Rygg- og nakkesmerter
Sjekk om du har riktig madrass
Her er ekspertenes ti råd.
Ekspertene:
Hans-Jørgen Sørensen har jobbet med muskel- og skjelettlidelser som kiropraktor i over 20 år. Han er innehaver og daglig leder av Kiropraktisk Center i Moss. Sørensen har vært involvert i madrassprodusent Ekornes sin utvikling av en ny madrasstype for noen år siden.
Ole H. Myhre er fysioterapeut og har vært ansatt som produktutvikler hos Jensen Møbler as i 22 år. Han er rektor og faglig ansvarlig for Jensenskolen, som gir todagers opplæring for selgere i sengeavdelinger.
Harald Fagereng er daglig leder ved Sengemakeriet og Duxiana i Tønsberg. Han etablerte denne spesialbutikk i 1980.
Kjersti Storheim er fysioterapeut og forsker tilknyttet Oslo Universitetssykehus Ullevål og Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser, Formi.
Hvis du ikke har en kostbar spesialmadrass med ekstra lang levetid, kan du regne med at madrassen din er utslitt etter ti-tolv års bruk.
Og gammel eller feil madrass kan føre til smerter i rygg og nakke.
Ligner på hengekøyer
Mange nordmenn drøyer likevel madrassbyttet mye lengre enn madrassenes egentlige levetid.
- Det er sjokkerende å se hvor vondt folk ligger om natten. Enkelte ligger på samme madrass i 20 år, og madrassene er så slitte at de ser ut som hengekøyer. Jeg har til og med sett stålfjærene stikke opp, forteller daglig leder Harald Fagereng ved Sengemakeriet i Tønsberg.
Han har over 30 års fartstid som madrasselger og tar ofte hånd om gamle madrasser når kunder kjøper nytt.
Sjekk med håndflaten
Det er ikke alltid like lett å se med det blotte øyet at madrassen er utslitt. Men du kan kjenne det med håndflaten.
- Fjern overmadrassen først. Ved å føre hånden over hovedmadrassen, kan du kjenne om det er nedsøkk i sonene for hofter og skuldre, hvor belastningen er størst. På vanlige fjærmadrasser begynner ofte fjærene å "sette seg" i disse sonene etter ti-tolv år. Nedsøkk på tre centimeter er tegn på slitasje, opplyser Fagereng.
Vond madrass - vond rygg
Noen ganger er det ryggen som sier ifra om at du ligger på feil eller utslitt underlag.
Kiropraktor Hans-Jørgen Sørensen i Moss behandler mange pasienter som sliter med ryggsmerter, morgenstivhet og dårlig søvn.
- Særlig i hofte- og skulderregionen kan man få smerter og lokale betennelsesreaksjoner på grunn av dårlig underlag. Det kan skyldes både for hard og for myk madrass. Hovedregelen er at jo tyngre man er i kroppen, desto større trykk ned i fjærene og tilsvarende trykk tilbake mot kroppen. Til en mann på over 100 kilo vil jeg derfor anbefale posefjærer som gir ulik belastning, i stedet for enkle springfjærer, sier Sørensen.
Skadelig mageleie
Sovestilling kan være en annen smertetrigger, og mest utsatt er de som sover på magen. Både madrasselgere og ryggbehandlere advarer mot mageleie.
- Jeg kan ikke få understreket sterkt nok hvor uheldig mageleie er for nakke, skuldre og rygg. De som har sovet på magen i mange år kan få både korsryggplager og nakkeproblemer. For å bryte denne søvnvanen har jeg fått flere pasienter til å sy tennisballer på fremsiden av nattøyet, slik at de ikke snur seg over på magen i løpet av natten, forteller Sørensen.
Hardt gir mageleie
Ifølge madrassforhandler Fagereng ender mange kvinner opp som mageliggere fordi madrassen de ligger på er for hard.
- Særlig de med brede hofter og svai rygg har en tendens til å snu seg på magen. De får vondt i ryggen av for hardt underlag, sier Fagereng.
Ved stor tyngdeforskjell mellom par, anbefaler han ulik madrassfasthet eller fjærtyper som utligner vektforskjeller.
- Velg gjerne felles overmadrass, men ikke felles hovedmadrass, sier han.
Prikken over i-en
Ekspertenes ti beste tips når du må ut på madrassjakt:
1. Gjør godt forarbeid. Sett deg inn i hvilke madrasstyper som fins på markedet før du tar runden i butikkene. På nettet kan du finne ulike madrasstester.
2. Lær deg forskjellen på ulike madrasstyper som rammemadrass, kontinentalmadrass, vendbar madrass og regulerbar madrass (motorseng).
3. Se deg i speilet. Hvordan er vektfordelingen på kroppen din, og hvor høy og tung er du? Tyngdepunkt og kroppsfasong har betydning for madrassfasthet og madrasstype. Jo tyngre du er, desto fastere madrass.
4. Bruk tid. Ikke vær flau over at du må prøveligge madrasser i butikken. IKEA har hele 90 dagers returrett på mange av sine madrasser dersom du ikke er fornøyd, men ikke alle madrassforhandlere lar deg omgjøre kjøpet hvis du har bommet på madrassfastheten.
5. Vær to. Ta med deg en "ryggobservatør" som kan se om du ligger riktig i madrassen: I sideleie skal ryggsøylen din være rett, noe som forutsetter at hofter og skuldre ligger akkurat passe langt ned i madrassen.
6. En god madrass skal ha en myk overflate med en fast kjerne. Prøv ulike madrasser og liggestillinger: Har korsryggen støtte i ryggleie, og midjen nok støtte i sideleie? Får skuldrene nok avlastning?
