Artrose i knær
Nina betaler av egen lomme for å unngå rullestol
Nina Heggelund fikk beskjed om det ikke var noe å gjøre med artrosen i kneet, men hun nektet å gi opp håpet. Blodplatebehandling har bidratt til at hun i dag fortsatt har et aktivt liv.
Golden retrieveren Barolo hopper av glede. Matmor Nina Heggelund (66) fra Lørenskog og den kraftige hunden skal gjøre noe av det liker aller best: Gå en god tur i skogen.
Men det er slett ingen selvfølge at livet ble slik.
«Finn deg en rullestol du liker, for der kommer du til å tilbringe resten av livet», sa legen da leddgikten ble påvist for 20 år siden.
Nina Heggelund nektet å avfinne seg med en slik skjebne, men da knærne sviktet fikk hun en ekstra «trøkk».
Nå har hun hatt jevnlige blodplatebehandling siden 2013, som har bidratt til at hun fortsatt kan gå skogsturer og arbeide i hagen, som hun elsker.
– Jeg mener at vi må ta ansvar for egen helse, sier Nina.
– Selv har jeg funne frem til behandlinger som hjelper meg med å holde sykdommen min i sjakk. Forslagene har kommet fra meg, og ikke fastlegen. Han har skrevet ut henvisninger, men ikke fulgt opp med spørsmål om effekt av behandlingene, forteller hun.
Betalte seg ut av køen
Nina er kritisk til ressursbruken i Helse-Norge.
– Da det venstre kneet mitt ble akutt betent og kjempevondt, trodde jeg det var et utslag av leddgikten – det skjer rett som det er at betennelser «blomstrer opp» både hist og her, forteller hun.
Men denne gangen var smerten annerledes og føltes verre enn vanlig.
– Det var så vondt å belaste kneet at jeg måtte gå med krykke. Jeg ble henvist til MR av kneet og ventetiden var fire måneder, sier Nina.
– Betalte jeg selv, fikk jeg time på dagen. Tenk hva det koster arbeidsgivere og samfunnet – og hvor mye unødig smerte den enkelte påføres i ventetiden!
Nina valgte å betale seg ut av den offentlige køen og da hun fikk svar på MR-undersøkelsen var diagnosen klar; Slitasjegikt (artrose). Det betyr at at bruskplatene i kneet er slitt, og ikke fungerer som «støtdempere», slik de er ment å gjøre.
Les alt om symptomer på artrose i helseleksikonet
Ansvar for egen helse
Artrose utvikler seg jevnt og trutt, men smerten kan oppstå fra den ene dagen til den andre, ofte etter en skade. Det fikk Nina senere vite gjennom Revmatiker-forbundet.
Både hun og fastlegen trodde i utgangspunktet at noe som oppstår så akutt som disse knesmertene, måtte komme fra betennelse eller en over- eller feilbelastning.
– Vi er jo opplært til å stole på legen, men dette er et eksempel på at vi pasienter må være oppegående og følge med i timen. Vi kan simpelthen ikke stole på at fastlegen har kapasitet til å følge med på enhver nyvinning innenfor ethvert medisinsk tema. Det er en umenneskelig oppgave, sier Nina.
– Ikke et vondt ord om min fastlege, men hans innfallsvinkel var at jeg måtte leve med kneet til det ble mye mer nedslitt og smertefullt. Og til jeg ble «gammel nok» til å få et nytt kneledd.
Fremtiden så mørk ut.
– Hodet ble en malstrøm av spørsmål og mørke tanker: Vi må selvfølgelig flytte, trappen er vanskelig for meg nå, og det vil bare bli verre. Jeg kan aldri jobbe i hagen mer. Jeg kommer aldri til å kunne gå i fjellet eller i marka mer ...
– Det verste med en sånn beskjed er at du blir maktesløs, og helt uten tro på at noe kan gjøres. Mange blir helt sikkert også deprimert. Jeg kan ikke begripe at det er bedre å vente med tiltak til folk får langvarige sykmeldinger og sykehusopphold, sier hun.
Nina, som er gartner og hagerådgiver, var journalist og politiker før hun omskolerte seg. Erfaringen med å sortere mengder av informasjon kom til nytte i arbeidet med å ivareta egen helse.
Hun har holdt leddgikten i sjakk ved hjelp av kosthold, høye doser av glukosamin og mensendieck-behandling.
Forslag til ulike behandling er kommet fra Nina selv. Legen har gitt henvisninger, men ikke fulgt opp med å spørre om hva som har virket – eller ikke virket.
Så da hun fikk artrose i begge knær ventet hun ikke på legen, men begynte selv å orientere seg.
Les også: Carina (49) merket at ansiktet dovnet bort. Da skjønte hun at noe var alvorlig galt
Ingen mirakelkur
Etterhvert fant hun ut at det var noe som het PRP-injeksjoner. Denne behandlingen ble blant annet brukt av idrettsprofiler som Aksel Lund Svindal, men var ikke et tilbud i det offentlige helsevesenet.
