Restless legs syndrome
Dette hjelper mot urolige bein
En av ti lider av dette plagsomme syndromet.
Kribling i bena kan enhver ha til tider, men så mange som én av ti plages så mye av urolige ben at det går ut over nattesøvnen.
Urolige ben, også kalt restless legs syndrome, er en intens kriblende følelse i føtter og legger.
Mange beskriver det som å ha en maurtue i hvert ben. Noen opplever også stikking og kløe.
Rastløsheten oppstår ofte om natten, eller når man sitter lenge i ro. Det eneste som hjelper er å bevege seg, og mange skritter rundt på soverommet om natten og er stuptrøtte neste dag.
Får søvnvansker
- Det er påvist at hele 94 prosent av pasientene med rastløse bein lider har søvnvansker, og omtrent 80 prosent har periodiske, gjentatte og ufrivillige benbevegelser mens de sover, sier nevrolog og klinikkleder Einar Kinge ved Sandvika Nevrosenter.
Dette er rastløse ben
Rastløse ben kalles også restless legs syndrome (RLS).
Symptomer på rastløse ben ble beskrevet allerede i 1672 av en engelsk lege.
Det var en svensk nevrolog og kirurg, Karl A. Ekbom, som ga sykdommen navnet restless legs syndrome i 1945.
Nevrologen mener rastløse ben kan være en betydelig årsak til søvnproblemer, som igjen også kan føre til konsentrasjonsvansker og depresjon.
- Når man oppsøker lege på grunn av søvnproblemer, tenker mange leger at problemene har psykiske årsaker, men det er viktig å huske på at det finnes mange ikke-psykiske årsaker til søvnproblemer også. Rastløse ben er en av de vanligste, forteller Kinge.
Primær og sekundær form
Dette blir bekreftet av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. ved Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer.
Han opplyser at tilstanden finnes i to ulike varianter.
- Rastløse ben finnes i primær og sekundær form. Primær form betyr at årsaken er ukjent. Sekundær form betyr at tilstanden kan settes i sammenheng med en årsak, for eksempel nyresykdom, jernmangel, graviditet, skader på nervesystemet, revmatiske sykdommer, medisinbruk eller røyking, sier Bjorvatn.
Ukjent årsak
Råd mot rastløse ben
1. Mange opplever at tilskudd med magnesium hjelper. Dette er imidlertid ikke dokumentert.
2. Mange har også nytte av støttestrømper som bedrer blodsirkulasjonen.
3. Flere hevder også at røykeslutt bedrer kriblingen i bena.
4. Vil du prøve et kjerringråd ved kribling i armer og ben, kan du prøve å spise fem einerbær. Bærene tygges eller svelges hele. Dette har imidlertid ingen dokumentert effekt. Merk at gravide og personer med svakhet i nyrene ikke skal spise einerbær.
5. Enkelte medisiner mot psykiske sykdommer (gjelder ikke «lykkepiller») og kvalmestillende midler kan forårsake rastløse ben. I så fall bør du bytte medisiner. Snakk med legen din!
6. Økt fysisk aktivitet om dagen skal imidlertid ikke ha noen effekt på rastløse ben.
Hva urolige ben skyldes, er man ikke sikker på.
- Rastløse ben er en kronisk tilstand som kan gi større eller mindre plager i perioder. Det er ingen som er helt sikre på årsaken til tilstanden. Forskning viser imidlertid at kommunikasjonen mellom hjerneceller som har kontakt via signalstoffet dopamin, ikke virker så godt som den skal. Med andre ord: Det har en nevrologisk årsak, sier Kinge.
Arvelig tilstand
Man vet også at tilstanden ofte er arvelig. Mellom 40-50 prosent av dem med rastløse ben, har andre i familien med lignende symptomer.
- Det er funnet høy grad av arvelighet når det gjelder rastløse ben, særlig blant personer som får det tidlig i livet. Hos en tredjedel begynner plagene før 20-årsalderen, sier han.
Slik stilles diagnosen for restless legs syndrome:
Diagnosen rastløse ben, eller restless legs, stilles i følge Kinge ut fra fire symptomer:
1. Trang til å bevege bena (og eventuelt armene) på grunn av ubehagelig kribling.
2. Den ubehagelige kriblingen oppstår når man hviler eller skal sove.
3. Kriblingen lindres helt eller delvis av bevegelse, for eksempel hvis man går eller strekker på seg.
4. Kriblingen er hovedsakelig til stede om kvelden og natten, og ikke tidlig på dagen.
Flest kvinner
Flere kvinner enn menn rammes av rastløse ben. En gruppe tyske forskere gjorde en befolkningsbasert studie der de intervjuet og undersøkte 4310 personer mellom 20 og 79 år. Det viste seg at ca. én av 10 av deltagerne var plaget av urolige ben, og at fenomenet var mest utbredt blant de eldre.
Kvinnene var dobbelt så utsatte for lidelsen som menn, og da i særlig grad kvinner som hadde født.
Funnene tyder også på at jo flere barn en kvinne har født, desto mer sannsynlig er det at hun plages av urolige ben.
Vi har også en norsk undersøkelse fra 2005, der man fant ut at hele 14 prosent den gang hadde symptomer på rastløse ben.
Jern- og folattilskudd
Enkelte mangeltilstander og sykdommer kan forårsake rastløse ben. Her er mangel på jern vanligst.
- Rastløse ben kan ha sammenheng med for lite jern i blodet, ettersom jerninnholdet påvirker produksjonen av dopamin. Dopaminnivåene er lavest om kvelden og natten, og det er gjerne da rastløsheten i bena oppstår, sier Kinge.
Mange kvinner har lave jerndepoter og rastløse ben under svangerskapet. Da er det lurt å ta tilskudd. Det er også påvist en sammenheng mellom rastløse ben og lavt innhold av folat i blodet. Blant annet derfor anbefales alle som er gravide, eller planlegger å bli gravide, å ta folattilskudd.
Verre ved stress
Andre tilstander som kan gi rastløse ben er nyresvikt, diabetes, nevropati (nervesykdom) og leddgikt. Når disse tilstandene behandles, bedres også plagene.
- Kriblingen kan også skyldes betennelse eller trykk på nervefibre. Vanndrivende tabletter og medisiner mot allergi eller sinnslidelser, kan forårsake rastløse ben. Mange føler at tilstanden forverres ved stress, sier nevrologen.
Kutt ned på kaffen
Når du plages av rastløse ben, kan det være lurt å eliminere bort alt annet som kan forstyrre nattesøvnen, for eksempel hard trening og kaffe. Hjelper ikke dette, bør du oppsøke fastlegen og få henvisning til nevrolog.
Mange får god hjelp av medisiner.
- Det har lenge eksistert medisiner som hjelper hjerneceller til «å snakke bedre sammen», såkalt dopaminerge preparater. Dette er medisiner som brukes ved Parkinsons sykdom, men da i mye større doser. Slike medisiner brukes mot rastløse ben med god effekt. Dopamininnholdet hjelper hjernecellene til å kommunisere bedre, slik at kriblingen ikke oppstår, forklarer Kinge.