7. Lengden teller. Madrassen bør være 15-20 cm lengre enn høyden din. Er du over 1,85 meter, kan du gjerne gå opp til 2.10 meters seng.
8. Velg todelt. Kvinner og menn trenger ulik madrassfasthet på grunn av ulik fasong og vekt. Med mindre dere kjøper madrass med progressive fjærer som utligner vektforskjellen, er det best å kjøpe todelte madrasser i dobbeltsengen.
9. Du er eksperten. La deg ikke forlede av overivrige madrasselgere. Det er din rygg som kjenner om madrassen er riktig.
10. Madrassene du tester i butikk vil alltid kjennes mykere enn den du får levert hjemme. Akkurat som nye sko må gås inn, må madrasser ligges inn. Det kan ta to måneder før madrassen og kjennes god.
Kilder: Fysioterapeut Ole Myhre, kiropraktor Hans-Jørgen Sørensen og madrassforhandler Harald Fagereng.
Overmadrassen er et særnorsk fenomen som blir lite brukt i andre land. Fra å være et rent hygieneprodukt som skulle forlenge hovedmadrassens levetid, er dagens overmadrasser blitt både tykkere, mer trykkavlastende og dyrere.
- Overmadrassen er prikken over i-en og bør være tilpasset den fastheten du har på hovedmadrassen. Og hvis hovedmadrassen er utslitt, hjelper det ikke å kjøpe ny overmadrass, sier Fagereng.
Overmadrasser har dessuten kortere levetid enn hovedmadrasser, og bør kasseres etter fem til sju år, litt avhengig av kvalitet. Hvis overmadrassen din er slamsete eller endrer farge fra hvit til gul, er dette typiske alderdomstegn.
God madrass - god søvn
Mange voksne snur seg ofte i løpet av natten, og mange har problemer med å sove godt.
Fysioterapeut Ole H. Myhre har vært ansatt hos Jensen Møbler i 22 år og mener det bare finnes én god, medisinsk forklaring på hvorfor vi mennesker snur oss i søvne: Vi ligger ikke godt.
- Selv om det er normalt å bytte stilling, vil jeg hevde at vond madrass og liggestilling gjør at man stadig endrer sovestilling, og dermed får avbrudd i den dype søvnen. I en god madrass, som gir riktig avlastning og støtte, vil man kunne ligge i en og samme sovestilling hele natten, uten å være stiv om morgenen. Hvis du ikke kjenner trykk noe sted, har du en bra madrass som gir god søvnkvalitet, sier Myhre.
Han mener at en god hodepute med riktig høyde også har stor betydning for søvn og smerter. En god madrass blir dessuten stadig viktigere med alderen.
- Jo eldre og stivere i kroppen, desto mer følsomme blir vi for underlaget om natten. Men også unge rygger trenger gode underlag om nettene, påpeker han.
- Når barn nærmer seg puberteten, bør de ligge på en god fjærmadrass. Da utvikler kroppen seg fra barn til voksen, og kravet til en god seng øker.
For kort dyne kan være en annen grunn til ryggsmerter.
Lite forskning
Det er gjort lite forskning på forholdet mellom hvilken madrass man bruker og eventuelle ryggsmerter.
- Forskningsmiljøene har nok ikke prioritert dette, til tross for at det er noe mange pasienter er opptatt av. Tradisjonene er sterkere på å undersøke effekten av ulike behandlinger man gir i helsevesenet. Madrasser inngår ikke i det, sier Kjersti Storheim, fysioterapeut og forsker tilknyttet Oslo Universitetssykehus Ullevål og Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser, Formi.
Hun tror også det kan ha sammenheng med at denne typen forskning er forbundet med kommersialisering.
- Forskning man får penger til fra offentlige finansieringskilder skal være fri og uavhengig, så om man knytter seg opp til et firma for å undersøke ulike typer madrasser kan det være vanskelig å få finansiert prosjektet, tror Storheim.
Hun tror også at det kan være vanskelig å få publisert industrifinansierte prosjekter i vitenskapelige tidsskrifter.
Stole på landets madrasselgere
- Noen studier finnes, blant annet en spansk studie av Kovacs som fant at medium hard madrass var bedre enn hard, og dermed utfordret myten om at hard madrass er bra for ryggpasienter. Men det er sikkert mange varianter av medium madrass, i tillegg til ulike overmadrasser som skal ha ulike effekter og kvaliteter. Siden det er mye reklame for ulike madrasser er det vanskelig å vite hva det er hold i og ikke, sier Storheim.
Hun mener at siden forskningen er sparsom på dette feltet, er forbrukerne prisgitt madrasselgernes kunnskap.
- Som forsker og fagperson vil jeg anbefale å prøveligge madrassen før kjøp. Siden det ofte dreier seg om store investeringer for den enkelte bør det være mulig å prøve ut madrassen ordentlig. Kanskje du kan få låne den med deg hjem, foreslår Storheim.
Dette kjennetegner en...
... for hard madrass (øverste bilde til høyre):
Hofter og skuldre synker ikke ned i madrassen. Verken midje eller korsrygg får støtte. Hvis noen legger hånden under korsryggen din, vil den gli uhindret gjennom.
... for myk madrass (bildet i midten):
Kroppen synker for langt ned i madrassen, og du blir liggende som i en hengekøye. Ryggraden får bøyd form.
... riktig madrass (nederste bilde):
Madrassen gir jevn støtte og avlastning, og i ryggleie er det akkurat nok plass til å få håndflaten inn. Når du ligger på siden, skal underlaget gi såpass etter at hofter og skuldre synker ned, mens ryggens kurvatur forblir rett.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Spile-bh reduserer muskelkraften
Sjekk om du skifter sengetøy ofte nok