Hukommelsestrening
Slik husker du alt
Glemmer du stadig navn, pin-koder, bursdager og hvor du satte bilen? Fortvil ikke. Her får du hukommelsesekspert Pål Johan Karlsens beste knep for å huske bedre.
Dette påvirker hukommelsen
- Et sunt kosthold med små og hyppige måltider er bra. Næringsmidler som paprika, appelsin og fet fisk, naturmidlet Ginkgo biloba, B-vitaminer (spesielt B12) og et stoff i lakris har positiv effekt.
- Mental aktivitet styrker hukommelsen.
- Kaffe gir arbeidshukommelsen et løft, men effekten er kortvarig.
- Alkohol og annen rus svekker hukommelsen.
- Riktige doser med søvn og avslapning gjør at du husker bedre.
- Stress er negativt også for hukommelsen.
- Tekniske hjelpemidler svekker ikke husken, de frigjør mental kapasitet.
Du er i selskap og blir presentert for nye mennesker. Minutter etter at du har håndhilst, er navnet som blåst ut av hodet ditt. Dette er et eksempel på sviktende samspill mellom arbeidshukommelsen og langtidshukommelsen.
Ekspertens tips for huske navn:
- Det er mye lettere å huske ansikt enn navn. Tenker du ikke over navnet mens du studerer ansiktet du har foran deg, vil navnet være borte neste gang du gjenkjenner ansiktet.
- Gjenta navnet til den som presenterte seg, og sjekk om du hørte riktig. Den eneste måten å huske navnet på er at du gir det oppmerksomhet.
- Assosier umiddelbart navnet med noe - et sted, en du kjenner, noe navnet rimer på.
- Test jevnlig hukommelsen for personer du nylig er blitt kjent med. Hvor traff du dem, hva er spesielt med dem, hva heter de?
Hvor var det jeg la den fra meg igjen ...
Bruker du stadig tid på å lete etter briller, nøkler og lommebok, og har du opplevd å stå i parkeringshuset og lure på hvor i all verden bilen din er parkert?
Ifølge Pål Johan Karlsen skyldes dette mangel på oppmerksomhet i "gjerningsøyeblikket". Når vi ikke fokuserer på det vi gjør der og da, blir ikke handlingene lagret godt nok i langtidshukommelsen.
Her er rådene som gjør at du slipper å virre rundt og lete neste gang:
- Legg hverdagstingene på faste plasser. Men pass på, dette må være logiske og lett synlige plasser som du regelmessig oppsøker! Da støtter du deg til vanehukommelsen, som er langt mer robust enn den episodiske hukommelsen.
- Må du sette fra deg ting på nye, tilfeldige plasser - være bevisst på hva du gjør. Forsøk å registrere omgivelser og detaljer. Si for eksempel til deg selv: "Nå legger jeg brillene på stuebordet ved siden av boken."
- Når du parkerer i et parkeringshus eller på større parkeringsplasser, gjelder det å merke seg hvilket felt du befinner deg på. Assosier gjerne noe med bokstaven.
- Å merke deg hva du gjør og hva du skal huske om en liten stund, er i seg selv en god vane som kan trenes opp.
Koder, passord og bursdager
Det er fryktelig pinlig, men ikke uvanlig: Du står i butikken og skal betale med kort, men klarer ikke å huske koden.
Pål Johan Karlsens råd for å huske koder:
- Reduser antall koder til et minimum.
- Lag dine egne meningsfylte koder. Stykk opp informasjonen i biter, gjerne årstall eller datoer som betyr noe for deg.
- Kan du ikke bestemme koden selv, lær deg å assosiere noe med den. En firesifret tallkode kan for eksempel ofte deles inn i to årstall som betyr noe for deg. Ta koden 9468. Hvilke to årstall kan du assosiere med denne? Jo, i 1994 var det OL på Lillehammer og i 1968 var det studentopprør.
- En annen strategi for å huske tallkoder er å fokusere på ord du synes tallene fra null til ni rimer på. Skriv opp tallene i tilfeldig rekkefølge og fyll inn et fast rimord for hvert tall. Den første assosiasjonen du får til et tall, er som regel den beste.
- Bruk mer tid på den nye koden enn det som føles nødvendig der og da. Si koden høyt inni deg flere ganger. Forestill deg at du taster koden inn i minibanken. Øvelsesslå med fingrene. Motorisk hukommelse er veldig pålitelig. Du husker lettere hvordan du skal trykke enn hva tallene var.
- For å lære deg passord og koder én gang for alle: Vær deg oppgaven bevisst og test hukommelsen jevnlig.
Smarte råd for bedre husk
- Gjør det til en vane å undersøke om du har lært noe.
- Oppsøk mentalt utfordrende situasjoner.
- Spis regelmessig slik at du holder blodsukkernivået stabilt.
- Skriv noen linjer i en dagbok hver dag.
- Skal du opp til eksamen: Lukk boka ofte og ta en gjenkallelsestest hvor du sjekker om du husker hovedpunktene i det du nettopp har lest.
- Skru av "autopiloten" en gang iblant slik at du bryter hverdagsmønsteret.
Tre typer hukommelse
Arbeidshukommelse
Dette er korttidshukommelsen din. Den har ekstremt begrenset kapasitet. Gamle og uvesentlige ting slettes etter hvert som nye ting mates inn. Ingen informasjon lagres mer enn i noen få sekunder. Merker du deg ikke navnet på en ny person, forsvinner det fort ut og er tapt for alltid.
Episodisk hukommelse
Her lagrer du dine personlige erfaringer. Denne hukommelsen gjør det mulig for deg å huske hendelser du har opplevd.
Vanehukommelse
Når du glemte å utføre et viktig ærend, var det ikke korttidshukommelsen din som sviktet. Trolig handlet du på autopilot og stolte på vanehukommelsen. Men når ærendet ikke utføres regelmessig, var det ikke lagret her. I vanehukommelsen ligger det som kalles underbevisstheten - alt du vet som du slipper å tenke over. Det er denne delen som overtar når du av vane kjører bil, men etterpå ikke husker hvordan du har kommet deg til målet.
- Bruk sanseinntrykk når du utfører rutinehandlinger. Kjenn etter hvordan det føles å trekke ut stikkontakten, skru av den varme platen, låse døra. Slike minner hjelper deg å huske om du har utført handlingen eller ikke.
- Du husker det du ser: Legg en påminnelse på en synlig plass som du vil passere til riktig tid.
Denne saken ble første gang publisert 15/07 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.