisin.
Kastet opp blod
Elisabeth ble ikke bedre. Hun hadde fremdeles symptomer og gikk derfor til legen igjen sommeren 2018. Hun ble satt på venteliste for ny gastroskopi hos sykehuset, og mens hun ventet, ble formen verre.
Les også: Vaksinasjon av barn: Her er bivirkningene
− Jeg opplevde situasjoner som at jeg nesten besvimte på flyet når maten satte seg fast. Det hendte at jeg kastet opp i lunsjen på jobb, etter hvert begynte jeg å kaste opp blod. Da ble jeg ganske redd. Dette var ikke normalt.
Siden hun ikke visste hva som feilte henne, var det vanskelig å snakke om plagene med venner, kollegaer og familie.
− Mange opplevde nok at jeg spiste lite og at jeg var kresen. Jeg avsto fra å være med på sosiale middager med andre. Jeg orket ikke alt styret og praten jeg måtte ta når jeg skulle gjøre et forsøk på å spise offentlig.
Gikk ned i vekt
Elisabeth hadde gått ned ni kilo på få måneder og slet med å få i seg mat. Fortvilet og gråtende ba hun fastlegen om hjelp, og ble på nytt henvist til spesialist. Endelig fikk hun god hjelp. Legen sa at Elisabeth hadde alvorlig spiserørsbetennelse som det hastet å få kontroll på.
− 20 prosent av spiserøret mitt hadde syreskader, og jeg hadde fått innsnevring på spiserøret på grunn av arrdannelser. Legen testet meg for eosinofil øsofagitt, allergisk spiserørsbetennelse, og der fikk hun treff. Jeg hadde betydelig andel av eosinofile hvite blodceller, og legen søkte om å få medisinen Jorveza til meg.
Hun begynte på medisin samtidig med en diett for å finne ut hvilke matvarer som forårsaket plagene. I åtte uker måtte hun kutte ut melkeprodukter, gluten, soya, fisk, nøtter og egg.
− Det var to tøffe måneder, men når jeg samtidig kjente at utfordringene jeg hadde hatt i så mange år, begynte å gå bort, var det verdt det. Jeg tok ny gastroskopi etter åtte uker og ble erklært fri for betennelse. En utrolig fantastisk følelse.
Hva hjelper mot spiserørbetennelsen?
− Men det som er dumt nå, er at jeg ikke vet hva som har fungert. Dietten eller medisinen? Nå bruker jeg medisin og spiser vanlig mat, og så må jeg begynne på diett igjen i etterkant for å finne ut hva det er jeg reagerer på av matvarer.
Foruten pollenallergi er Elisabeth helt frisk. Hun har ikke hatt en eneste sykedag på det hun kan huske.
– Så jeg har lite å klage på foruten denne rare sykdommen som jeg har lært meg å leve med.
Skyldes ofte matallergi
− Eosinofil øsofagitt skyldes oftest matallergi, men betennelsen inntreffer ikke umiddelbart etter å ha inntatt maten. Det en «treg» form for allergi, som vanligvis ikke gir straksreaksjon, sier Vibeke Østberg Landaas, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus.
Hun jobber til daglig på barneavdeling for allergi og lungesykdommer, og også blant barna er det pasienter med eosinofil øsofagitt.
− Hos barn er spiserøret betent, men vanligvis uten stive og innsnevrede partier. Hos voksne ser man oftere at sykdommen har kommet lenger, og flere får diagnosen etter å ha satt matbiter fast i spiserøret.
Ernæringsfysiologen forteller at det er en nokså ny diagnose, og at forekomsten øker. Tilstanden er vanligst for de som allerede har annen allergisk sykdom.
Mange får tilbakefall
− Det finnes medisiner som kan slå ned betennelsen, men disse brukes vanligvis kortvarig, og de fleste får tilbakefall når medisinene avsluttes. Jeg er derfor opptatt av at man heller skal forsøke å finne en varig løsning, ved å utrede hva som faktisk forårsaker betennelsen. I ni av ti tilfeller er det snakk om allergener i mat, sier Landaas.
Allergiutredning ved eosinofil øsofagitt er utfordrende ettersom man har liten nytte av klassiske allergiprøver. Den eneste måten å avklare hvilken matvare som forårsaker betennelsen, er derfor å eliminere matvaren strengt, og ta en ny gastroskopi for å se om betennelsen er borte.
− Det er vanligst å starte med å eliminere de seks vanligste allergenene, som er melk, egg, gluten, soya, fisk og nøtter i en periode, etterfulgt av trinnvis reintroduksjon av én og én matvaregruppe inntil man finner riktig trigger. Dette er det viktig å gjøre i tett samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog og lege.
For de fleste er det bare en eller to allergener de må kutte ut på sikt, og når man har funnet matvaren som trigger, blir de fleste helt friske. De fleste holder seg friske så lenge de overholder riktig diett, sier ernæringsfysiologen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Norsk Ukeblad nr 47 2021.
