venninne-tur endret alt
Anna (49) var utslitt og hadde smerter i flere år – venninnen oppdaget hva som var galt
Tobarnsmoren takker venninnen for at hun har fått en ny hverdag.
Anna Robsahm husker ikke helt når det begynte, men det var en gang etter at hun fikk barn.
Hun begynner å føle seg sliten og trøtt, og hodet føles som «bomull». Det verker i leddene i ankler og knær. Hun føler til og med at synet og sansene er blitt dårligere.
Tobarnsmoren fra Vollen i Asker er rett og slett ikke seg selv.
Anna er til flere legeundersøkelser og utredninger, men tilbakemeldingen er stort sett den samme.
– Jeg fikk beskjed om at jeg var frisk, men at jeg sikkert stresset for mye. Men jeg slo meg aldri til ro med dette. Jeg har alltid tenkt at «dette er ikke meg», forteller Robsahm.
Venninne-tur endret alt
Samtidig velger ektemannen Finn med jevne mellomrom å legge seg på sofaen om natten.
– Anna har alltid snorket, men det har blitt mye mer de senere år. Stort sett hjalp det at jeg dyttet til henne slik at hun snudde seg, men etter hvert var det så mye at jeg flyttet til «min gode venn» sofaen i løpet av natten for å kunne sove, sier Finn.
Slik gikk hun i flere år, men en venninnetur våren 2019 blir vendepunktet. På morgenen utbryter hennes venninne Lene plutselig:
«Seriøst, Anna. Du slutter å puste når du sover!»
– Mannen hennes har søvnapné og hun ga meg klar beskjed om at jeg måtte komme meg til legen. Dermed tok jeg dette videre med fastlegen min som sendte meg til utredning. Jeg fikk med meg et måleapparat hjem, og resultatene viste at jeg hadde alvorlig søvnapné.
Oksygenopptaket hennes i løpet av en natt var på bare 75 prosent i stedet for 100. Totalt hadde hun 38 pustestopp i timen mens hun sov.
Det var ikke rart hun følte seg uopplagt.
Noen uker senere har hun fått sin egen tilpassede CPAP-maskin, som hjelper søvnapné-pasienter med å puste om natten.
– Det er ikke rart jeg var sliten. I prinsippet var jeg halvdød halve natten. Nå får jeg oksygen åtte timer i stedet for fire timer når jeg sover, sier Anna.
Helseleksikonet: Les mer om søvnapné
Kvitt smertene
Etter at hun begynte å bruke CPAP har hun helt sluttet å snorke, og i tillegg har formen hennes forandret seg totalt.
– Etter tre dager med CPAP følte jeg meg som et helt nytt menneske. Jeg er nå mye mer opplagt. Jeg er kvitt verk i ledd i knær og ankler. Tidligere fikk jeg melkesyre på lange gåturer, men det får jeg ikke lenger. Effekten har vært formidabel for meg, jubler hun.
Ingen kan vite hvor lenge Anna har vært rammet av søvnapné uten å vite det, men selv tror hun at det har vært årsaken til at hun har følt seg sliten og trøtt i mange år.
– Hvis jeg sover en natt uten maskinen, så føler jeg at jeg lever i en «boble-verden» dagen etter og det føles som hjernen har koblet helt ut.
– Jeg har fått et bedre liv og hverdag så det er absolutt verdt det, selv om man ikke akkurat føler seg sexy når man sover med en slik maskin. Når jeg har den med meg på reise så legger jeg merke til andre som har med seg det samme, og den er grei å ta med seg, sier hun.
Ektemannen kan glede seg over at han nå slipper å ta turen ut på sofaen om natten.
– Etter at hun fikk pustemaskinen fikk jeg en ny verden og «min gode venn» sofaen har ikke vært brukt etter dette, smiler han.
