Ida døde av livmorhalskreft
– Hjelp meg ut av dette fengselet, jeg orker ikke mer smerte, hvisker Ida. – Det eneste som kan hjelpe deg nå, er at du dør, svarer mamma Tone og blir overrasket over sine egne ord
Ida hadde så mye smerter at foreldrene nesten følte takknemlighet for at hun fikk ro i døden. De sitter igjen med et enormt savn, men mange gode minner.
Kvinnedagen 8. mars 1993 blir Ida født. Lykken er stor hos mamma Tone Bjørkvold (61) og pappa Helge Øye (63), som har fått de barna de ønsket seg.
Storebror Espen er fem år, og Ida er en livlig og aktiv jente med sterk vilje allerede som liten. Mens storebror er rolig, liker Ida futt og fart fra første stund.
Familien bor på Gjøvik. Ida er opptatt av rettferdighet og er ikke redd for å si fra hvis hun mener noe er galt.
Hun er aktiv i flere miljøer og har ulike vennegjenger. Hun er med på turn, ballett og i korps. Musikk er viktig, og hun synes sportsdrilling er kjempegøy.
Ida er glad i å danse og kommer inn i musikalmiljøet på Raufoss, der hun får enda flere gode venner. Hun sprudler av glede, og foreldrene blir involvert i vennegjengene, noe de synes er svært hyggelig.
Samholdet i familien er nært og godt. Livet smiler, og da utfordringene kommer, er de ekstra takknemlige for nettopp dette gode samholdet.
Omsorgsfull
Ida elsker sang, dans, show og livet på scenen, men hun er fast bestemt på å velge en tryggere utdannelse. Hun tar barne- og ungdomsarbeiderutdannelse på Gjøvik videregående og har praksis i barnehage og på tilrettelagt linje på videregående.
Hun ønsker å gjøre en forskjell for de som trenger det mest – er omsorgsfull, tålmodig og strukturert. Ida diskuterer gjerne skole og jobb, spesielt med pappa.
Hun vil gjerne høre andres meninger, men hun gjør uansett det hun selv synes er riktig. Slik har hun alltid vært, og etter noen år i jobb bestemmer hun seg for å studere pedagogikk på Høgskolen i Innlandet på Lillehammer.
Så blir pappa Helge syk, det er hjerneslag – han overlever, men har mye han må lære seg på nytt i livet. Ida besøker og muntrer ham opp med sin alltid positive holdning.
Etter mange uker kan Helge endelig flytte hjem, han er fremdeles delvis lam på høyre side, og Tone og resten av familien tar godt vare på ham. Storebror Espen har blitt samboer med Ingrid, de to bor ikke langt unna og er ofte på besøk.
Så blir Ida syk.
Kunsten å overleve
En februardag i 2017 blir alt snudd på hodet, og livet til Ida og familien blir aldri det samme igjen. Ida er 23 år da legene finner en stor svulst i livmorhalsen.
Nå følger det uker, måneder og år med innleggelser. For mamma Tone begynner ventespøkelset – hun er sammen med Ida hele tiden, de lever i sin egen boble.
Helge kommer av og til, men det meste av kontakten foregår på FaceTime. Ingrid og Espen flytter inn til Helge, som ikke kan klare seg alene etter hjerneslaget.
Behandlingen starter 10. mars 2017, og Ida får både innvendig og utvendig stråling, pluss cellegift.
Hun blir ekstremt dårlig og kaster opp så mye at hun stadig må legges inn og få intravenøs næring. Alt dreier seg om behandling, næring og medisiner.
Tone er hele tiden innlagt sammen med datteren. De tror begge at dette skal gå bra.
Når de nærmeste kommer på besøk på søndager, er bokstavkjeks det eneste Ida klarer å spise. En I er lettest – Ida blir stolt når hun klarer å spise en Æ. Familien har gode samtaler, det er mye latter og humor, men også alvor.
Det handler om å overleve.
Kreftfri en liten stund
I august 2017 feirer familien at Ida er kreftfri, men lykken varer ikke lenge.
– Kreften er tilbake, denne gangen vet jeg ikke om vi får deg frisk, sier legen noen måneder senere.
Kreften sprer seg til flere organer, og behandlingen er intens.
Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet. Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og kan oppdages når det tas livmorhalsprøve (celleprøve fra livmorhalsen).
Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.
- Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
- Blodig og illeluktende utflod Uregelmessig menstruasjon
- Blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
- Smerter i underlivet, i magen og/eller i korsryggen
Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.
Kilde: Kreftforeningen
– Dette må jeg dele, sier Ida til mamma.
– Er det så lurt? Det er jo veldig personlig, svarer Tone.
Men Ida har bestemt seg. Uansett hvordan det går med hennes egen kamp, skal den ikke ha vært forgjeves.
På Instagramkontoen kreftutenfilter deler hun brutalt og åpent hvordan hverdagen med en alvorlig kreftdiagnose er.
Hun filmer seg selv og sin kamp, ikke fordi hun vil ha oppmerksomhet, men fordi hun har et budskap hun ikke kan brenne inne med. Hun vil gjøre alt for å få andre unge jenter til å sjekke seg, før det er for sent.
