Kjetil ble impotent etter prostatakreft
Fysisk nær uten sex
Kjetil fikk prostatakreft og ble impotent. Nå erfarer han og kona Kikki at nærhet er mye mer enn sex.
Tabuene står nærmest i kø hjemme hos Kjetil Nerland (54) og kona Kikki Aardalsbakke (50). Prostatakreft er ett, impotens som følge av en kreftoperasjon et annet, og så til slutt, hvordan det ekteskapelige samlivet blir når mannen ikke lenger får reisning.
– På mange måter er vi kommet nærmere hverandre gjennom alt vi har gått gjennom sammen, sier de til ukebladet Hjemmet, og legger ikke skjul på at de har levd i en følelsesmessig berg-og-dal-bane de siste fem årene.
De velger å stå frem med sin historie av flere grunner: For å spre kunnskap om prostatakreft og få frem viktigheten av at menn går til lege og sjekker seg, og for å dele at nærhet er så mye mer enn sex.
Nyter nærhet
Prostatakreft
- Vanlig krefttype som helst rammer menn over 50 år.
- Oppstår i prostatakjertelen (også kalt blærehalskjertel), som sitter rett under urinblæren hos menn
- Gir symptomer som problemer med vannlating og nedre ryggsmerter, men dette forekommer vanligvis etter mange år.
- Behandling kan være kirurgi, strålebehandling, cellegift, hormonbehandling, eller bare regelmessig oppfølging.
- Prostatakreft mistenkes ut fra fysisk undersøkelse av prostatakjertelen og blodprøve, og bekreftes med vevsprøve.
- De fleste tilfeller av prostatakreft vokser og sprer seg langsomt, og de fleste lever med kreften i mange år.
Kilde: Helseleksikonet
Mange tror at forhold blir umulig når mannen ikke lenger ”får det til”. Mange menn tror at om det skjer, så vil de ikke lenger føle seg som en mann, og de tror at impotensen gjør dem uattraktive som partnere.
– Selvfølgelig er det tungt å miste en kroppsfunksjon. At det har vært både sorg og frustrasjon er ikke til å stikke under en stol. Et aspekt rundt bivirkninger og sex, er at sex og inkontinens ikke alltid går godt sammen. Inkontinens rammer mange menn med prostatakreft og har også rammet meg. Men når du lever med kreft, handler dagene om så mye mer. I et samliv er det heldigvis mange måter å være nær på. Du slutter ikke å være mannen i forholdet, sier Kjetil.
De har bestemt seg for å være ærlige, og derfor setter også Kikki ord på sine følelser. Midt i det som har vært vondt og vanskelig har det vært en side av intimiteten som har føltes bra. De kan være nær uten at hun føler at det forventes mer. Det kan strykes, ligges inntil, kysses, uten at det må ende opp i sex.
- Jeg tror mange kvinner vil kunne kjenne seg igjen i det jeg sier. Gjennom livet har vi til tider følt oss for slitne til å ha sex, og nærhet er blitt påtrengende fordi det har ligget forventning i den. Nå har vi nærhet, og jeg kan nyte det med lave skuldre. Jeg må ikke annet enn å ta imot og være nær, forklarer hun.
Kjetil skyter inn at fraværet av forventninger til sex også for ham har virket avslappende. Nærhet er blitt enklere.
Les også: Livet med alvorlig syke barn
Kreftdiagnosen
De møtte hverandre for ti år siden og var særboere i flere år, før de flyttet sammen i 2013, dagen etter at han fikk kreftdiagnosen. Hun forsto ganske raskt at det var den eneste løsningen.
Kreften er aggressiv, og han gikk gjennom først en operasjon, så mer enn 70 strålebehandlinger. Nå går han på hormonbehandlinger i form av sprøyter og piller. Med dagens kunnskap om medisiner må han leve med kreften resten av livet. Hvor lenge, vet de ikke.
– Vi hadde vært kjærester i fem år da jeg ble syk. Jeg gikk til legen for en vanlig helsesjekk og hadde høy PSA, prostataspesifikt antigen, men det var ikke farlig høyt, og jeg fikk beskjed om å komme tilbake tre måneder senere. I mars 2013 steg verdiene, forteller han.
Les også: Irenes vonde hemmelighet
En ny tidsregning
Da han fikk diagnosen diskuterte de om de skulle gifte seg, som noen gjør i en slik situasjon, av redsel for å miste. De valgte å vente og gjorde det noen år senere – for å feire og markere kjærligheten og livet sammen.
– Kirurgen som opererte Kjetil sa til oss at ingen ting kom til å bli som før. Slik jeg så det, satte han en ny tidsregning. Hva innholdet i den nye tiden skulle bli, kunne vi gjette oss til. Kjetil lærte meg en viktig ting; å ta ett steg om gangen. Vi er blitt flinke til det, sier Kikki.