Les også: Per Arne (69) våknet opp med ødelagt hørsel
Symptomer på at noe er galt
– De fleste forteller at de oppdaget det fordi de snorker mye eller har pustestopp på natten. Det er gjerne partneren som vekkes av dette om natten, og skjønner at noe er galt, forteller søvnsykepleier ved Søvnklinikken Aleris Frogner i Oslo, Henrikke Østberg.
Symptomer på søvnapné:
- Snorking
- Pustestopp
- Hyppige oppvåkninger og toalettbesøk
- Svettetokter
- Unormal tretthet
- Hodepine
- Nedsatt konsentrasjon
- Dårlig hukommelse
- Redusert seksuell lyst/evne
- Vektproblemer
- Kvelningsfornemmelser
- Hjertebank
- Mareritt
Kilder: Aleris.no og sovnforeningen.no
Hun er del av et team med sykepleiere og øre-nese-hals lege som utreder og behandler, sammen med klinikkleder og fysiolog Guttorm Bruskeland, flere titalls pasienter i uken.
Selv om det ofte er partneren som holdes våken av snorkingen, er det den som er rammet av søvnapné som får søvnkvaliteten mest ødelagt.
– Får man en slik pustepause i søvne, så får du samtidig en kort oppvåkning. Hjernen våkner, men du rekker ikke å bli bevisst våken. Når man har mange slike pustepauser blir søvnen oppstykket og man får ikke full effekt av søvnstadiene. Og man vil kanskje ikke komme ned i dyp søvn. Det kan på en måte sammenlignes med en forelder med kolikk-baby, der man stadig vekkes om natten, sier Bruskeland.
Denne trøttheten på morgenen er et annet tegn som kan hjelpe de som er rammet med å forstå at noe er galt.
– Man kan også merke det selv på dagtid ved at man er uopplagt eller våkner like trøtt som når man la seg. De som er rammet har lett for å duppe av i løpet av dagen, under møter, samtaler, eller i verste fall når de kjører bil, forteller Bruskeland.
– Andre symptomer er hodepine om morgenen når man våkner, at man må på do flere ganger om natten fordi man har økt blodtrykk og økt produksjon av urin, at man er tørr i munnen, eller at man kaster seg mye rundt i senga når man sover. At man blir mye svett om natten eller at man våkner mye om natten er andre tegn på at du har søvnapne. Særlig om man har flere av symptomene.
Les også: Bente (41) gikk i mange år uten å vite hva som var galt med henne
Knyttet til alder og vekt
Søvnapné oppstår når man sover fordi musklene i kroppen er slappe, slik at tungen og musklene i svelget faller innover i munnhulen og gjøre passasjen trangere.
– Da blir det turbulens i luftstrømmen og turbulensen forplanter seg i vevet slik at man snorker. Dette vil kunne skape et sug slik at vevet suger seg sammen og man får pustepause, forklarer Bruskeland.
Søvnapné rammer først og fremst overvektige, men kan også ramme normalvektige. Da er det oftest anatomien i kjeve, munn og svelg som er årsaken.
– Slanke og normalvektige kan også rammes, men når man legger på seg får man gjerne mer fettvev rundt svelg og nakke og det blir også trangere inne i svelget og i munnhulen, noe som letter kan føre til pustepauser, forklarer Bruskeland.
Forekomsten er høyest blant menn, og risikoen øker med alderen og økende vekt.
– Det klare flertallet av de som rammes er overvektige med nokså høy BMI, men vi har fått flere overraskelser med at normalvektige også har søvnapné, bekrefter Gunn Marit Traaen ved Oslo Universitetsykehus (OUS).
Hun er øre-nese-hals-spesialist og har sammen med kollegaer fra St. Olavs Hospital, Rikshospitalet og Lovisenberg sykehus forsket på sammenhengen mellom hjerteflimmer og søvnapné.
Fakta om søvnapné
Søvnapné er hyppige pustestans mens man sover. Pustestansen må ha en viss varighet og hyppighet for at man skal kunne kalle det søvnapné.
