Gravid og hjerneblødning
Monica fikk hjerneslag da hun gikk gravid med Tuva
Hjerneblødningen kom uten forvarsel da Monica Grindheim Eigestad (38) var fire måneder på vei.
Monica bor i et hvitmalt hus sammen med datteren Tuva (15). I underetasjen bor Monicas foreldre.
– Tuva betyr alt for meg, sier Monica med tykk stemme til ukebladet Hjemmet.
Det var ingen selvfølge at de to skulle få et liv sammen.
Gravid og lykkelig
Monica jobber som frisør, har en kjekk kjæreste, et koselig hjem, og alt ligger til rette for å få barn. Og da den 23 år gamle kvinnen og kjæresten hennes står på badet med en positiv graviditetstest i hånden, er lykken fullkommen. Svangerskapet går fint i fire måneder. Klokken 05 mandag 3. februar 2003 våkner Monica med intense hodesmerter. Hun skriker høyt, men får ikke sagt det hun vil, og hun har sitt første epileptiske anfall.
– Jeg har så vondt i hjernen, roper hun gang på gang.
Samboeren ringer 113, og de kjøres med blålys og ulende sirener til Haugesund sykehus. Så går turen videre til Haukeland Universitetssykehus med helikopter. Monica er bevisstløs, og CT viser at hun har fått hjerneblødning. Hun opereres fire ganger på under to uker. Det er kritisk, og legene holder på å miste henne. Når hun våkner etter 12 dagers koma, tror hun at alt er bra. Hun tror hun er hjemme, kan gå og snakke og snart skal tilbake på jobb.
Les også: Symptomene på svangerskapsforgiftning
Får en frisk baby
Nå følger en tid preget av opptrening. Først på Lassa rehabilitering i Stavanger går Monica fikk hjerneslag under svangerskapet det opp for Monica hvor syk hun egentlig er. Hun får hjelp av logoped, fysioterapeut og ergoterapeut for å bli så sterk som mulig frem til fødselen. Ultralydundersøkelsene viser at lille Tuva har det helt fint, selv om mammaen sliter. Hun trener blant annet en halv time på å stå hver dag og er avhengig av rullestol.
Klokken 09.02 den 10. juni skinner solen utenfor sykehusvinduene. Monica får epidural og er våken mens de henter lille Tuva ut av magen hennes. Og når Monica får se babyen, kjenner hun at hun skal klare hva som enn måtte komme. Hun elsker datteren fra første stund. Den lille familien reiser snart hjem, og de er et artig syn når de er ute og triller. Monica sitter i rullestolen og triller barnevognen foran seg. Kjæresten går bakerst i toget og triller rullestolen. Og selv om forholdet til kjæresten ryker før Tuva fyller året, vil Monica alltid være takknemlig for at han handlet raskt og riktig da hun ble syk.
Mer opptrening
Monica og Tuva flytter til Jæren for å være i nærheten av Monicas foreldre. Når Monica er på rehabilitering eller sykehus, er det bestemor og «gofa» som passer Tuva. De tre knytter helt spesielle bånd. Monica sliter med mange epilepsianfall, og hun har konstant hodepine. Dagen før hun fyller 25 år sier nevrokirurgen på Stavanger Universitetssykehus:
– Jeg kan vente til mandag, men må operere deg så fort som mulig.
– Men jeg skal jo ha fest i morgen, svarer Monica, som hadde planlagt å feire den store dagen med venner og familie.
Det blir operasjon i stedet for fest, noe Monica er glad for når hun våkner. For den evinnelige «dunk-dunk»-hodepinen er borte. Hun trener seg opp til å gå uten hjelpe midler, selv om høyre side er delvis lam. Monica tenker at hun vil bli slik hun var før og nekter å snakke med noen om den varige funksjonsnedsettelsen. Hun prøver ut flere epilepsimedisiner, og etter 2007 har hun ikke anfall. Sammen med foreldrene flytter hun inn i en generasjonsbolig utenfor Haugesund det året Tuva begynner på skolen. Monica leverer tilbake rullestolen og bruker kun en krykke av og til. Hun får god hjelp av Psykisk Helse til å sortere tanker og følelser, og hun lærer å godta handikapet sitt, både lammelsen, den kognitive svikten og nedsatt syn.
– Uten hjerneslaget er det mye jeg aldri ville ha lært, sier hun.
Les også: Jonathan ble diagnostisert med lungefibrose
Siste brikken
Monica har alltid vært kreativ og opptatt av form og farge. Hun strikker, tegner og maler.
Og i 2012 skjer det noe som virkelig endrer livet for Monica. Hun begynner på kurs i abstrakt maling med kunstner Bjørnulf Dyrud som lærer. Fredagen går det ganske bra, men Monica synes det er tungt, og at de andre er så mye flinkere enn henne.
– Dette klarer jeg ikke, sier Monica til Bjørnulf på lørdagen, fast bestemt på å avslutte malerkarrieren før den har begynt.
Da ser kunstneren Monica inn i øynene og sier:
– Du må utnytte handikappet ditt. Det gir deg en helt annen bevegelse enn det vi andre kan få til.
– WOW! Tenker Monica.
Og hun vet at det er å male hun vil. Hun deltar på flere av Dyruds malerkurs og er med på kunstutstillinger. Monica har mistet yrket sitt som frisør, hun har blitt varig ufør, men hun bruker kreativiteten sin i kunsten. Når hun i tillegg også får kjæreste og begynner med yoga, har hun dagene fullt besatt. For det aller viktigste i Monicas liv vil alltid være å være mammaen til Tuva.
Les også: Laila (48) har slitt med intens hodepine siden hun var 14
– Solstråla mi, sier Monica, og stryker datteren ømt over håret når hun kommer inn i stua.
Og at mor og datter er stolte av hverandre, er det ikke tvil om.
Monica har holdt flere foredrag, blant annet på skolen til Tuva.
– Åpenhet er viktig, for det er mange som ikke vet hvordan de skal møte mennesker med handikap, sier Monica.
– Og jeg vil gjerne inspirere andre til å bruke de mulighetene som finnes. Jeg synes jeg har et godt liv. Leter jeg etter ord, går jeg gjennom alfabetet, og til slutt kommer det riktige ordet. Jeg pleier å si at jeg har en beautiful, broken, brain, smiler Monica.