Livmorhalsprogrammet til Kreftforeningen starter ved 25 år, men Ida er for ung til å ha kommet i gang der.
Vil ikke vite
Formen går i bølgedaler, hun har perioder med store smerter. Men dystre tanker får aldri lov til å feste seg.
Hun mobiliserer alt og er i fightmodus. Hun forholder seg til situasjonen og håper hun kommer seg gjennom sykdommen. Hun er hverken bitter eller skuffet, det er tvert imot ofte Ida som trøster de andre.
Ida spør aldri hvor lenge legene tror hun kommer til å leve. Hun vil leve her og nå, fremtiden kan hun uansett ikke gjøre noe med.
2019 blir et ganske bra år. Ida kjøper egen leilighet og prøver å leve så normalt som mulig. Hun har en stor følgerskare på Instagram og får en mening i hverdagen med å skrive innlegg.
Samtidig er hun helt klar på at hun ikke er lege, og svarer aldri på medisinske spørsmål. Det er kun sin egen historie hun kan formidle.
Samtidig med at koronapandemien fører til nedstenging av landet, går det nedover med Ida.
Livet består av smertestillende behandling, og for Tone og Helge er det forferdelig å vite at datteren har det så vondt, uten at de har mulighet til å lindre smertene hennes.
Tone bruker søsteren Kari som «sekretær» og er takknemlig for at hun kan skrive ned stort og smått av spørsmål og svar. Ida skriver innlegg på kreftutenfilter når hun har krefter til det.
Livets siste fase
10. oktober skriver Ida sitt siste innlegg på Instagram. Nå blir hun ikke bedre. Det dreier seg om å holde smertene i sjakk så godt som mulig, og smerteteamet står på.
Tone og Helge er takknemlige for alle de dyktige og omsorgsfulle menneskene de har møtt og møter i helsevesenet.
De kjenner på en stor sorg ved tanken på at datteren snart skal dø, samtidig som det er uutholdelig å se henne i et smertehelvete. De snakker om hvordan Idas siste tid på jorden skal være, om smertelindring og til slutt døden.
Til tross for koronarestriksjonene får Ida lov til å motta besøk av venner og familie som vil ta farvel. Vennene fra musikalmiljøet holder konsert for henne.
Tone blir bekymret, Ida blir utslitt, men sier hun er lykkelig. Hun får med seg fakkeltoget til ære for henne en uke før hun dør.
– Hvordan skal jeg få takket dem, spør Ida.
– Det er de som takker deg. Nærmere din egen begravelse kommer du ikke, svarer Tone.
De siste to ukene ligger Tone sammen med datteren og holder henne i hånden. Ida er redd hun ikke våkner igjen hver gang hun sovner, da må mamma være der.
Inntil hun en dag sier:
– Hjelp meg ut av dette fengselet, jeg orker ikke mer smerte.
– Det eneste som kan hjelpe deg nå, er at du dør, sier Tone og blir overrasket over sine egne ord. Men døden vil komme som en befrielse for Ida, hun vet det.
– Ok, da dør jeg, sier Ida og ber Tone hente pappa, Espen og Ingrid.
– Husk alltid at jeg elsker dere.
Etter en god siste prat skrus smertebehandlingen maksimalt opp, og Ida sover seg fredelig inn i døden to døgn senere – det er natt til 19. oktober 2021.
Tone og Helge bor nå i sitt nyoppussede hus på Gjøvik. De bodde i Idas leilighet mens oppussingen foregikk, noe begge følte var godt både følelsesmessig og praktisk.
Fant ro da Ida døde
Begravelsen ble gjennomført slik Ida hadde ønsket, og alle hadde en fargerik detalj på seg. For at flest mulig skulle få delta, uten å være til stede, ble seremonien streamet.
Da bilen med Idas kiste kjørte av gårde, lå det igjen et rødt hjerte på bakken. Et symbol på kjærlighet.
– Vi sørger på ulike måter. Jeg er nok mer stille, mens Tone er flinkest til å engasjere seg i kreftsaken og snakke med folk, sier Helge.
Begge sier at Idas åpenhet gjorde det lettere for dem å være foreldre, og at støtten fra familien har vært uvurderlig. Sorgprosessen kom i gang lenge før Ida døde.
Men selv om de hadde tid til å forberede seg, vil sorgen alltid være der. Savnet vokser, og minner dukker stadig oftere opp.
Espen, Ingrid, Tone og Helge vil prøve å videreføre Idas innsats for kreftsaken på ulike måter, blant annet i forbindelse med Kreftforeningens #sjekkdeg-kampanje, som startet 1. september.
– Det er viktig for oss å følge opp det Ida ville fronte med #sjekkdeg. Det snakker vi med Ida om når vi er på graven. Fredagstacoen Ida innførte, er fortsatt hellig. Nå avsluttes den med et besøk til Idas grav, den eneste gravsteinen med røde hjerter.
– Vi tenner lys for Ida, og selv om vi aldri kan få Ida tilbake, sparer vi minnene i hjertene våre.
