Frozen shoulder
Solvår (54) levde i smertehelvete: – Det var verre enn fire fødsler til sammen
Solvår Hegge trodde fallet på isen hadde gått bra. Så begynte smertene.
En isglatt vinterdag for vel seks år siden skulle Solvår Hegge (54) hente barnebarnet på halvannet år fra barnehagen. Det var speilglatt is på veiene.
Med barnebarnet i armene sklir Solvår på isen og går rett i bakken. Instinktet om å ta vare på den lille barnekroppen rekker å slå inn, og hun beskytter jenta med sin egen skulder. Solvår treffer bakken med et smell, men det går overraskende fint. Litt støl et par dager, og så er alt i orden.
Smertene kommer snikende
Et par måneder etter fallet dukker det opp en vanvittige smerte i skulderen. Etter hvert blir det så ille at hun ikke klarer å bevege armen. Hun må sitte og sove, natt etter natt, mens armen er støttet opp med puter.
Hun sammenligner smertene med de fire fødslene hun har hatt, og sier uten å blunke:
– Dette var verre enn fire fødsler til sammen. Jeg kunne ikke bevege armen ut fra kroppen. Bare når jeg holdt den absolutt i ro, helt inntil kroppen var det noenlunde smertefritt. Men gjorde jeg en liten bevegelse, så hugg det til. Fastlegen var ikke i tvil om diagnosen: Frossen skulder, også kjent som frozen shoulder. Du må ha falt og slått skulderen, sier han.
– Da husket jeg fallet den isglatte novemberdagen, forteller Solvår.
Dette er starten på måneder med sterke smertestillende og 12 kortisonsprøyter. Hver sprøyte lindrer smertene, men så fort effekten går ut, kommer smertene og immobiliteten tilbake.
– Legen anbefalte sykmelding, men det er ikke mulig. Jeg er selvstendig næringsdrivende og må på jobb, sier Solvår.
Presisjonsarbeid
Hun driver en skjønnhetssalong i Oslo og har spesialisert seg på skjønnhetstatovering, og spesielt brystvortepigmentering hos kvinner som får rekonstruert bryst etter kreftoperasjon.
– Dette er presisjonsarbeid som krever en stødig hånd og tålmodighet. Og for at jeg skal klare å holde tatoveringspennen må armen fungere 100 prosent, 8–10 timer hver dag, forklare hun.
Via en venninne hører hun om en ny type smertelindring, en liten maskin på størrelse med en mobil som skal lindre smerter og reparerer vev og skade ved hjelp av bioelektrisk terapi.
– En liten dings, på størrelse med en telefon, noen elektroder festet til kroppen, og så vipps - smertefri? Nei, så enkelt kan det ikke være å få så store smerter til å forsvinne, tenkte Solvår.
Samtidig var hun desperat for å finne noe som kunne hjelpe mot smertene og redd for hvordan det skulle gå med bedriften hvis hun ikke fikk orden på skuldren.
Les også: Mette (39) er bestemor til to, nå er hun gravid igjen
Hjelper noen, men ikke alle
I følge Nurokor, som produserer maskinen, virker behandlingen ved at elektroder som festes på huden sender ut behandlingsdoser med lavfrekvente elektriske strømmer. Strømmene beveger seg gjennom huden med en vibrerende prikkende følelse og blokkerer smertemeldingene til hjernen ved akutte og kroniske smerter.
- Har du en smarttelefon, så skjønner du hvordan denne maskinen fra Nurokor skal brukes, hevder Solvår.
Lars-Olof Knutsen er fysioterapeut og akupunktør ved Smerteklinikken, Drammen sykehus. Han forteller at den såkalte TENS-behandlingen er en smertelindring som har vært benyttet siden 80-tallet, og at det i dag finnes flere forskjellige apparater på markedet.
Knutsen uttaler seg her på generelt grunnlag, og ikke spesielt om det apparatet Solvår Hegge benytter seg av.
– TENS-metoden benyttes mye i smertebehandling og er stort sett uten problemer og komplikasjoner. Tidligere fikk pasientene tilbud om denne behandling hos fysioterapeuter, men med de nye refusjonstakstene tjener ikke fysioterapeutene lenger på å ha egne apparater og derfor blir mange smertepasienter henvist til sykehus av fastlegen. Etter grundig kartlegging av smerteproblematikken kan pasienten låne et slikt apparat over en periode. Viser det seg at det har effekt kan vi søke hjelpemiddelsentralen om at pasienten skal få et til hjemmebruk.
Apparatene er forholdsvis rimelige, og ofte erstatter de medisiner og da er denne summen fort inntjent. Foruten den konkrete smertelindringen ved bruk av apparatet, blir pasientene i større grad ansvarlige for egen helse, og det kan gi en god bieffekt, sier Knutsen.
– Er TENS bedre enn smertestillende medisiner?
– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg liker ikke å sette dem opp mot hverandre. Mennesker er forskjellige, og det som passer for en pasient, passer ikke nødvendigvis for en annen. Vi har mange pasienter som hevder at dette ikke hjelper, og mange synes at det for kronglete å holde på med. For dem er det bedre å ta tabletter. Vi har også pasienter som er sterkt medisinert og som ved hjelp av disse apparatene kan redusere behovet for en del av tablettene og da er mye vunnet.
– Er det uforsvarlig å kjøpe et slikt apparat uten at man har vært hos lege eller fysioterapeut?
– Har du smerter skal du oppsøke kyndig hjelp for å få avklart hva smerten kommer av. Disse apparatene bør alltid leveres ut av kyndig helse-personell som også gir instruksjoner om bruk. Den skal blant annet ikke brukes av folk med pacemaker, og ikke de tre første månedene av et svangerskap. Man skal også være forsiktig med å sette elektrodene på halsen, det kan føre til blodtrykksfall og besvimelse, forteller Knutsen.
Les også: Firebarnsmoren Vivian (39) fikk ALS etter fødselen
Bedre etter èn natt
Ved å aktivere kroppens elektromagnetiske system kan man også behandle inflammatoriske sykdommer fordi blodsirkulasjonen stimuleres av de elektroniske strømmene.
– Jeg kjente at det lindret umiddelbart og allerede etter første natten kjente jeg at jeg var bedre. Innbilning? Samme for meg, det virket. Etter et par uker var smertene borte og jeg kjøpte maskinen. Jeg hadde full bevegelighet i armen, hevder Solvår.
Etter noen måneder kjøpte jeg enda en maskin som alle på jobben kan bruke når som helst. Akkurat nå har en av hudpleierne lånt den med hjem til mannen sin som har vondt i et kne, forteller hun.
Når vi treffer Solvår på klinikken hun driver har hun elektrodene koblet til albuen. Frossen skulder har hun ikke hatt på flere år, men for to år siden fikk hun tennisalbue. Den kommer og går.
– Dette er en konsekvens at arbeidsstillingen. Heldigvis er maskinen så liten at jeg har den koblet til mens jeg jobber. Den ligger i lommen og jobber med meg, mens jeg gjør jobben min, forteller hun.
Les også: Mammaen til Sivert (20):- Jeg tror han hadde bestemt seg for at det var den siste klemmen
