Dette kan være tegn på at du har hjerteflimmer

Overtrening, harde utholdenhetsidretter, stress, søvnapné og mye alkohol kan gi hjerteflimmer - et hjerte som slår altfor fort og urytmisk. I verste fall kan du få hjerneslag.

Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen har rundt 100 000 nordmenn påvist hjerteflimmer eller atrieflimmer, som det omtales innenfor medisin. I tillegg anslår Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) at rundt 50 000 har hjerteflimmer uten å vite det.

Det er ventet at dette tallet vil stige markant i årene fremover. Årsaken er økt levealder og usunn livsstil - mer stress, overvekt, høyere alkoholinntak og flere tilfeller av overtrening.

Fra 2010 til 2040 er det forventet en fordobling av pasienter med hjerteflimmer i Norge.

– Flimmer femdobler dessuten risikoen for hjerneslag og øker risikoen for hjertesvikt og dødelighet, forteller ØNH-lege og forsker Gunn Marit Traaen ved Oslo Universitetsykehus (OUS).

Jo eldre du er, jo større er risikoen for å bli rammet.

– Folk blir eldre og overlever andre hjertesykdommer som hjerteinfarkt og hjertesvikt som man før døde av. Disse andre hjertesykdommene øker risiko for atrieflimmer, det gjøre også høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, for mye alkohol, stress og arv, forklarer Maja-Lisa Løchen, professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø og overlege i hjertemedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Fakta: Les mer om hjerteflimmer

«Birken» kan gi flimmer

Overtrening og tøffe utholdenshetsidretter kan bidra til at hjertets funksjon og anatomi forandrer seg. Dette gir lavere hvilepuls og utvidede forkamre i hjertet. Dermed kan urosentrene i lungevenene komme i ulage og gi flimmer

De første plagene kan melde seg allerede i 40-årene. Hvert år får birkebeinere og jegere merke at tøffe fysiske påkjenninger gir kraftig hjerteflimmer. En del havner på sykehus med mistanke om hjerteinfarkt.

– Det jeg fant i min doktorgrad var det at eldre, mannlige birkebeinere hadde like høy forekomst av atrieflimmer som befolkningen for øvrig. De hadde altså ikke mer, men det er likevel påfallende, fordi de godt trente birkebeinere i langt mindre grad har de vanlige risikofaktorene som høyt blodtrykk, diabetes og overvekt, forteller lege og forsker ved Bærum sykehus, Marius Myrstad.

Han har siden utført en oppfølgingsstudie som viste at risikoen for hjerteflimmer er økende jo lenger man har drevet med utholdenhetstrening.

– Per tiår med regelmessig utholdenhetstrening så økte risikoen for atrieflimmer med 16 prosent. Justert for alder.

Les også: - Ligger hvilepulsen din på over 80, bør varsellampene begynne å blinke

Anbefaler fysisk aktivitet

Myrstad understreker at han ikke ønsker å skremme folk fra å drive tøff utholdenhetstrening.

– Vi vil ikke at disse resultatene skal gi vann på møllen for folk som sitter for mye i sofaen. Både vi og veldig mange andre forskere har funnet at trening har mange gode effekter for helsen. Sammenlignet med å være fysisk inaktiv så gir moderat fysisk aktivitet og trening redusert risiko for atrieflimmer og ande sykdommer, sier han.

– Det er først og fremst de som trener veldig intensivt utholdenhetstrening over lengre tid som er utsatt, og det er jo ikke så mange. Vår (og andres) forskning viser at det å være fysisk aktiv/trene i inntil 4 timer per uke, er forbundet med den laveste risikoen for atrieflimmer, understreker hjerteforsker Løchen.

Dette bekreftes av Traaen.

– En studie fra St. Olavs hospital viste at intervalltrening tre ganger per uke førte til mindre flimmer. Det er også vist at det å redusere alkoholinntaket fører til mindre flimmer, sier hun.

Alle tre ekspertene omtaler hjerteflimmer som en ny folkesykdom. En av årsakene er nettopp at det kan ramme mennesker som befinner seg i to helt forskjellige ender av livsstils-skalaen.

– Det er et paradoks. Hos de som trener på et veldig høyt nivå, ser det ut som at treningen i seg selv kan påvirke flimmer-risikoen. Det er en u-formet sammenheng, der risikoen er høyest blant de som er inaktiv og de som trener svært mye, men lavere blant de som er moderat fysisk aktivt, sier Myrstad.

Les også: Symptomer på hjerteinfarkt

Hjerteflimmer symptomer

Noen beskriver hjerteflimmeranfallene som å ha en traktor inne i brystkassa.

Men symptomene på hjerteflimmer kan variere fra person til person og enkelte vil kanskje ikke oppfatte at noe er galt og leve i årevis med et flimrende hjerte.

Dette kan være skjebnesvangert fordi ubehandlet hjerteflimmer øker risikoen for hjerneslag og hjertesvikt.

- I starten er det vanlig å forveksle hjerteflimmer med hjertebank eller ekstraslag, sier hjerteforsker Løchen.

– Symptomer kan være ubehagelig hjertebank, ubehag i brystet, tung pust, eller at man merker at den fysiske yteevnen blir dårligere. Det er også en del som rett og slett blir slappe og orker mindre, sier Myrstad.