Nervebesparende kirurgi reddet ikke potensen. Kjetil erfarte at øvelse ikke alltid gjør mester.
– Rollene vi hadde hatt i intimiteten ble endret. Når du er kreftsyk eller pårørende til en kreftsyk, er det overskuddet ofte ikke på plass. Vi konkluderte med at sexlivet bare er en del av samlivet og hadde det fortsatt fint i sengen, bare på en annen måte. Det er en avslappet form for intimitet, sier de.
De har alltid vært glad i å stryke på og kysse hverandre. Hver dag gir de hverandre en god klem når de har stått opp.
– Vi holder ofte hender når vi er ute og går, sier han, og legger til at livet etterpå har vært fylt av opp- og nedturer, som jo påvirker dem begge. Nye kontroller, beskjeder om at kreften er under kontroll, så kontrabeskjeden påfølgende kontroll.
I starten var kreftsykdommen ekstremt krevende: Når det var besøk på sykehuset, konsultasjoner med lege, anestesilege eller uroterapeut, når det var MR, og etter hvert dagen for operasjon, og så de første dagene etter operasjonen og fjerning av kateter, knipeøvelser etter det.
Les også: Dette forteller urinen om helsen din
Lettere rørt
Det var ikke rom til å tenke på hva Kikki gjorde eller hvordan hun hadde det. Nå i ettertid tenker han på hvordan denne perioden ville ha vært uten at hun var der.
– Jeg er blitt mer bevisst på at jeg har mitt liv. Hvis jeg gjør noe som gleder meg eller føler meg glad, får jeg ikke lenger dårlig samvittighet. Å være en støtte kan lett bli å legge seg på det samme emosjonelle nivået som den som trenger støtten. Hvis Kjetil var trist, ble jeg trist. Jeg følte at jeg ikke kunne være glad når han var lei seg, men det er jo det jeg kan. Det er livsnødvendig for ham at jeg har en positiv tilnærming, sier Kikki.
– Kikki lar meg ikke synke, selv om jeg er langt nede noen dager. Jeg tenker på hva legen sier, at kroppen min også har voldsomt mange friske celler, sier Kjetil.
Han har hetetokter, og de fleiper om at begge er i overgangsalderen.
– Med hormonbehandlingen kan jeg oppleve å bli lettere rørt enn jeg ble tidligere. Det skyldes mangel på mannlige hormoner. Interessen for sex er også mer eller mindre blitt helt borte. Det er ikke rart, for behandlingen er på mange måter som en kjemisk kastrering, forklarer han.
For hverken Kjetil eller Kikki er dette en katastrofe. Han er fortsatt både varm, leken, klok og følsom – alt det hun falt for ved ham.
– En sexolog sa til oss at det er mye mellom null og knull, og det opplever vi at er sant. Å ta imot fysisk nærhet og gi og få kjærtegn, uten at det skal ende i sex, kjennes som ekte kjærlighet, utdyper Kikki.
Les også: Symptomene du må ta på alvor
Få mannen din til å sjekke seg!
Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen eller prostata, som sitter like under urinblæren hos menn. Sykdommen rammer først og fremst eldre menn og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Det er sjeldent at menn under 50 år får denne krefttypen, men det forekommer, og hyppigheten tiltar. Rundt én av åtte menn vil få påvist prostatakreft i løpet av sin levetid. I Norge dør tre menn daglig av prostatakreft.
Vanlige symptomer er tynn og svak urinstråle, hyppig vannlating, vanskelig å tømme urinblæren, blod i urinen og smerter i rygg og skjelett. Når man får symptomer på prostatakreft, er det ofte for sent. Derfor er det viktig at menn sjekker seg.
– Dessverre kvier mange menn seg unødig for dette. Årsaken kan være den kliniske undersøkelsen, som gjøres ved at legen fører en finger i endetarmen for å kjenne størrelse og form på prostatakjertelen. Undersøkelsen er ikke behagelig, men tenk på kvinnene, som jevnlig går til gynekolog. De har det verre, sier kreftlege Andreas Stensvold.
Han minner om at man fint kan leve med prostatakreft i dag, men det forutsetter at kreften oppdages på et tidlig stadium.
– Ha en god dialog med fastlegen og si at du vil sjekkes ut for prostatakreft. Særlig menn som har sykdommen i familien bør ta grep. Undersøk deg ti år før du er kommet i den alderen kreften ble oppdaget hos slektningen(e). Ikke vent til symptomer dukker opp, sier Stensvold.
Han synes det er på tide at også menn begynner å reflektere over egen helse og kropp. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen vi har og det finnes per i dag ingen gode screeningmetoder.