Siden 2013 har Nina kostet på seg jevnlige behandlinger, og hun synes det er pengene verdt.
– Bedringen etter første behandling var merkbar, både i form av økt førlighet og mindre smerter, sier hun.
– Dette er ingen mirakelkur, men jeg tenker at det må være rimelig ufarlig å få tilført en ekstradose eget blod. Jeg bestemte meg raskt for å sette av penger slik at jeg kunne gjenta behandlingen jevnlig. For meg varer virkningen et års tid, forteller Nina.
Aktiv med artrose:
– Erfaringene med Aktiv
A-opplegget er svært gode, sier
fysioterapeut Ørjan Hagen Sørlie. Østeråsklinikken er blant dem som tilbyr det standardiserte kurset som innebærer «artroseskole», testing, og tilpasset trening under veiledning.
– Nina er et godt eksempel på pasienter som får god hjelp av denne behandlingen, sier lege Erik A. Rosenlund på Volvat.
– Åtte av ti av oss vil oppleve kneproblemer i løpet av livet. Denne behandlingen kan utsette eller være et alternativ til operasjon. Særlig er den egnet for folk som VIL bevege seg, men som opplever at det er blitt for smertefullt.
Les også: – Folk trekker seg unna når jeg forteller hvordan pappa døde
Behandlingen
➽ Består av å tappe blod som ved en vanlig blodprøve, men det tas ut en større mengde blod
➽ Pasienten får lokalbedøvelse. Hvis det dreier seg om et kneledd, tappes det ut 5,5 ml blod. Blodet sentrifugeres i en spesialbeholder, blodserum skilles ut fra røde blodlegemer og konsentrerer hvite blodlegemer, blodplater og plasmatproteiner til PRP (platerikt plasma). PRP er rikt på vekstfaktorer, betennelsesdempende proteiner og blodplater. Etter sentrifugering to ganger blir 2,5-3 ml plasma sprøytet tilbake i kneleddet. Plas-maet skal stimulere ny vekst av muskulatur og blokkere betennelsesprosessen.
➽ Tar ca. 35 minutter, Rosenlund anbefaler en grundig vurdering før behandling.
➽ Området som er behandlet kan være hovent et par dager. Man bør ikke trene de første fire dagene, men kan være i vanlig aktivitet. Noen kjenner et lite «løft» rett etter behandling, fordi testosteronnivået øker forbigående. Maks effekt av behandlingen kommer etter 6–8 uker.
➽ Behandling for ett kne koster 9300 kroner, og erfaringsmessig varer effekten i 12–24 måneder. PRP egner seg for pasienter med mild til moderat artrose.
Trening, trening, trening
Det er viktig og nødvendig å holde seg i aktivitet, det er Rosenlund helt tydelig på.
– Aktivitet bygger muskulaturen rundt kneet, så du må trene balanse og styrke gjennom hele livet, sier han.
Den spreke 70- åringen demonstrer på gulvet hvordan vi bør ta lette knebøy mens vi pusser tennene, og trene på å stå på ett ben når vi skal ta på sokker og sko.
Volvat er en av flere privatklinikker som tilbyr PRP-behandling. I det offentlige helsevesenet hadde Drammen sykehus PRP-tilbud i en periode. Men etter en totalvurdering av ressursene, valgte man å slutte.
– Erfaringene var at mange pasienter opplevde god smertelindring. I dag er det mange andre aktører som tilbyr denne behandlingen, og vi mener at det ikke er nødvendig at vi skal tilby det samme innenfor de offentlig tildelte ressursene, sier Lukas Månsson, avdelingssjef ved Ortopedisk avdeling, Drammen sykehus.
Les også: Kim (31) oppdaget at noe var galt: – Hva er i veien med pappa?
Hjelp til vonde knær:
➽ Trening, trening, trening: Å bygge musklene rundt kneet er det beste virkemiddelet.
➽ Innleggssåler med helt riktig vinkling er et godt hjelpemiddel. Tilpasses av ortopediingeniør eller fysioterapeut med spesialkompetanse.
➽ Stimulering med strøm: Tens er et enkelt apparat med selvklebende puter som settes på kneet og kobles til strøm. Kan brukes til alle typer ledd og muskelsmerter. Nina bruker dette apparatet når hun er på reise, eller hvis hun skal sitte i flere timer. Det lindrer smerter og hjelper så knærne ikke stivner.
➽ Sprøyter med hyaluronsyre er et rimeligere alternativ enn behandling med platerikt plasma, studier viser at effekten varer gjennomsnittlig i syv måneder. Tilbys særlig eldre som kan ha dårlige blodplater.
➽ Kortison: Brukes ved en akutt tilstand, ellers helst ikke. Virkningen er kortvarig, og en helt ny studie fra Boston viser at kortisonhormonet spiser brusk.