Kyssesyken
Sjekk om du har kyssesyke
Flere har kyssesyke uten å vite det.
- Omtrent 50 prosent av dem som smittes av kyssesyke, får aldri noen symptomer, sier overlege ved infeksjonsseksjonen på Haukeland universitetssykehus, Kristine Mørch.
Mononukleose er en lett smittsom sykdom. Det er mest unge som får den, og er en virussykdom som i all hovedsak skyldes Epstein-Barr-virus (EBV), et virus i i familien herpesviridae.
Symptomer på kyssesyken
- Tegnene på kyssesyke er vanligvis halssmerte og hovne mandler, hovne lymfekjertler på halsen eller andre steder på kroppen, feber, slapphet samt forstørret lever og milt, sier Mørch.
Hun forteller imidlertid at så mange som 95 prosent av alle voksne har antageligvis vært smittet uten at de nødvendigvis ble særlig syke, og selv om man selv føler seg frisk, vil man faktisk kunne smitte andre.
Kyssesyken
- Kyssesyke (mononukleose) er en virussykdom som i all hovedsak skyldes herpesviruset Epstein-Barr (EBV).
- Gir livslang immunitet.
- Kyssesyken smitter gjennom kyssing, deling av flasker o.l.
- Viruset utskilles gjennom spytt i lang tid etter infeksjon, kanskje opptil 1 år.
- EBV kan også overføres ved blodoverføring.
- Symptomene i ungdomsårene er slapphet og ofte øyelokkshevelse, deretter faryngitt med tonsillitt, utslett og i noen tilfeller forstørret milt.
- Kan få forstørrede lymfekjertler, spesielt på halsen, og forhøyde leverfunksjonsprøver er svært vanlig hos unge.
- Rundt halvparten av unge har ingen symptomer.
(Kilde: www.fhi.no)
Fra man blir smittet til eventuelle symptomer oppstår, tar det gjerne 4-6 uker (inkubasjonstiden).
Vanligst er symptomer som slapphet og uopplagthet, før man etter en ukes tid får halsbetennelse, også kjent som faryngitt eller tonsillitis.
Da er det mange som reiser til legen.
- Den halsbetennelsen man får ved kyssesyken minner veldig om streptokokk-halsbetennelsen som kan og skal behandles med antibiotika for å hindre senkomplikasjoner (giktfeber), forteller allmennlege Pål Branæs.
Prøvesvar på halsprøve viser om det er streptokokker mens monospot, stikk i fingeren, viser om det er kyssesykeviruset.
Typiske symptomer i ungdomsårene er slapphet og ofte øyelokkshevelse, deretter halsbetennelse, utslett og i noen tilfeller forstørret milt.
Les også: Alt du bør vite om feber
Kyssesyken smitte
Såvidt man vet smitter ikke sykdommen lett, men nesten 95 prosent voksne har hatt infeksjonen en eller annen gang i løpet av livet. Det kan ha sammenheng med hvor lenge man kan smitte andre etter at man selv er blitt frisk.
- Man tror viruset kan smitte ved dråpeutveksling (sekret fra munn/nese) og gjennom å utveksle spytt. Kyssing har imidlertid ikke blitt bevist å være noen vanligere smittemåte enn noen annen, sier Pål Branæs.
Smittefaren er er derfor ikke stor, men den utskilles gjennom spytt i lang tid etter at man er frisk, kanskje opptil ett år.
Siden viruset kan utskilles så lenge, får viruset altså «flust med sjanser» til å bre om seg, noe som veier opp for den vanskelige smitteoverføringen.
Lett å å diagnostisere
Den første tiden etter at man blir smittet,, er det vanlig å oppleve influensalignende symptomer.
Når den bryter ut, forsterkes disse plagene.
Og selv om ubehaget minner mye om annen halsbetennelse og influensa, vil legen raskt kunne fastslå om det er kyssesyke du lider av.
- Diagnosen stilles med en enkel blodprøve som påviser antistoff mot viruset. Det er helst barn og unge som får sykdommen, sier Mørch.
Grunnen til dette er at det er denne aldersgruppen som har tettest kontakt med hverandre.
