hudkreft
Linn fikk plutselig et sår som ikke ville gro. Da hun hørte ett ord fra legen, fikk hun panikk
Linn (46) har alltid likt å være i solen. At vanene kunne gjøre henne syk, tenkte hun aldri på. Nå endrer hun solvaner.
Det var som et lite sår som ikke ville gro – men det hverken klødde eller blødde, minnes Linn Ravn (46) og forteller om den røde flekken som plutselig dukket opp på pannen hennes våren 2020.
Hver gang såret nesten hadde lukket seg, var det som om skorpen løsnet, og det åpnet seg på nytt.
– Jeg har fjernet flere føflekker tidligere, men det har aldri vært noe farlig med dem, og jeg har aldri vært redd.
Et sår som ikke ville gro, det hadde derimot Linn ikke hatt før, og hun kjente at hun ble urolig. Derfor bestemte hun seg for å gå til en hudlege.
Flere blir rammet av hudkreft
Stadig flere nordmenn får hudkreft, og dette er nå den fjerde største kreftformen for begge kjønn i Norge.
Totalt ble det registrert 3097 nye tilfeller med hudkreft i 2021.
Av de rammede var 1669 menn og 1428 kvinner. At Linn skulle bli en del av den dystre hudkreftstatistikken, hadde hun aldri trodd. Heller ikke hudlegen trodde at det var noe galt.
– Legen fortalte at det var en urenhet eller et helt vanlig sår, sier Linn, som stusset litt over svaret. Det neste halvåret vokste flekken.
– Jeg minnet meg selv på at det ikke var noe farlig, likevel fikk jeg det plutselig for meg at jeg måtte til hudlege igjen, forteller Linn.
Hun bestilte en ny time. Like etter legetimen hadde hun avtale om å treffe en venninne til lunsj. Det ville hun rekke fint, tenkte hun. Men sånn ble det ikke.
Ordet «kreft»
«Det ser ut som hudkreft», sa hudlegen, helt uten forvarsel. Deretter fortalte hun at de måtte ta en biopsi (vevsprøve) av flekken.
– Jeg fikk fullstendig panikk, innrømmer Linn.
– Det er noe med ordet «kreft». Det var fryktelig skummelt, og jeg så for meg det verste.
Heldigvis kunne hudlegen berolige henne med at hun hadde såkalt basalcellekreft, den minst farlige formen for hudkreft.
Men Linn hadde gått med flekken i halvannet år. Kunne kreften ha rukket å spre seg? Det ble ikke bedre av at hun fikk innkalling til operasjon først tre måneder senere.
– Dette var i april, så det å skulle vente så lenge var helt uaktuelt! Heldigvis har jeg helseforsikring og fikk time på Aleris sykehus bare noen dager senere, sier hun.
Selv en liten flekk kan skape store problemer, og halvannen uke etter operasjonen fikk Linn en nedslående beskjed.
Legen var redd de ikke hadde klart å fjerne nok av vevet, så etter ferien måtte Linn opereres på nytt.
Deles inn i tre grupper
1. Melanom (føflekkreft) er den mest alvorlige formen. I 2022 ble det registrert 2911 tilfeller av sykdommen (1462 menn og 1449
kvinner). Dette er 500 flere tilfeller enn året før. Melanom er den nest vanligste
kreftformen i aldersgruppen 25–50 år.
Ikke-melanom hudkreft, som inkluderer to typer kreft:
2. Plateepitelkreft kan i sjeldne tilfeller spre seg hvis den ikke behandles. I 2022 ble det registrert 3061 tilfeller (1686 menn og 1375 kvinner). 58 døde av sykdommen.
3. Basalcellekreft, som er den hudkreftformen som flest får. Basalcellekreft er ikke dødelig, men kan kreve mye behandling hvis man ikke kommer tidlig til lege.
Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk. Basert på forekomsten i Sverige kan vi anslå at vi har 20 000–25 000 nye tilfeller årlig i Norge.
5–10 prosent av hudkrefttilfellene er arvelig betinget. Hvis andre i familien har hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig.
I solen med beskyttelse
Hvordan møter man sommeren når man har kreft i huden? Linn fikk råd om å nyte både sol og varme og få et godt avbrekk etter en slitsom vår. Men hun måtte sørge for å beskytte seg godt.
– Mannen min og jeg er veldig glad i å løpe, så vi bestemte oss for å reise til den greske ferieøya Samos med joggesko i kofferten. Der hadde vi en fantastisk ferie.
– Vi jogget på kryss og tvers over den vakre øya og koste oss med god mat. Det var helt fantastisk! Og med caps og solfaktor 50 var det ingen mulighet for at jeg skulle bli brent, sier Linn og smiler.
Etter ferien ble hun operert på nytt, og denne gangen gikk det fint.
Les også (+): Dietten som gir deg kickstarten du trenger for å rase ned i vekt
Var ofte solbrent
Vi nordmenn er raske med å komme oss ut så fort solen skinner. Når vi endelig kan nyte de varme strålene, er det lett å glemme at vår nordiske hud er ekstra utsatt.
