hjerteflimmer:
Remi lå dønn i ro – med puls på 160
Folkesykdommen hjerteflimmer kan ramme alle – både toppidrettsutøvere og «sofagriser». Her er historiene til Remi André Taule og Jørgen Aukland.
Hjerteflimmer, eller atrieflimmer som det kalles medisinsk, omtales som en ny folkesykdom og rundt 100.000 nordmenn har fått påvist påvist hjerteflimmer eller atrieflimmer som det også kalles.
Samtidig er det ventet at dette tallet kan doble seg mellom 2010 og 2040.
I tillegg kan 50.000 lide av det uten å være klar over det, anslår Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL).
Ved hjerteflimmer løper hjertet løpsk og kunne slå 200 slag i minuttet, over en kortere eller lengre periode.
Dette kan føles svært ubehagelig, og følelsen blir beskrevet som at man har en traktor i brystkassen. Anfallene kan være ufarlige, men kan føre til hjerneslag og hjertesvikt.
Les mer om symptomer og behandling her.
Rammer slappfisker og kondis-fantomer
Det spesielle med hjerteflimmer er at det kan ramme to helt ulike risikogrupper. Risikoen er størst blant overvektige mennesker med en usunn livsstil, eller sofagriser.
- Hjertebank
- Pusteproblemer
- Slapphet
- Tung pust
- Brystsmerter
- Angst
- Uro
- Besvimelse
Kilde: helseleksikonet.no
Deretter synker risikoen hos normalvektige mennesker som har et normalt aktiv livsstil.
Det spesielle er at risikoen øker igjen blant mennesker som driver med tøff utholdenhetstrening.
Idrettsprofiler som Ole Einar Bjørndalen, Marit Bjørgen og Martin Johnsrud Sundby har alle fortalt at de har opplevd episoder med hjerteflimmer.
– Det er et paradoks. Hos de som trener på et veldig høyt nivå, ser det ut som at treningen i seg selv kan påvirke flimmer-risikoen. Det er en u-formet sammenheng, der risikoen er høyest blant de som er inaktiv og de som trener svært mye, men lavere blant de som er moderat fysisk aktivt, sier lege og forsker ved Bærum sykehus, Marius Myrstad til klikk.no.
En studie han har utført viste at risikoen for hjerteflimmer er økende jo lenger man har drevet med utholdenhetstrening.
Les mer her: Tegn på hjerteflimmer
Drømmepåsken ble mareritt
Remi André Taule (44) hadde tidenes påskeferie på hytta på Voss med familien, og ante fred og ingen fare da han la seg på kvelden.
Men i løpet av natten ble drømmepåsken i 2019 til et mareritt for bergenseren, som innrømmer at han heller tilhører kategorien «sofagris» enn toppidrettsutøver.
– Jeg våknet midt på natten med voldsomme brystsmerter. Min kjære skjønte straks hva som var galt, og fikk hjulpet meg ut i bilen og kjørt meg til legevakten. Der ble det konstatert at jeg hadde hatt et hjerteinfarkt, forteller Taule til Klikk.no.
Noen dramatiske minutter senere var han innlagt på Haukeland.
Fra Voss gikk turen i ambulanse til Haukeland Universitetssykehus der han måtte opereres for det som beskrives som et akutt, stort og alvorlig hjerteinfarkt.
– Det var hundre prosent tett i kranseåren. Jeg ble operert ved at de gikk inn gjennom en åre rett over håndleddet og pumpet vekk at kalket i årene. Etterpå spurte legen meg hvilket trykk jeg pleier å ha i bildekkene. Det er vel cirka 2.6 bar. Vel, vi har blåst gjennom årene dine med 26 bar, sa han. Det er helt utrolig å tenke på det trøkket.
Etter infarktet fulgte mange uker med rehabilitering for Taule, som mange kjenner fra jobben som speaker på Brann Stadion. Han kan ikke få skrytt nok av behandlingen og oppfølgingen han fikk, og kom med en hyllest av helsevesenet i Bergens Tidende.
