Disse infeksjonene får du ikke lenger antibiotika mot

Antibiotika er ikke lenger det første legen gir deg hvis du har halsbetennelse eller urinveisinfeksjon. Årsaken er at de ønsker å begrense unødvendig bruk av den for å hindre resistens hos bakteriene.

Antibiotikaresistens handler om en mikrobes (bakterier, virus eller encellede parasitter) evne til å motstå virkningen av den.

Det kan bety at bruken av medisinen ikke vil ha effekt mot det en pasient er smittet av, og det kan få konsekvenser både for pasient, helsetjenesten og samfunnet.

- Dette er en stor og kompleks sak, mener Gunnar Skov Simonsen.

Han er professor og avdelingsleder for smittevern ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og leder også Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens (NORM), som registrerer forekomst av antibiotikaresistens.

For det første er det flere som tidligere har dødd i Norge av slik type resistens, dette er ikke et fremmed problem, forteller Simonsen.

- Det er helt vanlige bakterietyper som vi har rundt oss hver dag, opplyser han.

For det andre handler det om at resistente bakterier vil oppstå uansett siden det er naturens gang, og hele tiden kommer det nye bakterievarianter, ifølge professoren.

- Men vi må begrense bruken ellers vil den tilslutt ikke virke, understreker Simonsen.

- Kan utvikle seg til en global krise

Ekspertene mener de fleste norske leger er gode til å holde igjen når det gjelder å skrive det ut. Mange andre steder i verden, som for eksempel i middelhavslandene, er det imidlertid et langt større forbruk av disse medisinene.

- Da det for noen år siden ble ropt varsko om at enkelte bakterielle infeksjoner ikke kunne behandles på grunn av antibiotikaresistens, var både leger og pasienter sikre på at den farmasøytiske verden snart ville finne en ny kombinasjon og løsning, sier lege Kjell Vaage.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Etter mange år som allmennlege i Bergen, har han arbeidet som lege på Gran Canaria siden 2006, og han er svært opprørt over overforbruket i området.

Løsningen Vaage nevner har imidlertid ingen funnet, og bakteriene blir ifølge legen på kort tid resistente for de nye medikamentene.

- Resultatet er en alvorlig global krise der en rekke farlige bakterier ikke lar seg stoppe. Dette er ikke lenger noe framtidsmareritt, for allerede nå kan lek i hagen med skrubbsår på kneet føre til en alvorlig infeksjon med døden til følge, sier han.

Det er derfor ikke uten grunn at helsemyndighetene i Norge har slått alarm og startet en intensiv omskolering for leger.

- Antibiotikaresistens har oppstått på grunn av feilbruk og overforbruk, og i dag er situasjonen kommet så langt at vi snart kun kan bruke medikamentene ved infeksjoner som er truende for liv og helse. For normalt friske mennesker er det nesten ikke tilfelle, og det er derfor svært sjelden behov for slik behandling, sier han.

Les også: Tegnene i brystet som betyr legebesøk

Riktig bruk av antibiotika

Professor Simonsen mener at det er to hovedspor som gjelder når man skal prøve å forebygge resistensproblemet.

- Nummer én handler om at vi må bruke det riktig og ikke for mye. Nummer to handler om å ha et så godt smittevern som mulig slik at vi hindrer at bakterier sprer seg, sier Simonsen.

Målet har derfor lenge vært å få ned bruken og er å ha bedre kontroll på hva slags type antibiotika som gis til sykehuspasienter.

- På sykehus vil ofte pasientene få medisinen, men spørsmålet er hvilken type pasientene skal få. Her er målet at man skal prøve å unngå bredspektret antibiotika, forteller professoren.

Dette vil si en type behandling kan virke på flere typer tilstander, ikke bare én konkret tilstand.

Myndighetene vil altså at legene skal være nøye med å gi den som er beregnet på en spesifikk tilstand, og ikke gi en type som kan virke mer generelt.

- Noen typer kan være et presisjonsvåpen mot enkelte sykdommer, mens andre virker på flere områder. Med alvorlig infeksjon må vi ofte bruke bredspektra fordi vi ikke vet hvilken infeksjon det er snakk om, men vet vi hva vi behandler, så må vi bruke spesifikke antibiotikatyper, forklarer Simonsen.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

De fleste infeksjoner skyldes imidlertid virus, og da virker ikke den ikke. Feber og hoste skal derfor aldri behandles med antibiotika.

- Ved enkle rutiner og blodprøver kan vi med stor grad av sikkerhet avgjøre årsaken til infeksjonen, sier lege Kjell Vaage.

Antibiotika skal ikke brukes ved hals-eller ørebetennelse

Mange blir skuffet når de ikke får medisinen det ønsker hos legen når smerter i halsen eller øret er sterk.

