Influensa og forkjølelse
Forvirrende virus
Hva er egentlig sant, og hva er bare myter? Her er oppklaringen av de ti virusmysteriene.
Myte 1: Influensa er bare en hard omgang med forkjølelse
Forkjølelse og influensa har visse symptomer til felles, og i lettere tilfeller kan influensa ligne forkjølelse. Men influensa er en mer alvorlig sykdom, og skyldes en helt annen familie av virus.
Forkjølelsessymptomer: Rennende eller tett nese, irritasjon og nysing, og ofte røde, rennende øynte, lett trykk over bihulene, men ingen vesentlig temperaturstigning eller generell sykdomsfølelse.
Influensasymptomene: Høy feber og en voldsom generell påvirkning på kroppen er ofte en del av influensasymptomene, som dessuten omfatter kuldeskjelvinger, muskelsmerter, hodepine, tørrhoste, hals- og brystsmerter og generelt ubehag, eventuelt kvalme og oppkast.
I mer alvorlige tilfeller kan influensa føre til lungebetennelse, som kan være farlig særlig for små barn og eldre.
Les også:
Myte 2: Man kan få influensa av influensavaksine
- Nei, nei og atter nei, sier professor i eksperimentell virologi, Allan Randrup Thomsen, til videnskab.dk.
- Det er ikke levende virus i en influensavaksine. Man har knust og vridd viruset i småstykker, så det er helt dødt. Dessuten inneholder ikke vaksinen hele virus, men utvalgte komponenter, som immunforsvaret er i stand til å gjenkjenne og deretter lage seg beskyttelse mot. Man kan få noen symptomer etter vaksinesprøyten.
- Det er for eksempel helt normalt at man hovner opp og blir øm i et område rundt stedet vaksinen ble satt, og i sjeldne tilfeller også lett feber. Det er faktisk et godt tegn. Det viser at immunsystemet er i gang med å oppdatere seg, sier Thomsen.
Myte 3: Man overfører bare smitte så lenge man hoster og nyser
Du kan smitte andre, så lenge du har viruset i kroppen, men mengden av virus man utskiller er naturligvis størst og man sprer det mest, når man hoster og nyser.
- Men man kan skille ut både influensa- og forkjølelsesvirus uten å ha symptomer. Normalt viser de første influensasymptomene seg tre-fire dager etter at man er smittet med influensavirus. Når det gjelder forkjølelse, dreier det seg om én til tre dager. Og i dette tidsrommet er man også smittsom, sier professor i eksperimentell virologi, Allan Randrup Thomsen.
- Typisk kan man også smitte andre et par dager etter at sykdomssymptomene er borte. Så det er faktisk et argument for at man i prinsippet skal bli en dag lenger hjemme i sykemelding enn symptomene varer. Og arbeidsplassens "helter", som sleper seg syke og dårlige inn på kontoret, selv om de har symptomer, er jo i virkeligheten de største smittesprederne, og de burde bli hjemme av hensyn til andre, sier Thomsen.
Les også:
Myte 4: Har jeg akkurat hatt influensa, behøver jeg ikke vaksine før om et år
- Hvert års influensavaksine inneholder beskyttelse mot to-tre forskjellige influensavirus, sier professor i eksperimentell virologi, Allan Randrup Thomsen.
Hvis du har har hatt en type A-influensa, kan du allikevel få en B-type neste gang, og da er du ikke beskyttet hvis du ikke har tatt vaksine.
Myte 5: Antibiotika og C-vitamin kan forebygge eller behandle forkjølelse og influensa
- Antibiotika bekjemper bakterier og har derfor absolutt ingen effekt på virusinfeksjoner, sier professor i eksperimentell virologi, Allan Randrup Thomsen.
- Man kan ikke C-vitamin-overdosere seg fra forkjølelse, sier lektor i infeksjonsimmunologi, Jan Pravsgaard Christensen.