En annen utfordring er at det kan være vanskelig å påvise at man faktisk er rammet.

– Atrieflimmer kan bare påvises med EKG mens man har et anfall. Et anfall kan gå over av seg selv etter minutter - timer eller dager, og så vil man ha helt normal hjerterytme etter dette og da kan man ikke lenger påvise det, forklarer Myrstad.

Undersøkelse og diagnose hjerteflimmer

I sjeldne tilfeller kan man ha hjerteflimmer, også med normal eller lav puls. Derfor er EKG-undersøkelsen viktig, uansett. Hvis anfallene kommer og går, kan man også få gjort 24-timersmåling med EKG eller syvdagers-EKG.

For å skille ufarlig hjertebank fra hjerteflimmer bør man sjekke egen puls hver gang hjertet løper løpsk.

Hvert fjerde tilfelle av hjerteflimmer kan forklares med arv. Hvis en av foreldrene dine har hjerteflimmer, har du 85 prosent økt risiko for å få samme rytmeforstyrrelse.

Du er også ekstra utsatt hvis du selv har hjertesykdom, medfødt hjerteklaffeil eller har mye hjertesykdom i familien.

Et friskt hjerte er likevel ingen garanti mot hjerteflimmer.

Sliter du med overvekt, høyt blodtrykk, diabetes, stoffskiftesykdom, søvnapné, eller har en hverdag mye stress og høyt alkoholinntak kan dette utløse hjerteflimmer.

Les også: Diagnosene som kan være årsaken til at du aldri lykkes med slankingen

Mye alkohol kan gi flimmer

De som har et langvarig, høyt alkoholinntak, som overstiger de anbefalte grensene, har økt risiko for å få hjerteflimmer, viser flere studier.

– Regelmessig, men lavt alkoholinntak, ser ikke ut til å være like farlig. Men personer som vanligvis har et lavt alkoholinntak og som gjentatte ganger plutselig drikker mye mer enn normalt, har økt risiko for flimmer, påpeker Løchen.

Generelt har menn høyere risiko for hjerteflimmer enn kvinner. Disse kjønnsforskjellene jevner seg ut med alderen. Blant hjerteflimmerpasienter over 75 år er seks av ti kvinner.

– Atrieflimmer er en farligere sykdom for kvinner enn menn. Kvinner har større bivirkninger av medisiner, de har mer plager og smerter og er vanskeligere å behandle, opplyser Løchen.

– Siden kvinner lever lenger og forekomsten er høyere jo eldre man er, så er det omtrent like mange menn og kvinner med flimmer totalt. Kvinnene er bare litt eldre når de får det, påpeker Traaen.

Les også: Du kan ha diabetes uten å vite det

Søvnapné en risikofaktor

Hun har forsket på sammenhengen mellom hjerteflimmer og søvnapné.

I studien ledet av Professor Lars Gullestad, kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, gjorde Traaen og medarbeidere søvnregistreringer av nesten 600 pasienter med hjerteflimmer.

– Vi fant at 42 prosent av disse pasientene hadde moderat til alvorlig søvnapné. Hele 83 prosent hadde søvnapné dersom man tok med også de med mild grad, forteller hun.

De er ennå ikke sikre på hvordan de to ulike tilstandene henger sammen.

– Vi tror at søvnapné trigger hjerteflimmer gjennom ulike mekanismer som følge av svingende oksygenmetning i blodet, men det kan også være at hjerteflimmer trigger søvnapné. Dette trenger vi flere studier på for å finne ut mer om i fremtiden, sier hun.

Test deg selv: Har du et alkoholproblem?

Hjerteflimmer behandling

Målet med all behandling er å få hjertet inn i stabil sinusrytme. Dette kan enten gjøres ved hjelp av ulike medisiner, både forebyggende og rytmeregulerende, eller ved elektrisk konvertering. Her gir man hjertet et lett elektrosjokk, mens pasienten er i kortvarig narkose.

Personer med hjerteflimmer som har andre hjertesykdommer, høyt blodtrykk eller over 65 år må ha blodfortynnende medisin i tillegg. Dette for å unngå hjerneslag på grunn av blodpropp.

Les også: Symptomene på den dødelige sykdommen ALS

– Flimmer er årsak til minst 25 prosent av alle hjerneslag og man kan forebygge en stor andel av disse ved blodfortynnende medisin. Hjerneslaget skyldes at atrieflimmer kan danne blodpropp inne i hjertets forkammer som igjen kan løsne og føres med blodstrømmen opp til hjernen og sette seg fast og gi et hjerneslag, sier Løchen.

De som ikke har effekt av annen behandling eller som får kronisk hjerteflimmer, kan få en mer avansert operasjon, såkalt ablasjonsbehandling.

Her går man inn via lysken opp til hjertet og slår av "den elektriske ledningsveien" i hjertet som skaper flimmer.

– Man kan fint leve med atrieflimmer, men hos en del har flimmer en tendens til å gi unormalt høy og uregelmessig puls. Dette kan ofte behandles med hjertemedisiner. Særlig hos yngre vil det ofte grunn til å forsøke ablasjonsbehandling, forteller Myrstad.