Les også: Katie er blant Norges mest opererte: – Jeg er på A-listen, men ikke en A-liste du vil være på
Noe var galt
Han vendte etter hvert tilbake til hverdagen og alt virket normalt.
Men da han gikk i en trapp etter 16. mai-kampen på Brann Stadion i fjor, merket han at at det var noe som skurret. Han beskriver det som en følelse av uro i kroppen.
Da han kom hjem, ble det for alvor ubehagelig.
– Jeg kom hjem og satte meg ned og kulte'an i sofaen. Så kjente jeg at hjertet begynte å slå veldig raskt. Det føles som når du går opp en lang fjelltopp i veldig raskt tempo. Det er en veldig rar opplevelse når du sitter helt i ro.
160 i puls
Etter en stund med ubehag, kontaktet han legevakten.
– Jeg ringte til legevakten etter en halvtimes tid, og de ba de meg om å komme inn. Da kom jeg forbi køen, tok en EKG. Det ble konstatert at jeg hadde hjerteflimmer og jeg ble sendt til Haraldsplass sykehus. Dette skjedde to helger på rad, forteller Taule.
Han forteller at det var en merkelig følelse å ligge helt i ro i sykesengen, mens pulsen måles til 160.
Taule ble satt på medisiner, og har ikke opplevd så kraftige anfall etter dette.
– Jeg har hatt noen korte perioder når hjertet banker fort, men i det siste har jeg hatt lite plager, men kjenner et ekstraslag av og til. Hadde ikke medisinene fungert, måtte jeg ha blitt operert ved ablasjon.
Han lever nå et normalt liv med hjerteflimmer.
– Jeg kan trene og gå fjellturer og få høy puls. Legene vil at du skal holde deg i aktivitet og vil at du skal pushe deg. Det er ingen begrensninger i livsstil – men det er noen få utfordringer med medisinen. Jeg forsøkte for eksempel Yoga og da jeg sto med hodet opp ned, ble jeg bare svimmel.
Les også: Slanke mennesker er mer utsatt for ALS
På vei til barnehagen merket han at noe var galt
Langrennsløper og Vasaloppet- og Marcialonga-vinner Jørgen Aukland følte seg i kjempeform rett etter påsken i 2015.
Sesongen var over og han hadde en rolig uke med lite trening bak seg.
Trebarnsfaren Aukland var på vei til barnehagen for å hente, da han merket at noe var galt.
– Jeg følte meg uvel og rar i kroppen. Jeg var slapp og ble svimmel av å gå i trappen. Jeg kjente at det var en urytme på hjertet. Jeg hadde opplevd dobbeltslag tidligere. Men ikke slik. Det var annerledes denne gangen, sier langløpsstjernen til klikk.no.
Da han kom hjem, kunne kona Marianne, som er lege, slå fast at mannen hadde uregelmessig puls. Da dette varte gjennom natten, måtte han ta EKG.
– Morgenen etter fikk jeg konstatert hjerteflimmer. Dermed måtte jeg legges inn og få restartet hjertet, forteller Tønsberg-karen.
Dette gjøres ved at man via elektrokonvertering der man gir ett eller flere støt med to elektroder på brystkassen for å bryte atrieflimmeren og gi hjertet sjansen til å gjenoppta normal hjerterytme.
– Det var litt av en litt av overgang. Fra å være i toppen i langløp og i superform den ene dagen, før man den neste lå der med ledninger festet til kroppen. Den mentale biten var verre enn den fysiske biten.
Les også: Siri (43) var fastlege da hun møtte veggen og ble sykmeldt
Kastet pulsklokka
Jernmannen valgte likevel å satse videre i lagløpssirkuset én sesong til – i samråd med legene.
