Hjelp deg selv

Ordet "forsett" betyr at noe blir gjort med hensikt, men uten å være planlagt.

Ofte er det slik med nyttårsforsettene også. Første skritt på veien er derfor å forberede deg mentalt og praktisk. Det krever litt mer, men sjansene for at du får gjennomført en varig endring er betraktelig større.

Klikk.no hjelper deg:

Stump røyken

Ikke gjør dette alene, og ikke tro at du kan slutte på dagen uten hjelp. Det finnes mange historier om folk som klarer å bråstoppe, og ifølge forskningen skal den fysiske avhengigheten være ute av kroppen etter bare to dager. Men den psykiske avhengigheten er tung å komme ut av, vi er vanedyr og "krever" stabilitet og rutine. Å velte om på en rutine eller vane du har hatt i mange år er ikke så lett, og kurs, litteratur og eventuell avvenning må til. Disse tiltakene kan du tenke gjennom før nyttårsaften, eller du kan sette opp en plan for hvordan du skal bli røykfri innen et visst antall måneder, eller innen året er omme. Sosial- og helsedepartementet har en Guide til røykfrihet du kan laste ned gratis.

Gå ned i vekt

Dette er et velbrukt - og velbrutt - forsett. Igjen er det biologiske forhold som spiller inn. Forskning indikerer at overspising og sukkersug er en form for avhengighet, og noen av oss bør fokusere på endring av spisevaner. Det gjelder alltid når vi skal bryte rutiner og vaner.

Derfor er det nyttig å lage et opplegg, der kurs om ernæring og kosthold er et skritt på veien til å holde nyttårsløftet.

Her er noen huskeregler fra Sosial- og helsedirektoratet som kan hjelpe deg å balansere matvanene dine:

- Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig.

- Velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites.

- Spis grove korn- og brødvarer.

- Spis mer fisk - både som pålegg og middag.

- Velg magre kjøtt- og meieriprodukter.

- Velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør.

- Kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri.

- Vær varsom med salt

Bli mer aktiv

Ta med deg venner! Husker du hvor gøy det var å gå på dans, fotball, basket, turn og håndball og sånn da du var liten? Det er ingen grunn til å stå alene i et treningsstudio med kun dine egne forvridde ansiktsutrykk stirrende tilbake på deg fra speilet, bare fordi du er blitt voksen. Spør en venn eller venninne om å bli med, det hjelper begge to til å holde dere aktive. Hvis treningsstudio ikke er noe for deg, kan du være aktiv på andre måter. Golf, sopplukking, riding, sykling er aktiviteter som ikke oppleves som direkte trening, men som vil gi en helsemessig gevinst likevel.

Forskning viser at det å gå, er en av de aller beste treningsformene. Hvis ingen i familien vil være med og engasjere seg i forsettet ditt, og ingen venner vil være med heller, kan det være en løsning å låne en hund å gå tur med. Da hjelper du andre, samtidig som det er vanskeligere å droppe turen fordi du har gitt et løfte til andre. Helsedirektoratet har fin og oversiktlig informasjon om fysisk aktivitet og ernæring på sine sider.

For den miljøvennlige

Her er det også smart å forberede seg, enten det gjelder å begrense bilkjøringen eller å bli en bedre kildesorterer. Månedskort kan være en god løsning for mange.

Har man ikke mulighet for å reise kollektivt til arbeidet, kan man høre med arbeidsplassen om muligheten for å ha hjemmekontor en eller flere dager i uken, eller du kan gå den generelle bilbruken etter sømmene. Kjører du for eksempel barna i barnehagen eller til skolen, kan både redusere utslipp og gi barna sunne vaner ved å kutte ut kjøringen to dager i uken eller mer. Start de bilfrie dagene med å stå opp tidligere, ha en god frokost med barna, og gjør turen til skole eller barnehage til en hyggelig aktivitet slik at barna gleder seg til å ta apostlenes hester fatt. Denne løsningen vil også gi dere kvalitetstid sammen. Er det umulig å kutte skolekjøringen, kan kjøring til barnas aktiviteter kuttes i stedet. Alle monner drar!

Vil du bli flinkere til å sortere avfall, gir et praktisk system god hjelp på veien. Kjøp inn avfallsdunker til papir, plast og restavfall som er enkle både å ta i bruk og å tømme. Det finnes modeller som passer til de fleste kjøkkenskap. Vasker du klærne dine på lavere temperatur, sparer du strøm og miljø. Vasker du på 40 grader eller lavere, bruker du opptil 40 % mindre energi. Vaskemiddelet Ariel har fått gode resultater med sitt "cool cleaning"-system i forbrukertester, og skal ifølge fremstiller Proctor & Gamble vaske helt rent ved kun 30 grader. Mange sverger også til å kutte ut tøymykner for å kutte ned på miljøutslippene, eller dropper å bruke tørketrommel.

Du hjelper også miljøet ved å kjøpe økologisk dyrket mat, ved å senke innetemperaturen og trekke ut støpslene fra veggen, og ved å bruke miljøvennlige hvitevarer og lignende. Hos miljødepartementet og forskning.no finner du mange nyttige lenker og kan lære mer om miljø- og energiforskning.

Historien om forsetter

I Norge har vi feiret nyttårsaften i 2000 år, skriver nettstedet nysgjerrigper.no. Etter gammel tro kunne man ønske seg noe hvis det var nymåne på nyttårsnatten. I riktig gamle dager var nyttårsforsetter et uttrykk for folks håp og forventninger for det nye året, men hensikten med eldre tiders nyttårsønsker har sin bakgrunn i magi, ifølge den svenske folkloristen Tora Wall. Et nyttårsforsett er en tradisjon vi har for å gi oss selv et løfte ved nyttår som fører til at vi får et bedre liv ved å holde det. Det vanligste forsettet er å stumpe røyken, men det er også det forsettet som oftest blir brutt noen dager eller uker inn i det nye året. Andre forsetter kan være å slutte med andre uvaner, legge seg til en god vane, starte et nytt prosjekt, gå ned i vekt og å bli mer miljøvennlig.

I den gamle norske folktroen hadde man helt andre tradisjoner enn i dag. For eksempel skulle kvinnene stå tidlig opp nyttårsmorgen for å svippe sopelimen over gulvet. Da ble hun dyktig i husarbeidet det kommende året. Det skulle være rikelig med mat på bordet nyttårsaften. Var det lite igjen etter alle var forsynt, ville det bli lite mat resten av året også. Dessuten måtte man sørge for å spise noe presis klokka 24, for da kom man ikke til å sulte i det nye året. Det var også viktig at det var mest mulig bråk og støy, både på bygdene i det gamle Norge, og også hos romerne for den saks skyld, før den julianske kalender ble innført av keiser Julius Cæsar. Tuting, skråling, fløyting, dunking på tretønner, grytelokk og bjeller skulle skremme og fordrive onde ånder, og dermed legge til rette for en god og lykkelig fremtid.

- Når nordmenn alene bruker over 100 millioner kroner på fyrverkeri hvert nyttår kan det da umulig være mange onde ånder igjen, skriver redaktør Steinar Quenild Andersen på forskning.no.

Og i følge den gamle folktroen er vi en nasjon ful av syvsovere. På nyttårsmorgen skal du nemlig stå grytidlig opp, ellers blir du "syvsover" og "lat-Hans" resten av året.