Det finnes to typer søvnapné. Sentral søvnapné er den mest sjeldne typen, og man finner den oftest hos personer som har gjennomgått hjerneslag eller som har kronisk hjertesvikt.
Den andre typen, obstruktiv søvnapné, er derimot relativt vanlig.
Søvnapné behandles gjerne med en pustemaskin som kalles CPAP hos voksne, eller operasjon av mandlene hos barn. Menn har oftere søvnapné enn kvinner, og overvektige oftere enn normalvektige.
Tretthet og konsentrasjonsvansker er vanlige problemer for personer som sliter med søvnapne.
Man anslår at ca 16 prosent av befolkningen har en mild grad av pusteforstyrrelse under søvn, mens åtte prosent har mer uttalte skader,
Kilder: Helseleksikonet og Store norske leksikon
Mørketall
– I Norge er forekomsten estimert til at 16 prosent av befolkningen har fra mild søvnapné og oppover. Moderat eller alvorlig er det estimert til 8 prosent, forteller Traaen.
Trolig lever mange med sykdommen uten å vite det.
Flere studier har vist at det er en sammenheng mellom pusteforstyrrelser under søvn og hjerte-og karsykdommer.
I et forskningsprosjekt ledet av professor Lars Gullestad, screenet Traaen og medarbeidere nesten 600 flimmerpasienter, og fant ut at 42 prosent av disse pasientene hadde moderat til alvorlig søvnapné. Hele 83 prosent hadde søvnapné dersom man tok med også de med mild grad.
– De fleste av disse hadde ikke symptomer som søvnighet eller trøtthet, og ante ikke at de hadde søvnapné.
At så mange av disse pasientene hadde søvnapné uten å vite det, kan tyde på at det er store mørketall blant pasienter også generelt i befolkningen, mener Traaen.
Les også: Hildegunn (59) fridde da Jannicke (54) fikk diagnosen
Økt risiko for hjertesykdom
Hun oppfordrer derfor folk med symptomer til å oppsøke fastlegen sin og spørre om det er grunnlag for henvisning til spesialist.
– Hvis man er søvnig på dagtid og ikke skjønner hvorfor, bør man ta seg en tur til fastlegen. Det kan være greit å få gjort en søvnregistrering. Da trenger man henvisning til ØNH-lege. På sykehus kan det være opp mot et år ventetid, men hos private klinikker kan det være kortere ventetid. Da kan man få med registreringsenheten hjem og sove med den hjemme i egen seng, forteller Traaen.
– Det er en signifikant risiko for hjerte og karsykdommer hvis du har en alvorlig grad av søvnapné som ikke blir behandlet. Risikoen for slag og hjerteinfarkt øker, fordi hjertet må jobbe mye hardere for å pumpe blodet rundt i kroppen, sier Bruskeland.
Lider man av søvnapné øker dessuten også faren for arbeidsulykker, eller ulykker bak rattet, fordi man ikke får nok søvn om natten.
Ofte knyttet til vekt
Bruskeland forteller at forekomsten er høyest blant kvinner etter overgangsalder og blant overvektige menn mellom femti og seksti år, men menn og kvinner opplever ofte symptomene ulikt.
Menn plages gjerne av symptomer som munntørrhet, hodepine og trøtthet. Kvinner kan oppfatter ofte symptomene annerledes, og kan i større grad tro de er utbrent.
– Noen kvinnelige pasienter har trodd at de var deprimerte, men så har vi avdekket at de egentlig har søvnapné, forteller sykepleier Østberg.
Anna Robshamn opplevde at smerter i ledd forsvant etter at hun begynte med behandling. Bruskeland forteller at han har hørt om lignende erfaringer fra andre pasienter.
– Vi opplever at kvinner merker dette bedre enn menn. Vi har flere tilfeller med kvinner som har slitt med stiv nakke og skuldersmerter som har blitt bedre etter CPAP bruk, sier han.
