Leve med tvangshandlinger (OCD)
Heidi dusjer i flere timer hver dag
Hvis ikke føler hun seg skitten.
- Første gangen jeg merket at det var noe rart, var jeg syv år gammel.
Heidi Blum-Gjerdings (32) sitter i sofaen. Hun er blid og kvikk, lykkelig gift med Steffen (31), og sammen har de Andreas (7), en herlig gutt som har begynt i andre klasse. Likevel kjemper Heidi en kamp som de fleste ikke forstår, en kamp som ødelegger mye av livsgleden.
- Alle barn har en form for tvang i utvikling når de er små, men det pleier å gå over. Med meg begynte det med at jeg følte meg skitten etter at jeg hadde holdt på med blyant og viskelær på skolen. Når jeg kom hjem følte jeg at jeg måtte vaske meg mye, forteller hun til ukebladet Hjemmet.
Heidi forsto ikke da at dette var starten på noe som utviklet seg til å bli en unormal tilværelse.
Vasketrang
Da hun kom i puberteten, dusjet hun lenge og vasket rommet sitt hver dag. Alt var et ritual, og hun telte til tre hver gang hun skyllet kluten. Ble noe feil måtte hun begynne på nytt. Til og med plankene rundt køyesengen, stigen, dørkarmen og håndtak ble vasket.
- Jeg forsto at det ikke var vanlig, men på den tiden var ikke tvangstanker kjent. Ingen visste hva man skulle gjøre med det, sier hun.
- Jeg badet i flere timer hver dag og skiftet håndkle hele tiden – opptil 20 ganger daglig. Moren min ble veldig frustrert og forsøkte å lure meg ved å henge opp de våte håndklærne for å slippe så mye klesvask. Men jeg merket det, og forklarte om mine bekymringer, uten at det hjalp. Jeg var jo redd for å føle meg skitten. Faren min ble sint. Jeg badet jo lenger enn det var lov i borettslaget, og han var bekymret for at naboene ville klage.
Ferieturene var heller ikke enkle. Camping med utedo var vanskelig for den overrenslige jenta. Heidi hoppet i iskalde elver for å vaske seg, og endte ofte opp med å bli syk.
- Selv om det var godt for meg å dra på ferie, ble det mye krangling på grunn av problemene mine. Jeg drev med selvtortur. Det var ikke slik at jeg trodde noe galt ville skje om jeg ikke vasket meg. Jeg bare følte meg skitten.
OCD
Heidi kjempet videre. Hun fant kjærligheten i russetiden i 2002, og ble senere faglært kokk. Men med sine 152 cm, syntes hun det var tungt å røre i grytene, og hun fikk mye smerter i bena av å stå hele dagen. I 2007 kom Heidi til sin første psykolog.
– Jeg var sykemeldt fra jobb på grunn av smerter, og så ble jeg videresendt til psykolog for utredning. Konklusjonen var tvangslidelse – obsessive-compulsive disorder (OCD). Psykologen var dyktig og satte i gang et program for å hjelpe meg.
Det ble prøvd eksponering med responsprevensjon, som innebærer å utsette seg for noe man frykter. Men Heidi responderte ikke på behandlingen. Tvangshandlingene gikk ikke bort.
Gjennom et program på TV3 hørte hun om Østmarka, en psykiatrisk avdeling ved St. Olavs sykehus i Trondheim. Ventetiden var lang, og først etter ni måneder kom hun inn sommeren 2014.
Tvangslidelser (OCD)
- Vi vet ikke sikkert hvor mange som er rammet av en tvangslidelse. Anslaget er 1–3 prosent av befolkningen.
- Lidelsen kan oppstå i barneårene, men debuterer oftest i tidlig voksen alder.
- OCD kan også ramme senere i livet.
- Følelse av skam og lite kunnskap om lidelsen, medfører ofte at en bruker mye krefter på å holde den skjult. Dette er noe av årsaken til at mange lever med plagene i årevis, uten å søke hjelp.
Kilde: ananke.no
Artikkelen fortsetter under bildet.
På Østmarka fikk hun kun dusje i 20 minutter. Om hun ikke var ferdig, måtte hun gå med såperestene til neste dag.
Men heller ikke der ble hun «helbredet». I stedet ble hun fortalt at hun hadde konsentrasjonsvansker, og hun ble henvist til nevropsykolog for videre utredning.
- Jeg klarte å gjennomføre eksponeringen, men lidelsen ga ikke slipp. Noe i meg holdt fast i tvangen.
Nevropsykologen konstaterte at hun oppførte seg som en med ADD (oppmerksomhetsforstyrrelse), bare uten å ha fått diagnosen.
Avlyser avtaler
Heidi har enda ikke klart å bli fri for tvangshandlingene, men hun har et håp om å bli bedre.
For henne er OCD en plagsom lidelse. Hun får ikke stabilitet i hverdagen og klarer ikke holde på en jobb. Hun vet aldri om de neste ukene vil bringe gode eller dårlige dager.
- Jeg avlyser avtaler fordi jeg sitter i badekaret altfor lenge. Jeg sitter der og teller, som et slags ritual, for å ha kontroll på situasjonen. Fire timer er ikke uvanlig. En gang satt jeg i 18 timer. Det må være rekord. Etterpå er jeg helt utslitt.
Alt dette gjør at familie og venner blir fjernere. Du vet ikke om de klarer å takle deg og din situasjon. Jeg unngår å dra på besøk, fordi jeg er redd for å bli skitten. Hvis jeg ikke har energi til å dusje når jeg kommer hjem fra noen, blir jeg redd, nervøs og stresset. Etter et bad kan jeg slappe av litt fra tvangen.