– Jeg hadde det litt i bakhodet og jeg kjente det litt under skirenn den påfølgende sesongen. Det var nok en medvirkende årsak til at jeg la opp, men jeg hadde nok ikke holdt på lenger enn én sesong til, dersom jeg ikke hadde blitt rammet av flimmer.
Han forteller at han kastet pulsklokka da han ble utskrevet fra sykehuset, fordi han ikke ønsket å fokusere for mye på hjertet - men heller fokusere på det han kunne gjøre noe med.
– Jeg sluttet å bruke pulsklokke den dagen jeg kom hjem fra sykehuset, og har ikke hatt på meg pulsklokke siden den dagen. Jeg kjenner selv når det kommer, og da roer jeg ned.
44-åringen har ikke måttet gjennomgå behandling for flimmeret, og må heller ikke gå på medisiner.
Mange flimmer-pasienter er plaget med at pulsen plutselig går veldig fort, men Aukland er plaget av at pulsen blir lav og uregelmessig.
– Jeg fikk veldig lav puls og veldig uregelmessig puls. Jeg får det sjelden underveis når jeg trener, men heller i etterkant. Jeg kan for eksempel merke det om jeg har hatt lite søvn eller er stresset. Jeg har hatt få utslag av det, men merker det kanskje en gang i måneden. Da kan det gjerne vare i et halvt minutt før det går over.
Trener fortsatt mye
Selv om han har lagt opp som proffløper, holder han seg fortsatt i form og trener mellom to og fem ganger i uken.
- Hjerteflimmer, eller atrieflimmer, medfører oftest uro/ubehag i brystet, hjertebank, tung pust og slitenhet, men mange opplever ingen symptomer. Ved undersøkelse av pasientens puls kan legen ofte kjenne uregelmessig puls, men sikker diagnose kan bare stilles ved hjelp av EKG.
- Det er en rekke forskjellige behandlinger som består av medisiner og/eller elektrostøt for å gjenvinne normal rytme. De fleste får kronisk medikamentell behandling, og de aller fleste må bruke blodfortynnende medisiner. Ablasjonsbehandling er en ny type behandling hvor man går inn i hjertet med elektroder og prøver å få kontroll på det elektriske kaos i hjertet som er årsak til atrieflimmer.
- Hjerteflimmer oppstår i hjertets forkamre (atrier). Hjertet er delt i fire rom, som kalles hjertekamre. Det har to forkamre (atrier), og to hjertekamre (ventrikler). Det er hjertekamrene som har som oppgave å pumpe blod ut i kroppen. Forkamrene tar imot blodet som kommer til hjertet, og fyller hjertekamrene med blod. Det er elektriske signaler i muskelcellene i hjertet som gjør at hjertekamrene pulserer symmertrisk og i et bestemt mønster. Ved hjerteflimmer er det elektrisk kaos i forkamrene, og dermed trekker forkamrene seg ikke lenger sammen slik de skal.
- Hjerteflimmer/atrieflimmer kan være anfallsvis, vare i en periode (dager eller måneder), eller det kan være konstant. Forekomst øker med økende alder.
Kilde: Helseleksikonet
– Jeg jobber på skilinjen på Wang toppidrett, og får trent mye og hardt gjennom jobben. Hjerteflimmer har ikke hindret meg noe i treningen de siste årene.
Til tross for at mange profilerte skiløpere har opplevd hjerteflimmer, er ikke sykdommen en stor snakkis i skimiljøet, ifølge Aukland.
– Føler du det er litt urettferdig å bli rammet av noe slikt, når du har ofret så mye, levd en sunn livsstil, og trent så mye?
– Jeg har fått så mange positive gevinster med den treningen jeg har lagt ned at det vil jeg ikke si. Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg når jeg blir eldre. I dag plager det meg som sagt lite. Det var først og fremst det første året etter den første episoden at det var litt plagsomt.
Denne saken ble første gang publisert 25/06 2020, og sist oppdatert 25/06 2020.