Les også: ALS: Dette er de første symptomene
Må utredes
Dersom man skal utredes for søvnapné, må man sove med en registreringsenhet festet på brystet mens man sover. Denne har også en nesekanyle som registrerer pusten om natten.
– En slik måling vil kvantifisere alvorlighetsgraden og fastslå om du trenger behandling eller ikke. Dette påvirkes også av førerkort-bestemmelsene. Har du en alvorlig grad, så kan du miste kjøretillatelsen midlertidig, forteller Bruskeland.
Rammede pasienter blir som oftest behandlet med pustemaskinen CPAP. De må sa sove med en maske som er koblet til maskinen om natten.
– CPAP-apparatene brukes om natta. Det er en avansert kompressor som blåser vanlig luft inn i svelget gjennom en maske. Lufttrykket holder svelget åpent slik at man puster normalt, og trykket endrer seg i løpet av natta. Hvis den merker du ikke puster, så vil lufttrykket økes slik at du ikke får påfølgende pustepauser.
Dette kan være uvant i starten, men de fleste blir raskt vant til sin nye «sengevenn», som må følge med de hvor enn de reiser.
– Enkelte synes det er et lite nederlag å måtte sove med en slikt apparat. Men når de merker effekten av behandlingen er det verdt det. Noen synes heller ikke det er så stas å dra rundt med den på reiser, men nå er det heldigvis kommet små reise-CPAP-er som man kan bruke, forklarer Bruskeland.
CPAP-apparatet dekkes av det offentlige.
Les også: Dette kan hjelpe mot snorking
Apnéskinne
Et alternativ til pustemaskinen er å sove med en søvnapnéskinne i munnen. Denne skinnen tilpasses av en tannlege og støpes etter pasientens tenner, og gjør at underkjeven skyves frem om natten når man sover, slik at luftveiene holdes åpne.
– En skinne er et godt alternativ. Noen elsker CPAP, mens andre får ikke til å bruke det i det hele tatt. Da er skinne et alternativ. Det krever en flink tannlege, og koster en del penger. Nå er det imidlertid blitt slik at man får dette refundert om man ikke ønsker å bruke CPAP. Har du mild og moderat grad av søvnapné kan skinne være et godt alternativ, forteller Traaen ved OUS.
Man kan ikke få bukt med søvnapné gjennom kirurgiske inngrep, men kirurgiske inngrep i nesen og neseskillevegg kan i noen tilfeller være nødvendig for å lette behandlingen med CPAP, forklarer Bruskeland.
– I enkelte tilfeller kan kirurgisk behandling være nyttig. Men det er viktig å huske på at de aller fleste pasienter vil ha mye å hente på livsstilsendringer som vektreduksjon, regelmessig mosjon og et sunnere kosthold. Dette vil i tillegg til å redusere antall pustestopper også føre til generelt bedre helse, langt lavere risiko for andre livsstilssykdommer, som diabetes mellitus type 2, samt betydelig økning i livskvalitet, fastslår Traaen.
Denne saken ble første gang publisert 04/02 2020, og er republisert 02.06.2022
Snorking
Snorking forekommer ved dyp søvn, når musklene i kroppen, inkludert svelget, blir så slappe at bløtvevet starter å vibrere. Snorking er såpass vanlig at det regnes som et normalfenomen.
Trangt svelg eller trang nese er antatt som vanligste årsak til snorking. Snorkelyden dannes som regel ved vibrasjoner i bløtvevet i den bakre delen av ganen, den bløte ganen (inkluderer drøvelen).
Store mandler, stor tunge, og/eller stor drøvel kan være årsaker til snorking.
Skjev nesevegg, polypper, og for store mengder bløtvev i den bakre åpningen av nesen er også mulige årsaker.
Overvekt blir ansett som en meget viktig faktor når man vurderer snorking. Økt halsomkrets grunnet overvekt kan føre til at luftveiene blir trykket sammen.
Kilde: Helseleksikonet
Denne saken ble første gang publisert 02/06 2022, og sist oppdatert 21/09 2022.
