Hygiene på kjøkkenet – tre eller plast?
Kast den gamle plastfjøla
Gamle plastfjøler med hakk og sår kan bli smittebomber på kjøkkenet.
Foretrekker plast
47 % av norske forbrukere bruker kun skjærefjøler i plast, mens 23 % foretrekker trefjøler ved tilberedning av kjøtt og kylling. 27 % viste ingen preferanser og brukte tre- og plastfjøler om hverandre.
Kryss-smitte fra skjærefjøler effektivt kunne reduseres når man rengjorde skjærefjølene med varmt vann over 68 grader, og at begge materialer kan holde på bakterier over lengre tid - selv etter vask.
Bytt plastredskapene når de får hakk og riper. Da kan de nemlig blir regelrette bakteriebomber, ifølge eksperter.
Nå og da dukker det opp saker i media om at tre- og plastredskaper har ulike hygieniske egenskaper i bruk på kjøkkenet. Men om du bruker sleiv og fjøl av plast eller tre, har liten betydning.
Det er nordmenns dårlige kjøkkenhygiene som skaper bakteriebombene.
Bakterievekst på plastfjøler
- På plastfjøler ser vi at bakterier kan overleve lenge, og er det fukt kan de til og med vokse, sier forsker i bioteknologi Bjørn Christian Schirmer ved forskningskonsernet Nofima til Klikk.no.
- Er fjøla tørr, kan de overleve i flere dager og uker. Og dersom fjøla har hakk, riper eller sprekker, kan bakteriene lettere gjemme seg for vask.
Også trefjøler kan bli smittekilder dersom de ikke rengjøres godt nok.
- Tre er et porøst materiale og bakteriene kan trekke inn i fjøla der de kan bli liggende. Fordi materialet er porøst vil det være igjen en del fukt inni fjøla selv om overflaten virker tørr, noe som gir godt klima for bakteriene. Likevel er det ingen studier som viser at disse kan komme ut igjen ved bruk, eller når fjøla igjen blir fuktig, sier Schirmer.
Gammel trefjøl er ok
Norsk Treteknisk Institutt mener på sin side at trefjøler kan være mer hygieniske og at bakteriene dør fortere ut på trefjøla nettopp fordi den er porøs.
"Porøse materialer som tre tørker fortere enn plast, og dermed dør bakteriene fortere ut", skriver de.
De viser også til at tresortene furu og eik har større antibakterielle egenskaper enn bøk og ask. Lønn er dårligst. Et modellforsøk viste at skjærefjøler av furu innsatt med E.coli-bakterier, ikke hadde spor av bakterien etter noen timer.
I deres forsøk fant man at trefjølens alder eller ru overflate ikke hadde betydning for bakterieveksten, i motsetning til plastfjøler der furer og fordypninger kan holde på skadelige bakterier lenge etter vask.
Vask godt uansett
Schirmer har gjennomgått flere titalls norske og internasjonale studier gjort på plast- og trevirke i kontakt med næringsmidler, og sier de gir motstridende resultater.
Noen konkluderer med at tre er mest hygienisk, mens andre konkluderer med det motsatte.
Dette kan nok skyldes forskjeller i betingelsene i de enkelte eksperimentene.
- En ny plastfjøl er enkel å rengjøre, og bakteriene vaskes lett av i hånd- eller maskinvask. Problemet oppstår når det er mange skjæremerker der bakteriene kan overleve etter vask, sier Schirmer.
En av studiene inkludert i Schirmers og Nofimas undersøkelser, fant at den måten vi rengjør skjærefjøler på, generelt ikke er god nok til å forhindre kryss-smitte.
For å sikre deg mot spredning av farlige bakterier på kjøkkenet, er god kjøkkenhygiene mye viktigere enn hvilket materiale du har i kjøkkenredskapene.
Slik begrenser du smitte
For å begrense muligheten for at skadelige bakterier finner veien inn i kroppen via mat, er det viktig at maten kun er i kontakt med rene overflater. Det gjelder selvsagt også hendene våre. Spesielt kvinnehender har mange bakterier.
Professor i mikrobiologi, dr. Miklos Degré, har tidligere uttalt til Klikk.no at nordmenn ikke er flinke nok til å vaske hendene.
- Jeg tror ikke at vi er noe flinke til å vaske hendene. Det finnes flere undersøkelser som har vist dette, sier professor i mikrobiologi, Miklos Degré til Klikk.no.
Etter håndvasken er det best å tørke hendene med tørkepapir, mener han.
Kjøkkenbenken bør tørkes av med en klut, før du påfører bakteriedrepende såpe og tørker godt med papirhåndkle. Men vi skal ikke bruke bakteriedrepende middel ukritisk.
- Noen av produktene som skal hemme bakterievekst kan faktisk gjøre bakteriene resistente. De sterkeste bakteriene vil overleve. Hvis de kommer inn i kroppen og gir sykdom, kan det hende de er blitt motstandsdyktige mot de midlene vi vanligvis behandler sykdom med, sier rådgiver Petter Elstrøm i Folkehelseinstituttet til Klikk.
Slik reduserer du smittefaren fra kjøkkenfjøla:
- Ha forskjellige fjøler til kjøtt, grønnsaker og tørrvarer
- Ikke bruk gamle plastfjøler med hakk og skår
- Bruk bakteriedrepende såpe og vann over 68 grader på trefjøler
- Putt plastfjøler i oppvaskmaskinen
- Ikke bruk fuktig plastfjøl, den kan spre bakterier
- Trefjøla må være tørr på overflaten før ny bruk
Derfor har vi dårlig kjøkkenhygiene
Leder for senter for mattrygghet ved Norges Veterinærhøyskole Per Einar Granum, mener det en historisk årsak til at vi nordmenn har dårlig kjøkkenhygiene.
- Vi har stort sett hatt friske dyr her til lands, samtidig som norske myndigheter har praktisert en streng importpolitikk. Lenger sør på kontinentet har folk et helt annet kunnskapsnivå enn oss. Franske kokker synes mange av deres norske kollegaer har sjokkerende dårlige rutiner på kjøkkenet, uttaler han i til forskning.no i 2007
- Nordmenn flest utøver dårlig hygiene når de lager mat, og vet ikke hvordan de skal hanskes med potensielt farlige smittestoffer, sier han.
Vi er ikke blitt særlig mye bedre på kjøkkenhygienen siden den gang.
- Vi er neppe blitt flinkere. Det hjelper litt, men vi har ikke store problemer i Norge. Virusangsten, for eksempel for svineinfluensa i 2010, hjalp litt. Det er nok midlertidig, sier Granum til Klikk.no.
- Ingen gjør noe de ikke synes er nødvendig og tenker nok at "i morgen skal jeg starte et nytt og bedre liv - tror jeg", sier Granum.
Les også:
Så ofte skal du bytte håndklær
Her er de ti verste bakteriefellene