matforgiftning

Slik unngår du matforgiftning

Her er symptomene og hvordan du kan unngå å bli matforgiftet.

MATFORGIFTNING: Symptomene på at du er matforgiftet opptrer oftest noen timer etter at du har spist forgiftet mat. Foto: Getty Images.
MATFORGIFTNING: Symptomene på at du er matforgiftet opptrer oftest noen timer etter at du har spist forgiftet mat. Foto: Getty Images.
Først publisert Sist oppdatert

Matforgiftninger skyldes giftstoffer som bakterier, muggsopp eller alger har produsert i maten, for eksempel på grunn av feil lagring eller ufullstendig varmebehandling, sier professor og seniorforsker Georg Kapperud.

Han jobber i Folkehelseinstituttet, område for smittevern, miljø og helse, og forklarer at begrepet matforgiftning ofte brukes på forskjellige måter.

- Matforgiftning brukes ofte om både matinfeksjoner og matforgiftninger selv om dette ikke er helt korrekt. En matinfeksjon er nemlig noe annet enn forgiftning og skyldes levende bakterier, virus eller parasitter som skaper infeksjoner i mage-tarmkanalen, forklarer han.

Matforgiftning symptomer

Matforgiftning skyldes giftstoffer produsert i maten før vi spiser den, og de klassiske matforgiftningene starter gjerne noen timer etter at du har spist forgiftet mat, men går fort over.

- Er du blitt matforgiftet domineres sykdommen oftest av kvalme og oppkast, av og til diaré, men sjelden feber, sier Kapperud.

Han forteller at blåskjellforgiftning også hører inn under mat- og vannbåren forgiftning.

- Det skyldes alger skjellene har spist, andre eksempler på matforgiftninger er forårsaket av bakteriene Bacillus cereus og Staphylococcus aureus.

Det som skjer er at giftstoffene overlever varmebehandling av maten, selv om bakteriene som laget dem, blir drept, forklarer han.

Les også: Slik blir du kvitt kvalme

Botulisme: Sjelden, men svært alvorlig

Den sjeldne, men svært alvorlige, sykdommen botulisme hører også til denne gruppen. Botulisme forårsakes av en nervegift laget av bakterien clostridium botulinum og det finnes tre former for botulisme: Næringsmiddeloverført botulisme, sårbotulisme, og spedbarnsbotulisme.

Utbrudd av botulisme i Norge forårsakes i dag vanligvis av inntak av forurenset hjemmeprodusert rakfisk og spekemat.

- For denne sykdommen er symptomene helt annerledes. Botulisme gir nevrologiske symptomer i form av lammelser, som kan være dødelige, sier Kapperud.

Les mer om botulisme på Folkehelseinstituttets sider her.

Dette kan forurense maten

Mat- og vannbårne infeksjoner har et annet sykdomsforløp enn forgiftninger. Sykdom starter gjerne etter noen dager og varer i flere dager, ofte med diaré som dominerende symptom og ofte feber.

Infeksjoner som dette skyldes altså levende bakterier, virus og parasitter som fins i maten eller vannet, men dersom maten eller vannet blir kokt, stekt eller pasteurisert før vi spiser den, blir smittestoffene drept.

- Da blir vi ikke syke, såfremt ikke smittestoffene bringes tilbake til den ferdig varmebehandlete maten før den spises. Det kan skje ved dårlig kjøkkenhygiene, sier Kapperud og legger til:

- Dårlig kjøkkenhygiene kan også føre til at slike smittestoffer forurenser annen mat på kjøkkenet, som ikke skal varmebehandles før konsum, for eksempel dersom samme kniv blir brukt til rått kjøtt, og deretter til å skjære opp salat.

De mest kjente bakteriene som gir opphav til slike infeksjoner, er Campylobacter, Salmonella, enkelte typer E. coli, Shigella og Yersinia. De mest kjente parasittene er Toxoplasma og Cryptosporidium. Det mest kjente viruset som smitter fra mat og vann, er det svært smittsomme noroviruset, som gir opphav til omgangssyke.

Forgiftning eller omgangssyke?

- Hvordan vet vi at det er matforgiftning og ikke omgangssyke?

- Vi kan ikke skille med sikkerhet mellom enkelte typer klassisk matforgiftning og omgangssyke, selv om det går an å gjette. På den annen side kan omgangssyke skilles fra mat- og vannbårne infeksjoner som skyldes bakterier og parasitter. Sykdom forårsaket av bakterie-infeksjoner fra mat eller vann, starter som regel etter flere dager enn omgangssyke.S

Kapperud legger til at bakterie-infeksjonene har et alvorligere forløp ved at de varer i flere dager, ikke sjelden med feber.

- Omgangssyke går over etter et par dager, og pasientene har som regel aldri feber, sier han.

Les også: Her er tegnene på jernmangel

Se opp for kalde sauser på ferie

- Hva bør vi passe på i ferien for ikke å bli matforgiftet?

- I de fleste utland er forekomsten av slike sykdommer større enn i Norge og smittestoffene det gjelder er vanligere i mat og vann.

Han anbefaler å lese Gode råd for god reise på Folkehelseinstituttets nettsider.

Her oppfordres nordmenn på ferie til å være på vakt for kalde sauser, upasteuriserte melkeprodukter, ikke-meieripakket iskrem, mat til beredt av rå egg (majones, desserter), salat, rå skalldyr og halvstekt eller rått kjøtt. Det frarådes å drikke vann fra springen. Isbiter av forurenset vann er også velkjent som smittekilde.

Gode råd hjemme på kjøkkenet

Dersom du er bekymret for at maten blir forurenset ved matlaging hjemme på eget kjøkken, bør du følge disse rådene fra Mattilsynet:

1. Vask hendene

2. Bruk rene redskaper og kluter

3. Sørg for tilstrekkelig oppvarming

4. Hold rå og tillaget mat atskilt

5. Sjekk temperaturen i kjøleskapet

6. Sørg for rask nedkjøling

Ifølge Kapperud er det for matbårne forgiftninger punktene 3, 5 og 6 som er de viktigste.

- For matbårne infeksjoner vil jeg spesielt fremheve punkt 4 og punkt 1.