Hvilken terapi skal du velge?

Slik hjelper du sjenerte barn

Det er ikke morsomt å ikke tørre å bli med på leken, selv om man har veldig lyst.

Slik snur du nedturen

Du trenger ikke være i en livskrise for å nyte godt av "håp-modellen".

Hver fjerde eller femte nordmann vil søke hjelp for psykiske problemer en eller annen gang i løpet av livet.

Men det er ikke alltid like enkelt å vite hvilken terapeut man skal gå til.

Kanskje trenger du en terapeut i en periode av livet, mens en annen, innenfor en helt annen retning, kan hjelpe deg videre senere.

Les også:

10 krav til en god terapeut

Les mer på:

Klikk Helse

Sløve med informasjon

Elisabeth Arnet er journalist og forfatter, og har nå utgitt boka «Terapi - hva passer for meg?».

- Det kan være vanskelig å navigere i jungelen av tilbud. Jeg synes det offentlige har vært sløve med å fokusere på tilbudene som finnes, og til å spre informasjon. De som søker hjelp er en sårbar gruppe, og det burde være i det offentliges interesse å kvalitetssikre og informere mer, sier Elisabeth Arnet til klikk.no.

Hun håper at boken kan være en god guide siden informasjonen ellers er så spredt.

Har selv gått i terapi

- Jeg har selv utdannet meg innen gestaltterapi og har også gått i terapi tidligere i livet. Dette er en bok jeg selv kunne ha tenkt meg å få lese før jeg skulle velge terapeut.

Felles for psykoterapi-retningene som er presentert i boken, er at de krever minst tre-fire års utdanning.

- Noe av det viktigste å spørre psykoterapeuten om, er hva slags utdanning han eller hun har, sier Arnet.

Les hvilke krav du kan stille til terapeuten din her.

Her kan du se hva de viktigste retningene står for, og hvem det passer for. Klikk på lenkene for å få mer informasjon.

Les hva forfatter og gestaltterapeut Elisabeth Arnet svarte i nettmøte her

Terapi hos psykolog

En psykolog har som utgangspunkt Freuds tanker om at samtale hjelper - noen som lytter, noen som vet, noen man utleverer seg til. En psykolog vil ikke alltid gi deg det du tror du trenger, rett og slett fordi det kanskje ikke er det du egentlig trenger.

Hvem passer det for?

Psykologterapi passer for alle som føler de trenger endring i livet sitt.

Se også:

Norsk Psykologforening

Psykoanalyse

Psykoanalyse er en terapiform som kan gå over mange år, og som har til hensikt å endre de karaktertrekk som innskrenker livet ditt og gir deg problemer. Gjennom en åpnende dialog får du etter hvert en dypere innsikt i hvor mestringsstrategiene dine stammer fra, og hvordan du kan endre dem slik at du får et bedre liv.

Hvem passer det for?

Mennesker som har hatt kroniske lidelser i mange år, men ikke får hjelp av andre terapiformer.

Mennesker med lidelser som har sin opprinnelse langt tilbake i tid, og som har ført til stivnede reaksjonsmønstre.

Noen analytikere har også god erfaring med å hjelpe mennesker som er traumatiserte etter krigsopplevelser eller naturkatastrofer.

Se også:

Norsk Psykoanalytisk Forening

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi setter søkelyset på tankene dine. Gjennom å oppdage, utfordre og endre tankemønstre kan du påvirke følelsene dine og dermed også situasjoner du finner vanskelige. Kognitiv terapi er sunn fornuft satt i system.

Hvem passer det for?

Effekten på angstlidelser er særlig godt dokumentert. Ved depressive tilstander er resultatene minst like bra som ved medikamentell behandling.

Skal du ha glede av denne terapien, må du «kjøpe» modellen. Du må akseptere at det du tenker, påvirker hvordan du føler deg. Og du må være villig til å jobbe målrettet med hjemmeoppgaver.

Kognitiv terapi kan også brukes som tidlig intervensjon ved psykoser.

Se også:

Norsk Forening for Kognitiv Terapi

Gestaltterapi

Gestaltterapi er kanskje den terapiretningen som i størst grad legger vekt på det som skjer her og nå. Gjennom samtale og andre metoder øver du deg på å bli fullt oppmerksom på hva du gjør og hvordan du gjør det. Gjennom hyppig bruk av eksperimenter i terapirommet får du ny innsikt og nye valgmuligheter.