Men det er med god grunn at flere leger ønsker å vente med å skrive ut resept når det gjelder hals- eller ørebetennelse, forteller Elisabeth Astrup, lege og seniorrådgiver ved Avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

- I mange tilfeller er slike øvre luftveisinfeksjoner forårsaket av virus, og medisinen har ingen innvirkning på virus. Noen ganger kan det være grunn til å vurdere det, men som oftest ikke, sier Astrup.

Simonsen mener at fleste halsbetennelser skyldes virusinfeksjon, dette ser man enkelt på gode hurtigtester som brukes ganske mye.

- Aller først må legen finne ut om det dreier seg om virus eller bakterier før medisin skal vurderes, sier Simonsen.

Hvis det er bakterieinfeksjon, må legen finne ut hvilken type som skal brukes. Professoren opplyser om at det vanligvis skal brukes vanlig penicillin mot dette, og ikke antibiotika for mer alvorlig sykdom.

- Men det er uansett en generell regel at legen ikke skal skrive det ut for slike sykdommer.

Siden veldig mange har virusbetinget ørebetennelse, vil dette gå over av seg selv, ifølge Simonsen.

Så hvis du ellers er frisk, anbefaler heller legen nesedråper og smertestillende.

- Men det finnes noen unntak når det gjelder helt små barn siden det da kan være vanskelig å bedømme situasjonen. Men også her er hovedregelen at man starter uten.

- Legene må også være mer kritiske til hva de behandler. Den enkle regelen er at har du en bakteriell lungebetennelse, trenger du slik medisinsk behandling, sier han.

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

- Antibiotika brukes heller ikke på urinveisinfeksjon

Også når det gjelder urinveisinfeksjon hos voksne, må legene skille på den enkle blærebetennelsen som er ubehagelig, men går over av seg selv, og den mer alvorlige nyrebekkenbetennelsen som man trenger den for.

- Den vanligste typen av urinveisinfeksjon er blærebetennelse hos kvinner. Medisinen vil kanskje forkorte dette med én dag og man får gjerne litt bedre virkning, men det vil ikke forebygge farlig sykdom, og man råder å vente, forteller Simonsen.

Flere kvinner har gjentakende blærebetennelse, men de fleste er flink å drikke og tømme blæren, og drikker for eksempel tranebærsaft og lignende.

- Det finnes en del triks til hvordan man kan unngå urinveisinfeksjon, for eksempel å gå på toalettet etter samleie og ha gode toalettvaner, alt for å unngå behandling med medisin, sier Simonsen.

Astrup understreker at studier viser at man i mange tilfeller kan unngå bruken. For å øke treffsikkerheten og unngå å behandle unødvendig, er det derfor viktig med god, rask og presis diagnostikk.

Leger burde vente med å skrive ut

Simonsen mener at leger har stor variasjon i forhold til å gi den ved luftveisinfeksjon hos voksne.

- Noen er veldig raske med å skrive ut medisinen, men sånn skal det ikke være. Særlig bronkitt som sitter nedover halsen og lungene, skyldes som oftest en virusinfeksjon som går over av seg selv. Når man så gir antibiotika, vil dette etter noen dager gå over uansett, og så tror man at medisinen er grunnen til at dette går over. I realiteten hadde det gått over av seg selv, sier professoren.

Astrup mener også at leger generelt kan se an og være litt tålmodige før de skriver ut resept.

- Hvorvidt det skrives ut for tidlig er vanskelig å uttale seg bombastisk om, men det er nok litt forskjellig praksis selv om retningslinjene er de samme for hele landet, sier Astrup mens hun og forkarer:

- Vi ser for eksempel forskjeller i bruken i ulike fylker - uten at vi tror sykdomsbyrden er vesentlig forskjellig fra fylke til fylke, sier legen.

- Trygt å vente

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Det er helt trygt med "vent og se an-resepten," mener Astrup.

- Ja, for de vanlige "hverdagsinfeksjonene" er det som regel det. Men det er selvfølgelig vesentlig å skille mellom banale og alvorlige infeksjoner. Pasientene i en fastlegepraksis vil som gruppe være forskjellig fra pasientene i et sykehus. Det er viktig at det er en lege som gjør disse vurderingene, understreker hun.

Simonsen er enig med Astrup.

- Vi har alltid en regel når det gjelder for eksempel blærebetennelse at man ser det litt an. Men det finnes jo alvorlige infeksjoner hos barn med uavklart tilstand, og om barnet ikke blir bedre med paracetamol, skal man være oppmerksom, for eksempel skal man være obs på meningitt, sier han.