Dette skjer hvis du donerer hornhinnene dine

Rundt 300 nordmenn får nye hornhinner hvert år, men de fleste av disse må importeres fra utlandet.

- Til tross for at de aller fleste som dør i Norge hvert år kan donere hornhinne, er det de færreste som gjør det, sier Hans Torvald Haugo.

Han er generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund.

Donere hornhinner er ukjent for mange

Haugo tror den viktigste årsaken til at det er slik, er at mange nordmenn ikke vet at de kan donere hornhinner etter sin død.

Akkurat som vi kan donere livreddende organer.

- Og mens bare 0,4 prosent av de som dør kan donere livreddende organer, kan hele 70 prosent av de som dør på sykehus donere hornhinner, sier han.

Ved en slik donasjon fjernes øyet til den avdøde, og et kunstig øye settes inn i stedet.

- Det kan nok også være at det oppleves som sterkt for pårørende å få spørsmål om hvorvidt sykehuset kan få hornhinner av den avdøde. Særlig hvis de ikke vet hva den avdøde mente om det, sier Haugo.

Si i fra

Han oppfordrer derfor flere nordmenn til å gi sine nærmeste beskjed om at de ønsker å gi hornhinnene videre etter sin død.

På den måten slipper de pårørende å ta stilling til dette midt i en vanskelig situasjon.

- På St. Olavs tar vi donorer fra 18 år og oppover, og det er ingen øvre grenser. Man kan nemlig ha fine hornhinner uansett alder, sier May Bente Buchmann ved Hornhinnebanken på St. Olavs Hospital.

Hun forteller at problemet ofte sitter lenger bak i øyet dersom man ser dårlig.

Hornhinnene vil derfor være mer enn gode nok til å gi en annen person synet tilbake.

Medisinske kriterier

Buchmann bekrefter at de fleste egner seg som donorer.

- Hos oss er det jeg, i samråd med medisinsk ansvarlig i Hornhinnebanken, som tar avgjørelsen på om vi kan bruke en donor, og det tar omtrent to uker fra hornhinnene er donert til vi vet med sikkerhet om de er egnet til transplantasjon. En donor kan hjelpe to pasienter, sier hun.

I tillegg til samtykke til donasjon, må diverse medisinske kriterier være oppfylt og alle prøvesvar være negative.

Det kan heller ikke ha gått for lang tid fra dødsfallet skjedde til donasjonen utføres.

På St. Olavs Hospital foretas det 70-80 hornhinnetransplantasjoner per år, og ifjor måtte 65 prosent av hornhinnene hentes fra utlandet.

Avdødes vilje

Så, hvordan blir du egentlig donor?

- Det viktigste er at du snakker med dine pårørende eller nærmeste om ditt standpunkt til donasjon. Det er de som vil bli spurt om de tror du ville sagt ja til donasjon av hornhinner, sier hun.

Hun understreker at det er donors siste vilje man vil ha svar på når spørsmålet kommer opp, ikke de pårørendes.

- Har man snakket om dette på forhånd, er det forhåpentlig enklere for de pårørende å gi et svar i en allerede tung og vanskelig situasjon, sier Buchmann.

Skifter ut deler av hornhinnen

Buchmann forteller at det er flere tilstander som kan være årsaken til at du trenger nye hornhinner.

- Hornhinnen består av flere lag, og det kan for eksempel være at endotcellene på baksiden av hornhinnen ikke fungerer som de skal. Da må dette laget byttes, og vi foretar det som kalles en DSAEK-transplantasjon, sier hun.

Det kan også være at et arr eller en skade fra for eksempel en herpeskeratitt, herpes på øyet, som ligger foran hornhinnen midt i synsfeltet.

- Disse arrene blir gjerne hvitlige og ugjennomsiktige, og da skiftes kun fronten på hornhinnen ut. Pasientens eget cellelag på bakflaten blir imidlertid igjen, og det kalles en DALK-transplantasjon, sier hun.

Bytter ut hele

Andre ganger må hele hornhinnen byttes ut.

- Pasienten kan for eksempel ha Karatokonus, som er en svekkelse av bindevevet i hornhinnen. Den gjør at hornhinnen etter hvert begynner å bule litt utover og blir tynn på midten, sier Buchmann.

Hos noen kan dette til et visst punkt korrigeres med en laserbehandling, men andre pasienter trenger å få byttet hele hornhinnen fra forflate til bakplate for å bli bedre.

- Man foretar da en PK-transplantasjon. Det er naturligvis kun noen av tilstandene som gjør at du kan ha behov for en ny hornhinne, understreker hun.

Fyll ut donorkort

En måte å si i fra om at du vil være donor, er å fylle ut et donorkort.

I den nyeste utgaven av donorkortet sier du deg nemlig villig til å donere både organer og vev, som hornhinner er.

Vær likevel klar over at du ikke havner i noe offentlig register når fyller ut donorkort, men på kortet erklærer du at to av dine nærmeste vet at det er din vilje å donere organer og vev.