als:
Slanke mennesker er mer utsatt for ALS
Antall ALS-dødsfall har doblet seg siden 50-tallet.
Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en uhelbredelig sykdom som fører til muskelsvinn, fordi nervecellene som sender signaler fra hjernen til musklene blir ødelagte.
Førligheten i kroppen brytes gradvis ned og man havner etter hvert i rullestol.
Tilstanden er sjelden, men man anslår at 150 nordmenn får diagnosen hvert år.
Ettersom de aller fleste dør i løpet av to til tre år er det likevel bare 300-400 som til enhver tid lever med sykdommen.
Les også: Dette er de første symptomene på ALS
ALS-lege Ola Nakken ved Akershus universitetssykehus har nylig fullført sin doktorgradsavhandling der han har sett på trender med forekomsten av ALS i Norge og mulige risikofaktorer.
Studien har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og ble publisert og omtalt på lederplass i det anerkjente tidsskriftet Neurology.
Én generasjon utpekte seg
Ved å slå sammen tallmateriale fra Pasientregisteret, Reseptregisteret og Dødsårsaksregisteret, kunne han fastslå at det har vært en jevn økning i ALS-tilfeller de siste 70-årene, skriver Forskning.no.
I 1951 døde 1,3 personer per 100.000 innbyggere av ALS. Tall fra perioden 2010 til 2015 viser at dødstallet nå var steget til 2,7 per 100.000, altså mer enn en dobling.
Nakken forteller at noe av årsaken til dette er at helsevesenet har blitt flinkere til å avdekke sykdommen.
– Men med statistiske verktøy kan vi med ganske stor trygghet si at det ikke bare handler om det, sier Nakken til klikk.no.
Studien hans indikerer at ulike miljøfaktorer kan spille inn, ettersom enkelte generasjoner ser ut til å være mer utsatte enn andre.
– Tallene viser at de som er født på starten av 1900-tallet og frem til 1935 hadde en høyere risko for å utvikle ALS. Dette kan ha sammenheng med at man på denne tiden røykte mye, men dette vet vi ikke sikkert, sier nakken.
Fakta om ALS
Det fulle navnet er Amyotrofisk Lateral Sklerose
- Sjelden sykdom som fører til muskelsvinn fordi nervecellene som sender signaler fra hjernen til musklene blir gradvis svekket og så ødelagte
- De første symptomene er svekkelse i en arm eller bein, at musklene blir stive, eller utydelig tale
- Dette vil etter hvert påvirke mulighetene til å gå, bruke hendene, tygge og svelge mat
- Det kan også bli vanskelig å puste
- Dette tapet av nerveceller rammer både hjernen, hjernestammen og ryggmargen.
- Årsakene til ALS er ukjente, men sykdommen kan være arvelig
- Evnen til å huske, tenke og forstå blir ikke rammet. Det samme gjelder sansene, som syn, hørsel, lukt, smak eller evnen til å føle berøring
Dette kan også forklare hvorfor noe flere kvinner ser ut til å rammes av ALS nå enn tidligere sammenlignet med menn, ettersom røyking lenge var langt vanligere blant menn enn kvinner, forteller han.
Les også: Henriette som fikk påvist ALS som 37-åring
Høy vekt = lavere ALS-risiko
Det neste funnet i studien de gjorde går "mot strømmen" hva vanlige risikofaktorer for sykdom angår.
En høy kroppsmasseindeks (KMI) ser ut til å beskytte mot sykdommen.
– Vi fant at det var en ganske sikker sammenheng mellom at et par ekstra kilo vekt gir en betydelig mindre risiko for å utvikle ALS senere, sier Nakken.
For å komme frem til dette analyserte han datamaterialet fra den store skjermbildeundersøkelsen på 60- og 70-tallet der helsemyndighetene reiste rundt og veide og målte flere millioner nordmenn.
– Altså motsatt enn for eksempel hjerte- og karsykdommer, der høy vekt øker risikoen for å bli rammet. Man har også sett at de som driver med høy fysisk aktivitet, ser ut til å være mer disponert for sykdommen, forteller han.
Nakken er usikker på hvorfor det er slik, men spekulerer i at cellene som blir ødelagt av ALS-sykdommen er sårbare for stress og lav energitilførsel. Dermed kan økte fettreserver tenkes å gi en beskyttende effekt.
– Generasjonene født etter 1935 er noe mindre utsatt – og det kan jo være knyttet til at man har fått en annen livsstil og generelt økt vekt i befolkningen, men dette blir spekulasjoner, sier han.
Les også: Vivian ble rammet av ALS etter fødselen
Uhelbredelig
ALS er en uhelbredelig sykdom og medisiner som bremser utviklingen av sykdommen har vist seg å være lite effektive.
Medisinen Riluzol er den medisinen som brukes mest i dag, de aller fleste med ALS bruker denne. Den bremser forverringen og forlenger livet med cirka ti prosent.
De aller fleste som er rammet, dør i løpet av tre år, men ti prosent lever i åtte år.
Stort sett så er de som rammes over 60, men sykdommen kan ramme alle. Menn er rundt 30 prosent mer utsatt enn kvinner, forteller Nakken.
Han forteller videre at det fortsatt er en lang vei å gå for å finne noen kur mot sykdommen.
Unntaket er i de tilfellene der man med sikkerhet kan si at det er genetiske årsaker til ALS.
– Nå har man kommet langt i å utvikle medisiner som kan bremse sykdommen betydelig hos disse pasientene, men det er bare ti prosent som har en slik genfeil, sier han.