Selv er Linn overbevist om at den uforsiktige solingen hun drev med da hun var yngre, er årsaken til at hun fikk hudkreft.
– Jeg var veldig glad i å være i Syden som ung. Aller helst ville jeg være brun hele året. Jeg hadde dårlig selvtillit og følte meg stygg hvis jeg var blek. Resultatet var at jeg solte meg altfor mye, sier Linn ærlig.
Hvis hun brukte solkrem, var det alltid med lav faktor. Det gjorde at hun, som har blondt hår, blå øyne og en lys hudtype, ble ofte brent.
– Vi hadde til og med solarium hjemme, så jeg har tatt masse solarium! forteller hun.
Det å følge med på huden og være oppmerksom på hudforandringer er noe av det viktigste du kan gjøre for å oppdage eventuell kreft.
Hvis du har fått en ny føflekk, eller hvis en «gammel» vokser, endrer farge og skiller seg ut, bør du oppsøke lege.
Kilde: Kreftforeningen
Skal nyte sommeren
En ny sommer ligger foran oss. Linn gleder seg, men forteller at kreftsykdommen har fått henne til å gjøre noen endringer.
– Heldigvis kan jeg fremdeles være i solen og kose meg. Men jeg må ta pauser og bør unngå solen når den står høyest på himmelen. I tillegg bruker jeg høy faktor, sier hun.
Nå smører hun seg med faktor 50 hele året.
Selv om basalcellekreft ikke er dødelig, er det en kreftform som kan kreve en del behandling. Kreften kan komme igjen samme sted som man er operert, eller man kan få nye flekker andre steder på kroppen.
– Jeg har fått beskjed om at jeg har 50 prosent sjanse for å få nye flekker. Så langt har jeg allerede fjernet tre med lysbehandling. Det var røde flekker som kunne ha utviklet seg til hudkreft, men man vet ikke sikkert. De tar dem bort for sikkerhets skyld, forteller Linn.
Les også: Marianne Rustad Carlsen: – Jeg har fått et nytt håp å holde i
Endrede solvaner
– Hudkreft har økt kraftig blant både kvinner og menn de siste årene. Fra å være en av de sjeldne kreftformene, har hudkreft blitt en av de store her til lands, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.
Endrede solvaner er den viktigste årsaken til at flere får hudkreft, forklarer hun.
– Vi har fått mer fritid og ferie. Mange ønsker å ha solbrun hud, og mange har en hudtype som lett blir brent. Stadig flere reiser til steder med sterk sol, og en del bruker i tillegg solarium.
– Det er både det å bli solbrent og at huden utsettes for intens sol i korte perioder, som kan være skadelig, forklarer hun.
Med lange og mørke vintre er det lett å forstå at vi nordmenn løper ut i solen så fort den begynner å varme, men dessverre kan det også gjøre oss syke.
– Det er ikke rart at vi er glad for solen når den endelig er her, men forekomsten av alle typer hudkreft øker, så vi må rett og slett gjøre mer for å begrense hvor mye vi er i solen. Det er viktig å ha en balanse mellom det å nyte solen og det å få for mye på en gang, sier Stenstadvold Ross og legger til:
– Heldigvis er hudkreft en kreftform som kan forebygges, og det kan man gjøre ved å ha gode solvaner. Den beste solbeskyttelsen får man ved å begrense tiden i sterk sol, bruke rikelig med solkrem med faktor 30 eller høyere, bruke klær som beskyttelse, oppsøke skygge og ikke bruke solarium.
- Mye intens sol og solarium er årsaken til rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft.
- Den vanligste grunnen til ikke å bruke solkrem, er at man glemmer å bruke eller ha med solkrem.
- Det er mer vanlig blant de yngre å bli solbrent enn de eldre.
- Solen er vår viktigste vitamin D-kilde, men det er lite sol som skal til for å dekke behovet.
- Refleksjoner fra bølgene øker solbelastningen med opptil 50 prosent på eller ved sjøen.
- Solstrålene kan være intense også når det er kaldt, selv om vi ikke merker det.
- En parasoll skjermer kun for maksimalt 50 prosent av solstrålingen, siden lyset spres og kommer inn fra siden.
- Melanom (føflekkreft) er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25–49 år.
- De fleste som får hudkreft (og annen kreft) er over 50 år.
- Melanom er en av kreftformene som har økt mest de siste årene.
- Norge er i verdenstoppen både når det gjelder forekomst (nr. 5) og dødelighet (nr. 2) av melanom.
- Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg lever 93,5 prosent av mennene og 98,1 prosent av kvinnene etter fem år.
- Hvis sykdommen har spredd seg til andre organ (Stadium IV) lever 36,6 prosent av mennene og 55,1 prosent av kvinnene etter fem år.
- Nesten daglig dør en person av hudkreft i Norge (295 av melanom og 58 av ikke-melanom hudkreft).
Kilde: Kreftforeningen/Kreftregisteret