- Men det finnes et virksomt middel mot influensa - de såkalte neuraminidasehemmerne, som for eksempel tamiflu. Det er bare viktig at man begynner å ta middelet så fort som mulig etter at man er blitt infisert med influensavirus.
Myte 6: Vaksiner er farlige
- Vaksiner er ikke farlige, men de har bivirkninger som enhver annen medisinsk behandling, slår Allan Randrup Thomsen fast.
- Bivirkningene vises kanskje tydeligere ved vaksiner, fordi vi tar et friskt menneske og behandler det. Får derimot en syk pasient en behandling, er nok han eller hun mer tilbøyelige til å akseptere visse bivirkninger.
- Sammenligninger vi bivirkninger av vaksine med den naturlige varianten av sykdommer, kommer ingen vaksiner i nærheten av farenivået på den naturlige infeksjonen.
Les også:
Myte 7: Man skal vaksineres før desember, ellers virker ikke vaksinasjonen
Helst skal du vaksinere deg i oktober eller november før influensasesongen slår til. Det tar litt tid før kroppen er beskyttet av vaksinen.
- Men det betyr ikke at det er for sent å la seg vaksinere i desember eller januar for den saks skyld. Du skal bare være klar over at det går noe tid fra du får vaksinasjonen til den virker, og i det tidsrommet er du fortsatt sårbar, sier virolog Allan Randrup Thomsen.
Myte 8: Influensavaksine er kun for eldre mennesker og folk med svake immunsystemer
- Eldre og barn er den primære målgruppen, for de blir mest syke og kan dø, forteller Allan Randrup Thomsen.
- Men så kommer den gruppen av personer som omgås svake og syke mennesker, de bør også la seg vaksinere. Sykepleiere, leger, i det hele tatt helsepersonell, så de ikke blir smittebærere i forhold til svake pasienter.
Det finnes også friske smittebærere.
- De er ikke syke, går på jobben hver dag og risikerer å smitte andre rundt seg. Eller de er av den oppofrende typen, som ikke vil utsette vakter og "svikte" pasientene, og går på arbeid selv om de har influensa, sier Jan Pravsgaard Christensen.
Myte 9: Man blir bare forkjølet og får influensa i vinterhalvåret
Det er størst sjanse for å få influensa eller å bli forkjølet i vinterhalvåret. Noe av grunnen er at vi er mer innendørs, men også at virus overlever lettere i kulde.
Influensa og forkjølelse smitter ofte ved at en person hoster eller nyser i hånden, og så fører viruset videre ved å ta en annen person i hånda, på et dørhåndtak eller en minibank. Der kan virus overleve lenger om vinteren enn om sommeren.
Men det går an å bli forkjølet eller få influensa om sommeren også.
Myte 10: Man blir ikke lettere forkjølet av å fryse
- Den primære veien for forkjølelsesvirus inn i kroppen er gjennom nesen, forklarer Allan Randrup Thomsen.
- Samtidig er det viktig å huske at immunsystemets forsvarsceller, som antistoffene, kommer seg rundt i kroppen via blodbanene.
- En amerikansk undersøkelse har vist at hvis du avkjøler føttene, gir det en større risiko for å utvikle forkjølelsessymptomer. Forklaringen er kanskje at avkjøling kan føre til mindre blodgjennomstrømning i slimhinnen i nesen. Kulden får blodbanene til å trekke seg sammen, og blodet trekkes dermed vekk fra ekstremiteter som hender, ører og nese for å beskytte og varme hjerne og hjerte. Men mindre blod i neseslimhinnene betyr færre immunceller til å patruljere og bremse en mulig invaderende forkjølelsesvirus.
Det er altså ikke kulden som sådan, som gir deg forkjølelsessymptomer, men hvis virus er i ferd med å invadere deg, er du mer sårbar hvis du fryser.
Les mer:
Se om du har bronkitt, bihulebetennelse eller lungebetennelse