Les mer: Tegnene som betyr legebesøk
Kan være dødelig
Dessuten vil omtrent 90 prosent av befolkningen ha utviklet antistoffer mot EBV ved 20-årsalder, og har man først blitt smittet en gang blir de fleste immune mot viruset.
- Noen sjeldne ganger vil kyssesyken gi alvorlige komplikasjoner. Hos noen vil mandlene bli så hovne at man får problemer med å svelge eller puste. Andre kan få hjernebetennelse, lungebetennelse, sprukken milt eller leverbetennelse, sier Mørch.
Hun forteller at menn i meget sjeldne tilfeller har medfødt manglende immunforsvar, og at kyssesyke da kan være dødelig.
Ta det med ro
Det finnes ingen medisiner som dreper viruset.
- Antibiotika som man ofte gir ved halsbetennelse, har ingen effekt siden kyssesyke skyldes et virus. Tvert imot vil pasienter med kyssesyken ofte få et karakteristisk utslett hvis de behandles med antibiotikumet ampicillin, forteller Mørch.
Dette kan du gjøre selv:
- Få godt med hvile
- Prøv næringsdrikker hvis du ikke klarer spise vanlig mat.
- Varm og kald drikke kan lindre den vonde halsen.
- Drikk mye hvis du har feber.
- Bruk feber- og smertestillende legemidler ved behov.
- Unngå fysisk aktivitet og trening som kan føre til slag eller press mot magen i omtrent tre måneder. Dette for å unngå sprukken milt.
- Unngå alkohol så lenge leververdien i blodprøven er forhøyet.
- Pass på å ikke smitte andre. Unngå å kysse, samt å dele flaske eller glass med andre mens du er smittebærende.
OBS: Du bør unngå bruk av legemidler med paracetamol dersom leververdiene i blodprøven din er forhøyet. Bruk i stedet legemidler med ibuprofen.
Kilde: Apotek 1
Blir du smittet kan du, med andre ord, ikke gjøre stort annet enn å vente på å bli frisk.
Hvile og ro er svært viktig i den akutte sykdomsfasen, og man må unngå trening og voldsom lek så lenge milten er forstørret.
Dette for å unngå risiko for skade på milten. Man bør også holde seg unna alkohol så lenge leveren er påvirket av viruset.
Kan bli kronisk sykdom
- Sykdomsperioden, og da spesielt utmattelsen, varierer fra én uke til et halvt år. I noen tilfeller kan pasienten være plaget med kronisk utmattelse eller ME i en enda lengre periode, forteller Mørch.
Hun sier videre at vitenskapelige studier har vist at omtrent 10 prosent av pasienter med kyssesyke, får ME.
- De fleste med kronisk utmattelse etter kyssesyke blir friske, men det varierer hvor lang tid dette tar, sier Mørch.
Genetisk disponert
ME er en sykdom som oppstår hos personer som er genetisk disponert.
Dersom man har arvet de genene som disponerer til ME, kan en rekke infeksjoner sette i gang en immunologisk prosess.
- Denne prosessen resulterer i at nervecellene kommer inn i en tilstand der de reduserer forbrenningen av surstoff. Dermed oppstår det forandringer i nervesystemet, sier spesialist i nevrologi Per Egil Hesla.
Utmattelse er en slik forandring, men dette må ikke forveksles med økt søvntrang som forekommer ved narkolepsi.
Kan føre til andre sykdommer
- Kyssesyke som forårsakes av Ebstein Barr virus, kan gi andre sykdommer i tillegg til ME. De aller fleste infeksjoner kan resultere i ME, men fordi EBV er et virus som har lett for å angripe nervecellene, er det en klarere sammenheng mellom ME og kyssesyken enn mellom ME og andre infeksjoner. Husk imidlertid at ME kun oppstår hos personer med sårbarhet for denne sykdommen, sier Hesla.
Han forteller at ME vanligvis oppstår etter en kraftig og langvarig infeksjon, og at det kan gå fra uker til måneder før diagnosen blir stilt.
Årsaken til at det ofte kan ta tid å få diagnosen, er at mange er slitne etter en infeksjon uten at man kan si at de har ME av den grunn
- Symptomene kan komme raskt eller gradvis, og diagnosen fastsettes ved at andre lignende tilstander blir vurdert av indremedisiner, nevrolog og psykiater, forteller Per Egil Hesla.