Globale epidemier
11 farlige sykdommer det ikke finnes god behandling eller vaksine mot
Disse virusene kan føre til den neste store epidemien.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har nå laget en liste over 11 av de viktigste infeksjonssykdommene som kan utvikle seg til globale epidemier.
Det er sykdommer det bør forskes mer på fordi vi ikke er godt nok forberedt på utbrudd.
Ut og reise? Sjekk hvilke vaksiner du trenger med denne kalkulatoren.
Her er de 11 sykdommene WHO mener bør prioriteres på forskningsfronten:
1. Chinkunguya
Chikunguya er et myggbårent virus som overføres av de samme myggartene som gulfeber og dengufeber.
- Den mest alvorlige komplikasjonen etter smitte av dette viruset, er langvarige leddplager som til forveksling ligner leddgikt, sier Hasle.
2. Ebola
Ebola smitter via direkte og indirekte kontakt og dråpesmitte.
- Det vil si gjennom luften på korte avstander. Ebola opptrer i epidemier som inntil det store utbruddet har vært å finne i små, fjerntliggende landsbyer i Afrika. Dette viruset gir blødningsfeber hos mange og kan potensielt forårsake enorme epidemier, sier Hasle.
3. Krim-Kongo-feber
Krim-Kongo-feber smitter mellom storfe via flått.
- Folk som håndterer slakt av storfe kan få sykdommen, som kan gi blødningsfeber, sier Hasle.
4. Lassafeber
Lassafeber ligner ifølge Hasle på ebola-sykdom, men er noe mildere og mye vanligere.
- Sykdommen kan behandles med ribavirin, sier han.
5. Marburgvirus
Marburgvirus er svært likt og nært beslektet med ebola.
- Denne sykdommen finnes det ingen behandling mot, sier Hasle.
6. MERS
MERS – Middle East Respiratory Syndrome – er et coronavirus.
- Det er nært beslektet med SARS-viruset, men er tydeligvis mye mindre smittsomt, sier Hasle.
7. Nipahvirus
Nipahvirus er et paramyxovirus som spres via griser.
- Grisene får bare en mild sykdom av viruset, men hos mennesker gir det hjernebetennelse. Det mest smittsomme viruset som finnes, nemlig meslingeviruset, er også et paramyxovirus, sier Hasle.
8. Rift-Valley-feber
Rift-Valley-feber forårsakes av et myggbåret virus som kan gi blødningsfeber hos mennesker.
Til deg som skal ut og reise:
- Sykdommen rammer i hovedsak storfe, og mennesker får viruset i forbindelse med slakting, sier Hasle.
9. SFTS
SFTS er et virus vi ennå ikke vet så mye om.
- Det er funnet i flått, men ser også ut til å kunne smitte via kontakt med blod og slim. Det fører til alvorlig feber med trombocytopeni-syndrom, sier Hasle.
10. SARS
SARS – Severe acute respiratory syndrome – er ifølge Hasle sannsynligvis den skumleste epidemien vi har hatt de siste 50 årene.
- Viruset er veldig smittsomt gjennom luft og dråper, og det var tilfeldigheter og resolutt innsats fra helsemyndighetene i de berørte landene som reddet verden fra et større utbrudd. Om epidemien hadde nådd for eksempel et fattig, afrikansk land, kunne det gått mye verre, sier han.
11. Zikafeber
Zikafeber er en sykdom forårsaket av zikavirus, som overføres med mygg.
Det er per i dag pågående utbrudd eller økende forekomst av sykdommen i store deler av Sør- og Mellom-Amerika.
Det har lenge forekommet i Afrika og Oceania.
Sykdommen smitter vanligvis ikke fra person til person, men smitte fra mor til barn og ved blodoverføring kan forekomme.
Globale epidemier
Årsaken til WHO er bekymret for nettopp disse 11 sykdommene er ifølge lege og direktør for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet, John-Arne Røttingen, en kombinasjon av to faktorer.
- Sykdommene kan for det første gi betydelig utbrudd og skade, og de er dermed en trussel både mot folkehelse og økonomiske forhold. I tillegg er dette sykdommer det ikke finnes vaksine eller god behandling mot. Det er heller ikke god nok diagnostikk for å påvise sykdommene, sier han.
Han forteller at årsaken til at for eksempel influensa, som også kan føre til epidemier, ikke står på listen, er at fagfolk har langt mer kunnskap om den sykdommen.
Infeksjonssykdommer som HIV/Aids, tuberkulose, malaria og denguefeber kan ifølge FHI også skape utbrudd, men er ikke med på listen fordi det allerede finnes legemidler eller gjøres mye for å utvikle legemidler mot disse.
Lite forskning
- For å kunne identifisere disse 11 sykdommene, må det prioriteres å forske på dem. Fordi private selskaper ikke har økonomisk interesse av dette, har det imidlertid i liten grad skjedd, sier han.
Han legger til at det å utvikle medisiner og vaksiner tar tid.
- Medisinen eller vaksinen skal først utvikles, og deretter må forskerne teste aktuelle kandidater i en lang utprøving gjennom tre faser. Erfaringer med Ebola-viruset viser imidlertid at det er mulig å jobbe raskt og samtidig gjøre et godt nok arbeid, sier han.
Ukjent virus
At verden kan vente seg epidemier av en eller flere av sykdommene på WHO sin liste, er Røttingen ganske sikker på.
- Det vi ikke vet, er hvilket virus som fører til en epidemi. I tillegg til sykdommene som står på listen, finnes det dessuten ett til – nemlig virus av ukjent opprinnelse. Vi vet av erfaring at det også dukker opp slike virus, slik som var tilfellet med SARS og MERS, sier han.
Når dette skjer, er det viktig å ha kapasitet og ressurser til å raskt oppdage disse nye virusene, karakterisere dem og utvikle medisiner.
Kun hos dyr
Mange av sykdommene er likevel ingen direkte risiko i Norge.
En del av virusene er per i dag også kun å se i dyrepopulasjoner, men vi vet eller tror at de kan smitte over på mennesker.
- Sykdommene som først og fremst finnes i tropiske strøk, og smitter med myggarter vi ikke har her i landet, er heller ingen direkte folkehelsetrussel i Norge. Likevel viser spredningen av ebola, SARS og MERS at virus kan spres over lange avstander og nå hit også hvis vi ikke passer på, sier Røttingen.
Dyr prosess
- Å utvikle en vaksine er en lang og kostbar prosess. Det går minst sju-åtte år fra arbeidet begynner til en vaksine kan lanseres, og det er minst en milliard kroner i utviklingskostnader, sier lege ved Reiseklinikken i Oslo, Gunnar Hasle.
Samtidig er det altså helt umulig å beskytte seg mot fremtidige utbrudd av hittil ukjente sykdommer.
- Høyere befolkningstetthet vil kunne disponere for nye utbrudd. Klimaendringer kan også til en viss grad tenkes å forandre utbredelsesområdene til smittevektoren, men jeg tror dette er en mindre viktig faktor i denne sammenheng, sier Hasle.
Han forteller at han selv er mest bekymret for SARS coronavirus og filovirusene ebola og Marburg-virus.
Denne saken ble første gang publisert 08/02 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.