Sykdomshistorie
Lag ditt medisinske familietre
Du trenger ikke en DNA-analyse for å få vite hvilke sykdommer du kan bli rammet av.
Dette er viktig å vite:
- Kjønn
- Fødselsinformasjon og dødsårsak
- Sykdom eller medisinske problemer
- Kosthold, trening, røyking, vektproblemer
- Spesielle sykdommer knyttet til arv:
1. Hjertesykdom, høyt blodtrykk, høyt kolesterol
2. Hjerneslag
3. Diabetes
4. Kreft
5. Astma
6. Gikt/leddplager
7. Mental sykdom
8. Nyresykdom
9. Alkoholisme eller rusmisbruk
10. Medfødte feil
11. Tap av syn/hørsel
12. Lærevansker/mentalt tilbakestående
13. Aborter/dødfødsler
Du kan like gjerne fylle ut ditt medisinske slektstre og bruke sunn fornuft!
Tre generasjoner bakover
Sykdomshistorien til dine nære forfedre kan avdekke om du har økt risiko for enkelte sykdommer. Påvisning av spesielle genfeil kan forutsi sykdommer med stor sikkerhet.
Når du skal sette opp familiens sykehistorie, bør du helst gå minst tre generasjoner tilbake. I tillegg til foreldre, besteforeldre og barn, kan du også samle informasjon om onkler, tanker kusiner, nieser og nevøer.
Familiediagram
Når informasjonen er samlet, kan det være mest oversiktlig å samle den i et familietre - et diagram som viser hvordan slekten er bygd opp.
Ikke gjett dersom du er usikker på om informasjon om sykdom eller årsak til død er korrekt - det kan få alvorlige følger. Informasjonen du har avdekket, knyttes til den enkelte personen i familietreet.
Ta med til fastlegen
La fastlegen se familietreet, slik at hun eller han kan stille spørsmål som kan tydeliggjøre den medisinske informasjonen og konsekvensene av informasjonen.
For eksempel kan informasjonen synliggjøre behov for tester, nødvendige eller forebyggende tiltak som legen kan iverksette.
Les i Pasienthåndboka: Hva ønsker legen å vite om din slekts sykdomshistorie
Familiens helsehistorie
I utredningen av et nyoppstått sykdomsbilde vurderer legen de vanligste og mest sannsynlige sykdommene først. Men overhyppigheten av en tilstand i din familie gjør at legen kanskje må stokke om på listen over hvilke tilstander som er mest sannsynlige.
I en slik utredning av et sykdomsbilde er familiens helsehistorie viktig.
Genfeil i generasjoner
Oppskriften på hvordan kroppen bygges, ligger i arvestoffet, DNA-molekylene. Kodingen av bestemte anlegg, for eksempel fargen på øynene, er bestemt av et avgrenset område av DNA-molekylet og kalles et gen. Noen av genene stammer fra mor, andre fra far, men det hender at denne informasjonen kopieres med en aldri så liten feil.
Feilen blir værende i en del av DNA-molekylet og kan overføres videre til barn og barnebarn.
I noen tilfeller kan disse "feilene" gjøre at man blir mer disponert for enkelte sykdommer. Det er ikke uvanlig at slike feil blir båret av en familie i mange generasjoner.
Hvor stor er risikoen for...
Her er et knippe aktuelle problemstillinger og mulige løsninger:
Prostatakreft
Jeg er kvinne og min far har hatt prostatakreft. Kan det bety noe for meg?
Nei, sannsynligvis ikke. De aller fleste prostatakreft tilfeller er helt spontane, selv om det finnes familier med mange menn som rammes. Prostatakreft svulster påvirket av testosteron, og det sies at evnukker ikke rammes av denne kreftformen.
Les også:
Hjerte- og karsykdommer
Mange i slekten har dødd av hjerte- og karsykdommer, hva kan jeg lære av det?
Gå jevnlig til legen og sjekk blodfett, blodtrykk og blodsukker, og få behandling dersom verdiene dine er for høye. Overvekt er en risikofaktor for kvinner når det gjelder hjerte- og karsykdommer. En stor risikogruppe for hjerte- og karsykdommer er diabetikere.
Diabetes 1
Forebygg sykdom ved:
- Kostholdstilpasninger
- Livsstilsendringer
- Forebyggende medisinering
- Jevnlig kontroll med blodprøver
- Gentesting
Dersom noen av mine foreldre har diabetes 1, hvor høy er min risiko for å få det?
Arveligheten av diabetes 1 er liten, bare noen prosent økt risiko. Oftest oppstår sykdommen spontant.
Les også: 10 ting du ikke visste om diabetes
Diabetes 2
Hvordan er det med diabetes 2, er det arvelig?
Risikoen for å få denne diabetestypen er mye større. Har både mor og far diabetes 2, og du selv er overvektig er risikoen stor for å rammes. Faktisk er risikoen så stor at det er best å forebygge gjennom livsstilsendringer. Det samme dersom man rammes av graviditetsdiabetes, for da signaliserer kroppen at systemet ikke klarer økt vektbelastning.
Les også: Flere former for diabetes
Brystkreft
Min mor, min søster og min mormor har alle hatt brystkreft - betyr det noe for meg?
Ja. Du bør sjekke deg regelmessig. Snakk med legen din, kanskje bør du få tatt en gentest. Arvelig brystkreft kan ramme både unge og eldre kvinner. Det er viktig å nevne at det iblant finnes en forbindelse mellom eggstokk- og brystkreft.
Kreft generelt
Ingen i slekten har hatt kreft, kan jeg regne med at jeg slipper det også?
Nei, de fleste tilfeller av kreft er spontane.
Les også: Slik senker du kreftrisikoen
Struma
Jeg er kvinne. Bør jeg sjekke hormonbalansen dersom min mor har hatt struma?
Ja, absolutt. Dessverre er det fortsatt ikke uvanlig at mange middelaldrende kvinner går rundt og kjenner seg i dårlig form som faktisk har forstadiet til struma. Det kan være struma ved uforklarlig tretthet, treg mage eller dårlig hårkvalitet. Snakk med legen din om det og fortell at din mor hadde struma.
Overføres til sønnene
Finnes det sykdommer som bare overføres fra mor til datter?
Det er relativt få sykdommer som arves slik, og en del av slike avvik medfører dessuten spontanabort. Det er vanligere at sykdommen overføres til sønnene. Kvinnen er altså friske genbærere, som med blødersyken.
En kvinne kan bare få blødersyken dersom moren er genbærer og faren er syk.
Les også: Screening av nyfødte vil redde liv
Kilder: Norsk Pasienthåndbok, Helse og omsorgsdepartementet, Senter for sjeldne funksjonshemninger.
Les mer:
Denne saken ble første gang publisert 02/03 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.