Cathrine Fossums datter Maria lider av sjelden sykdom
– Jeg følte på en hjelpeløshet og leste alt jeg kom over om denne sykdommen
Datteren til Cathrine Fossum, Maria (12), har valgt å snakke åpent om sykdommen. For to år siden delte hun et bilde som førte til mange positive meldinger og støtteerklæringer.
– Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker av dette fine mennesket. Hun har en sånn klokskap, trygghet og egenart som er helt nydelig. Det gir meg en veldig ro rundt at «dette går bra».
Cathrine Fossum Hovdan (45) legger armene rundt datteren Maria (12) og planter et moderlig kyss i pannen hennes.
Nyhetsankeret har tilbrakt første del av dagen i TV-studio som vikar i «God morgen Norge». Nå er eldstedatteren ferdig på skolen, og de to møter oss på Ekeberg i Oslo for å prate om reisen de har lagt bak seg.
Les også: Cathrine Fossum: – Det var en grusom opplevelse
Alopecia areata
Maria var bare syv år da hun fikk diagnosen alopecia areata, en autoimmun sykdom der kroppen angriper egne hårceller. Maria oppdaget først at noe ikke var som det skulle da farmoren skulle flette det lange, kraftige håret hennes ved sengekanten en kveld. Da dukket det opp en hårløs flekk på hodet.
Det er enda noe uklart hva som forårsaker alopecia areata. En hypotese er at hårroten blir angrepet og dermed får en betennelse som fører til hårtap. Området med stamceller blir ikke angrepet, kun hårroten, og det er derfor alltid et potensial for å få håret tilbake.
Det finnes ulike former av alopecia areata, og noen opplever at disse varierer over tid. Den mest vanlige formen for alopecia areata er hårløse flekker i hodebunnen av ulik grad. Noen opplever å miste håret på hele hodet, mens andre mister alt hår på hele kroppen.
To prosent av befolkningen har hatt eller kommer til å ha flekkvis hårtap i løpet av sitt liv.
0,1–0,2 prosent har alopecia areata akkurat nå, og det rammer personer i alle aldre og begge kjønn.
Ved flekkvis hårtap og mindre enn 50 prosent angrepet hodebunn er prognosen veldig god. Ifølge studier er det i overkant av 60 prosent som får tilbake håret. Det er likevel stor sjanse for tilbakefall. Hvor utbredt håravfallet er, vil være en viktig faktor for prognosen.
Alopecia areata kan per i dag ikke helbredes med de medisinene som er tilgjengelige. Man kan kanskje holde det under kontroll og håpe at håret kommer tilbake etter hvert. Det finnes ulike typer konvensjonell behandling, men et viktig spørsmål er om alopecia areata må eller bør behandles.
Kilde: Alopeciaforeningen
– Jeg visste ikke på den tiden at man måtte ta cellegift for å miste håret, så jeg trodde at jeg hadde fått kreft. Jeg fikk panikk og forsto ikke hva som skjedde, forteller Maria om den skremmende opplevelsen.
Cathrines morsinstinkt gikk umiddelbart i alarmberedskap. Nyhetsankeret visste ingenting om tilstanden da datteren fikk stilt diagnosen hos en hudlege.
Hun kastet seg over Google på jakt etter løsninger. Som mamma så hun det som sin oppgave å ordne opp og finne en kur til datteren.
– Jeg følte på en hjelpeløshet og leste alt jeg kom over om denne sykdommen. I en periode smurte vi på et middel som skulle få håret til å vokse tilbake igjen. Men ingenting fungerte. Sannheten er at det er ingenting en kan gjøre for å hjelpe Maria med å få håret tilbake, forteller Cathrine.
Rundt to prosent av befolkningen blir rammet av alopecia i løpet av livet. Hvorfor dette skjer, vet man lite om.
Det man vet, er at omtrent 2 av 10 personer med alopecia areata har et familiemedlem med samme sykdom. I senere tid har de funnet ut at en fra Marias utvidede familie var rammet.
Mistet håret
For drøye to år siden var store deler av Marias hår borte på den ene siden. Det var vanskelig å akseptere for 10-åringen, som prøvde å dekke til de bare områdene etter beste evne.
– Alle de andre jentene gikk med høy hestehale, det kunne ikke jeg. Det var vanskelig. Mamma fortalte at hver gang hun kysset meg på hodet da jeg sov, så dekket jeg over det hårløse området i søvne. Jeg var så vant til å gjøre det på dagtid, forteller den tøffe 12-åringen.
Fortvilelsen over å ikke kunne løse problemet, opptok mye tid i starten. Det var til slutt Maria som satte ned foten.
– En dag sa Maria til meg: «Kan du slutte å sjekke flekkene? Og slutte med det middelet? Hver gang du snakker om det, så minner du meg på det.» Det var jo helt riktig. Det er Maria som har lært meg mye om hvordan vi skal håndtere dette. Hvordan verden ser på deg, det vil du aldri kunne kontrollere, erkjenner Cathrine.
Hun stryker håret bak øret til datteren slik hun har gjort så mange ganger før. Cathrine poengterer at datteren har kraftigere hårmanke enn henne selv, til tross for at hun fortsatt har hårløse partier i hodebunnen.
Les også: (+) Jeg lovet min venninne at jeg aldri skulle fortelle hemmeligheten til sønnen hennes. Så skjedde det vonde som endret alt
«God morgen Norge»
Med tiden har håret kommet og gått. Hvordan det vil utvikle seg videre, er det ingen som vet. Forløpet til alopeciaen er svært individuelt. Uvissheten har de lært seg å leve med.
– Maria har tidlig lært å være trygg i seg selv, uavhengig av om håret kommer eller går. Det at hun har lært å kjenne på det så tidlig i livet, tror jeg gjør at hun vil møte andre mennesker der ute uten å dømme. Du får en ekstra kunnskap, ressurs og forståelse, tror Cathrine. Men det har vært en prosess å komme seg dit de er i dag. Vendepunktet kom i forbindelse med alopecia-dagen i 2020. Da spurte Maria om Cathrine kunne legge ut et bilde av henne med hestehale på Facebook, så alle kunne se.
– Det var litt skummelt, men jeg ville at alle skulle vite hva alopecia var, og at det hverken er farlig eller smittsomt. Så kunne jeg kanskje slippe å forklare at jeg ikke hadde kreft, forteller den modige skolejenta.
Det tok ikke lang tid før det rant inn med positive og støttende tilbakemeldinger fra både barn og voksne.
Senere ble Maria og Cathrine invitert til «God morgen Norge» for å snakke om diagnosen. Marias åpenhet har satt henne i kontakt med flere rundt hennes egen alder med samme tilstand. Det har gitt Maria mot til å være seg selv, helt uten forbehold.
– At Maria tok eierskap til sin historie, hjalp for Maria, men også oss foreldre. Det er så mye styrke i åpenhet og det å stå sammen. Den fineste, lille jenta mi er en trygg, selvstendig, robust og åpen person. Det er jeg veldig stolt over, sier Cathrine, og legger armene beskyttende rundt datteren.
– Alle mennesker vil møte utfordringer i løpet av livet, og som mamma kan du aldri beskytte dem fra alt. Men du kan bygge en trygghet i dem som gjør at de står godt i den virkeligheten de må forholde seg til.
