Hvilepulsen vår synker

- Siden lavere hvilepuls i hovedsak kobles til en sunnere livsstil, kan dette være et godt tegn, mener Ekaterina Sharashova ved det helsevitenskapelige fakultetet ved UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø.

Tall fra Tromsøundersøkelsen viser nemlig at hvilepulsen vår har falt med ti slag i minuttet de siste to tiårene.

Studie fra Tromsø

Tromsøundersøkelsen er en stor populasjonsstudie, der man hvert 6.-8. år siden 1976 har samlet data om helsen til folk fra Tromsø.

Ved hver undersøkelse har tilfeldig utvalgte innbyggere i Tromsø gjennomgått fysiske undersøkelser, tatt blodprøver og svart på helserelaterte spørsmål.

- Datainnsamlingsprosedyrene var omtrent den samme gjennom alle undersøkelsene, og mange av deltagerne har vært med på flere undersøkelser. Disse dataene er derfor unike når man vil studere endringene i befolkningens helse over tid, sier Sharashova.

Hvilepulsen har falt

Informasjon om hvilepuls er tilgjengelig fra de fire siste studiene fra 1986 til 2007.

- Vi analyserte data fra menn og kvinner fra 30 år og oppover, som deltok på minst en av de fire undersøkelsene. Tallene viser at hvilepulsen har hatt en bemerkelsesverdig nedgang disse 22 årene, sier hun.

I snitt har altså hvilepulsen falt med omtrent ti slag per minutt i hver aldersgruppe, litt mindre hos menn og litt mer hos kvinner.

- Data fra dem som rapporterte om bruk av blodtrykksmedisin er fjernet og har derfor ikke innvirkning på resultatet. Mønsteret var også uendret da man kun så på data fra dem som deltok på alle fire undersøkelsene, sier hun.

Vet ikke hvorfor

Selv om dette altså kan være et godt tegn, kan forskerne foreløpig ikke si noe sikkert om årsaken til at hvilepulsen har falt.

- Vi fant egentlig ingen grunn til nedgangen. Bare 20 prosent av den reduserte hvilepulsen kan forklares med gunstige endringer i risikofaktorer, slik som lavere blodtrykk, røykeslutt og lavere kolesterol, sier hun.

De øvrige 80 prosentene fant forskerne ingen forklaring på.

- Og dersom vi ser på dem som begynte å røyke i løpet av studieperioden, falt hvilepulsen også hos dem, selv om det var mindre merkbart enn hos dem som sluttet, aldri hadde røkt eller fortsatte å røyke, sier hun.

Endinger i kosthold og mindre stress kan være forklaringer på nedgangen, men forskerne har ikke nok data til å sjekke om dette er tilfellet.

Vanskelig å forstå

- Jeg har litt vanskelig for å skjønne dette resultatet. Det at du får lavere hvilepuls betyr jo vanligvis  at du er blitt bedre trent, men dette er ikke tilfellet generelt i befolkningen, sier Jan Helgerud.

Han er idrettsfysiolog og professor ved Det medisinske fakultetet ved NTNU.

Helgerud understreker at resultatet i studien avhenger av at utvalget av personer som er blitt undersøkt i 2007 var tilsvarende de som  ble undersøkt i 1986.

Alders- og kjønnssammensetningen må også være den samme.

- Hvilepulsen er for øvrig svært lett påvirkelig. Det skal ikke store forskjeller til i målesituasjonen før hvilepulsen endres. Bare det at du vet at du blir undersøkt, kan føre til økt hvilepuls, sier han.

Færre røyker

Rent logisk mener Helgerud at det er lite sannsynlig at fallet i hvilepuls skyldes at det norske folk er blitt bedre trent i løpet av de to tiårene.

- Som befolkning er vi blitt ni kilo tyngre i snitt, og ungdom sitter mer på baken her i landet enn de fleste andre steder. Ti slag i minuttet er bemerkelsesverdig, det hadde vært noe annet om det kun var snakk om to eller tre slag, sier han.

Likevel bekrefter han at det har det skjedd noen helsemessige endringer i positiv retning siden 1986.

- Kanskje kan noe av forklaringen være at det i 1986 var langt flere røykere blant de undersøkte. En av svakhetene med slike undersøkelser er at de ikke avdekker årsakssammenhengen. Du sitter bare med statistikken som sier hvordan tilstanden var og er, men vet ikke hvorfor det er slik, sier han.

Leter etter årsaken

Sharashova bekrefter at det er vanlig å tenke at jo lavere hjerterytme man har, jo bedre form er man i.

- I hovedsak er dette sant, for personer som er i fysisk aktivitet, har som regel lavere hvilepuls. Røykere har derimot høyere hvilepuls, sier hun.

Likevel er det vanskelig å sette denne forklaringen i sammenheng med resultatene fra Tromsø.

- Viktige tall er det like fullt. Funn fra flere internasjonale studier tyder på at økt hjertefrekvens er sterkt assosiert med høyt blodtrykk og arteriosklerose. Videre øker forhøyet hvilepuls risikoen for hjerte- og karsykdom og død, sier Sharashova.

Hun legger til at det nå jobbes med å analysere sammenhengen mellom hvilepulsen og risikoen for ulike sykdommer.

Viktig forskning

- For å planlegge forebyggende tiltak og redusere antallet som får og dør av hjerte- og karsykdom, er vi nemlig nødt til å vite hvordan tilstanden er nå – altså forekomsten av sykdommen, risikogrupper og årsaker, sier hun.

Selv om hjerte- og karsykdom er en av de mest vanlige dødsårsakene i verden, er det ifølge Sharashova er velkjent faktum at det har blitt færre tilfeller i mange land de siste tiårene.

Dette gjelder også Norge.

- Gransking av hvilepuls og andre risikofaktorer, samt det å sette disse i sammenheng med hverandre, er viktig for å tolke endringer i sykelighet og dødelighet. Det er også viktig for å si noe om fremtiden og utforme effektive, forebyggende tiltak, sier hun.

Denne saken ble første gang publisert 28/09 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.