Hvem passer det for?

Terapiformen passer for de fleste, både for folk i livskriser, for folk som står fast i livet og for dem med tyngre lidelser, personlighetsforstyrrelser, avhengighet og spiseforstyrrelser.

Passer spesielt for mennesker som intellektuelt sett vet mye om seg selv uten at det fører til noen endring.

Se også:

Gestaltnett

Psykodrama

Psykodrama bygger på tanken om at du oppnår innsikt gjennom handling. Gjennom å iscenesette situasjoner fra ditt eget liv, fra både fortid, nåtid og framtid, kan du oppleve og utforske deg selv og din verden av følelser, tanker og sanser. Spiller vi våre liv på en scene, vil vi på en helt annet måte blottstille vår indre verden og engasjere oss på et dypere plan enn om vi bare bruker ord. Du vil kunne oppdage valgmuligheter og dermed ta mer ansvar for din egen livssituasjon.

Hvem passer det for?

Metoden er godt egnet for de vanligste problemene mennesker sliter med - som angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, overgrep, sorg og følelsen av å stå fast i livet. Metoden passer godt til å jobbe med konkrete valgsituasjoner du står oppe i.

Se også:

Norsk Psykodrama Institutt

Senter for Psykodrama og Skapende Samspill

Kunst- og uttrykksterapi

Noen ganger finner vi ikke ord for det vi sliter med. Eller vi bruker mange ord uten egentlig å komme til kjernen. I kunst- og uttrykksterapi tar du i bruk alle sansene ved hjelp av musikk, bevegelse, skriving, skulpturering, maling og drama. Gjennom kunstuttrykkene snakker sjelen din direkte til deg. Og jo mindre erfaring du har med å uttrykke deg kunstnerisk, dess større utbytte vil du sannsynligvis ha av denne terapiformen.

Hvem passer det for?

Det passer for alle, men særlig for innadvendte personer som trenger hjelp til å ta i bruk flere ressurser, for dem som har et smalt repertoar.

Terapiformen egner seg for dem som føler at ord ikke strekker til. For eksempel flyktninger og traumatiserte som føler at språket ikke er sterkt, presist og stort nok. De som har minst erfaring med kulturelle uttrykksformer, har mest utbytte av terapien.

Terapiformen er spesielt velegnet for personer med spiseforstyrrelser, angst og depresjoner.

Se også:

Norsk Institutt for Kunst- og Uttrykksterapi

Transpersonlig terapi

I transpersonlig terapi mener man at det finnes en opprinnelig mening med hvert menneskes liv. Mennesket har en åndskraft, og psykisk smerte oppstår ofte som følge av at man ikke lever i tråd med denne åndskraften. Terapiretningen kalles også spirituell terapi.

To retninger

1. Psykosyntese

Psykosyntesen kalles ofte "psykologi med sjel". Den insisterer på at behov for mening, høyere verdier og åndelig liv er like virkelige som biologiske og sosiale behov.

Psykosyntesen bygger på både tradisjonell dybdepsykologi (spesielt psykoanalysen) og eksistensiell psykologi.

Hvem passer det for?

Psykosyntese egner seg for det meste - som depresjoner, angst, spiseforstyrrelser, avhengighet og følelsen av å stå fast i livet. Psykosyntese er spesielt egnet for folk som er opptatt av menings- og verdispørsmål. Den kan også egne seg for folk som har hatt en spirituell oppvåkning, et møte med det hellige, som har forandret livet og har ført til en eksistensiell krise.

2. Innerlife-terapi

I "InnerLifeTerapi" tar man utgangspunkt i at ethvert problem oppstår fordi noe av det tillærte blokkerer den indre retningen, eller åndskraften, i å komme fram. Dette gjelder enten det er fysisk sykdom, livskriser eller psykiske problemer vi sliter med. Terapien hjelper deg til å finne og uttrykke den kvaliteten som ikke får virke i livet ditt.

Hvem passer det for?

Denne terapien er spesielt egnet for mennesker med depresjon, angst, ved kriser i parforhold, dødsangst, utbrenthet, forvirring, mindreverd, og for folk som står fast i livet. Man behandler ikke psykoser og schizofreni eller andre alvorlige sinnslidelser.

Se også:

ArunA-Akademiet

Kentaur Træning

Transpersonlig psykologi