Andre plager følger i kjølvannet av all tiden i vann. Heidi sliter med hudplager og kløe, har smerter fordi hun er anspent, og mister mye livsglede.
Visste du at ...
- ... angsten ikke er farlig?
- ... de fleste trenger behandling, det er en lidelse som sjelden går over av seg selv?
- ... det å ha hatt OCD lenge, ikke betyr at man ikke kan bli helt frisk?
- ... det er normalt å bli sliten og oppgitt, også for pårørende?
- ... det er bra å leve mest mulig normalt i familien, og ikke la seg styre av en persons tvangstanker?
- ... det er like mange menn som kvinner som får lidelsen?
- ... tvangsritualer foregår på det tankemessige og synlige plan for å dempe angst, og at tvangstanker dukker opp i hodet selv om man ikke ønsker at de skal være der?
- ... det er lurt å følge en behandlingsplan for eksponering – og ikke utsette til man har lyst?
- ... Norge kanskje er det landet i verden med størst satsing på effektiv OCD-behandling?
Kilde: Ananke.no , Norsk OCD-forening
- Steffen er veldig forståelsesfull. Han skjønner at jeg har det vanskelig. Vi har vært sammen i 14 år nå. Til Andreas forteller jeg at mamma bader mye, og at det er en sykdom. Han klapper i hendene om jeg klarer å dusje på én time. Han vet at da får han mer tid med meg.
- Heidis sykdom kan være veldig varierende i omfang. På samme måte kan min tålmodighet også variere. Det kommer an på i hvilket omfang hennes sykdom er i akkurat da, og hva jeg skulle hatt tid til eller vært med på akkurat da. Men som regel går det bra, og vi stortrives alle tre. En ekstra dose tålmodighet er en liten pris å betale for å leve med mine nærmeste, sier Steffen.
Sønnen får bli skitten
Familien betyr alt for Heidi. Hun vil ikke at Andreas skal bli påvirket av lidelsen hennes. Han får lov å bli skitten og grise med ting. Hun er sammen med ham på hans premisser, blir med ham ut i skogen, leker og spiller spill.
Hun har det alltid bedre om sommeren, når lyset og naturen er terapi i seg selv.
- Jeg aksepterer å være sammen med Andreas uten å måtte vaske meg etterpå. Jeg har satt meg en grense, og den går ut på at man skal la barn være barn. Det er en slags frisone hvor jeg nekter tvangen å sette inn, forklarer hun.
- Det at han leker i sølepytter er bare bra, for da må jeg bare ta i regntøyet selv om det er møkkete. Han får lov til å spise med hendene uten å måtte vaske dem etterpå.
Heidi vet at mange forbinder OCD med skam. Hun har også skjult lidelsen for omverdenen. Men nå har hun tatt steget for å fjerne skammen ved å skrive om det hun opplever på bloggen heidi84blog. Det er ikke lett, men hun føler det er nødvendig fordi psykiske lidelser er så stigmatisert.
– Jeg har stå-på-vilje og gir meg ikke så lett. Jeg følger fremdeles prinsippene jeg lærte på Østmarka, og jeg utfører eksponering hver eneste dag. Det er den eneste måten å bli bedre på. Jeg klarer meg bedre nå, sier Heidi.
I dag tidlig sto hun opp ti over fire for å gjøre seg klar til dette intervjuet. Hun dusjet frem til klokken seks.
– Mitt råd er at man må være tålmodig med noen som har OCD. Man trenger ikke forstå tvangen, men respektere at en annen sliter og har det tøft. Hvis man selv står midt i angsten, så vit at det kan bli bedre. Hvis man står imot, vil angsten gi seg, selv om man ikke tror det, sier hun.
Frisk med behandling
Psykologspesialist Bjarne Hansen jobber i OCD-teamet ved Helse Bergen og Universitetet i Bergen. Han er også kjent fra dokumentarserien Psyk forandring, som ble vist på TV3 i 2012.
- OCD sprer seg til skole, jobb og familieliv. Det er en lidelse som rammer hardt. Mange får det før fylte 18 år, og den biter seg fast, med lite sannsynlighet for å gå over, sier Hansen. Han er prosjektleder for «Nasjonal implementering av behandling for tvangslidelse (OCD)».
- Det er stor forskjell på hverdagstrang, som ikke å tråkke på streker eller ha ubehagelige tanker – og en lidelse. Man kan sammenligne det med en depresjon. Alle kan ha en dårlig dag, være trist, lei seg og sove dårlig, uten at det er en alvorlig depresjon. Forskjellen er varigheten og intensiteten, og når alt virker åpenbart urimelig. Grensene går på funksjonsnivå, at det går utover livet. Det handler ikke om symptomer, men hvor mye tid og krefter det tar, sier Hansen.
Sammen med resten av OCD-teamet ved Helse Bergen, har han utviklet en intensivbehandling for OCD:
«Bli kvitt angsten på fire dager» er en skreddersydd behandling, der pasientene lærer knep og strategier de kan ta med seg tilbake til hverdagen.
Når man har slitt i årevis og ikke fått det til på egen hånd, trenger man hjelp og assistanse. I dag er det 30 spesialiserte team i Norge.
Rundt 350 personer har vært gjennom programmet. 75 prosent er friske seks måneder etter behandlingen, og metoden vant Psykologiforbundets pris «Årets nyvinning» i 2015.
Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.
Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!